Amos 9
1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til søilehodene, så dørtersklene skjelver, og knus dem, så de faller ned over hodet på dem alle! Den siste levning av dem vil jeg drepe med sverdet; ingen av dem skal kunne undfly, ingen av dem komme unda.
Hmaicam taengah angdoe Angraeng to ka hnuk: anih mah, To ah kaom kaminawk boih ih lu nuiah krak hanah thok tung to bop ah; nihcae ih caaknawk to sumsen hoiah ka hum han. Nihcae thung hoi kacawn kami loe loih mak ai, maeto doeh loih mak ai.
2 Om de bryter sig inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer op til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra; (Sheol h7585)
Hell khoek to kathuk akhaw takae o cadoeh, to ahmuen hoiah nihcae to ka naeh han; van ranui khoek to daw o tahang langcadoeh, to ahmuen hoiah nihcae to ka pakhrak tathuk han: (Sheol h7585)
3 om de skjuler sig på Karmels topp, skal jeg lete dem op og hente dem derfra, og om de gjemmer sig for mine øine på havets bunn, skal jeg kalle ormen frem, og den skal bite dem,
karmel mae nuiah nang hawk o tak cadoeh, to ah ka pakrong moe, ka naeh han; nihcae mah ka hmaa hoiah tuipui thung khoek to anghawk o cadoeh, to ah nihcae to patuk hanah, pahui to lok ka paek han.
4 og om de føres i fangenskap av sine fiender, skal jeg der byde sverdet å slå dem ihjel; jeg skal la mitt øie hvile på dem, til det onde og ikke til det gode.
Nihcae loe angmacae misanawk hma ah tamna ah caeh o langlacadoeh, to ah sumsen to lok ka paek moe, ka humsak han. Nihcae nuiah hoihhaih to sah ai ah, sethaih to sak lat hanah nihcae to ka khet parui poe han.
5 Og Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, han rører ved jorden, da smelter den, og alle som bor på den, sørger, og hele jorden hever sig som Nilen og faller som Egyptens elv,
Misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah long to sui naah, tui ah amkaw, a thungah kaom kaminawk boih palungset o; to ah kaom kaminawk loe tuipui baktiah angthawk o ueloe, Izip prae ih tuipui baktiah amsah o tathuk tih.
6 Han har bygget sine høie saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden, han kaller på havets vann og øser dem ut over jorden; Herren er hans navn.
Anih loe van ranui ah ohhaih im kahoih to sak moe, long nuiah ohhaih im to a sak; anih mah tuipui ih tuinawk to kawk moe, long nuiah kraih tathuk, Anih ih ahmin loe Agraeng, tiah oh.
7 Er I mere verd for mig enn etiopernes barn, I Israels barn? sier Herren; har jeg ikke ført Israel op fra Egyptens land og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?
Aw Israel kaminawk, nangcae loe kai hanah Ethiopia kaminawk baktiah na ai maw na oh o? Izip prae thung hoiah Israel zaehoikung loe kai na ai maw? Philistin kaminawk Kaphtor hoiah zaehoikung loe kai na ai maw, Kir hoiah Syria kaminawk zaehoikung doeh kai na ai maw? tiah Angraeng mah thuih.
8 Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren.
Khenah, Angraeng Sithaw ih mik loe kazae siangpahrang ukhaih prae nuiah oh, to ahmuen to long nui hoiah kam rosak boih han; toe Jakob imthung takoh loe kam rosak boih mak ai, tiah Angraeng mah thuih.
9 For se, jeg byder at Israels ætt skal rystes blandt alle folkeslag, likesom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden.
Khenah, lok to ka paek moe, vaizoek pongah na zoek o ih cang baktih toengah, prae kaminawk boih salakah Israel imthung takoh to ka zoek han; toe cang amaeh maeto doeh long ah krah mak ai.
10 For mitt sverd skal de dø alle syndere blandt mitt folk, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller kommer over oss.
Sethaih mah aicae to kae mak ai, sethaih doeh a tongh o mak ai, tiah kathui, kami zae kai ih kaminawk loe sumsen hoiah dueh o boih tih.
11 På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager,
To na niah loe kamtimh tangcae David ih kahni im to ka pathawk moe, kamro hmuennawk to ka pakhraih let han; amrohaih to ka pathawk let moe, canghnii ih baktiah ka sak let han:
12 så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.
to naah ni nihcae mah kanghmat Edom kaminawk hoi Kai ih ahmin hoiah kawk ih Gentelnawk to toep o boih let tih, tiah hae hmuennawk Sahkung Angraeng mah thuih.
13 Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over.
Khenah, Laikok atok kami mah cang aat kami hnukah banghaih atue, misurtui pasaw kami mah aanmu haeh kami hnukah banghaih atue, mae mah misurtui kaluep longsakhaih atue, mae boih ah misurtui longhaih atue to pha tih, tiah Angraeng mah thuih.
14 Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt.
Kaimah ih kami Israelnawk to tamna ohhaih thung hoiah ka hoih let han; nihcae mah kamro vangpuinawk to sah o let ueloe, to ah khosah o let tih. Misur takha to sah o ueloe, misurtui to nae o tih; takhanawk to sah o ueloe, thingthaihnawk to caa o tih.
15 Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
Israel to angmacae prae ah ka thling han, ka paek ih prae thung hoiah nihcae to natuek naah doeh aphongh mak ai boeh, tiah Angraeng na Sithaw mah thuih.
