Amos 5

1 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!

HEAR ye this word which I take up against you, even a lamentation, O house of Israel.

2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.

The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.

3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.

For thus saith the Lord God; The city that went out by a thousand shall leave an hundred, and that which went forth by an hundred shall leave ten, to the house of Israel.

4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!

For thus saith the Lord unto the house of Israel, Seek ye me, and ye shall live:

5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.

But seek not Beth-el, nor enter into Gilgal, and pass not to Beer-sheba: for Gilgal shall surely go into captivity, and Beth-el shall come to nought.

6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!

Seek the Lord, and ye shall live; lest he break out like fire in the house of Joseph, and devour it, and there be none to quench it in Beth-el.

7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!

Ye who turn judgment to wormwood, and leave off righteousness in the earth,

8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!

Seek him that maketh the seven stars and Orion, and turneth the shadow of death into the morning, and maketh the day dark with night: that calleth for the waters of the sea, and poureth them out upon the face of the earth: The Lord is his name:

9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!

That strengtheneth the spoiled against the strong, so that the spoiled shall come against the fortress.

10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.

They hate him that rebuketh in the gate, and they abhor him that speaketh uprightly.

11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.

Forasmuch therefore as your treading is upon the poor, and ye take from him burdens of wheat: ye have built houses of hewn stone, but ye shall not dwell in them; ye have planted pleasant vineyards, but ye shall not drink wine of them.

12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger og bøier retten for de fattige på tinge.

For I know your manifold transgressions and your mighty sins: they afflict the just, they take a bribe, and they turn aside the poor in the gate from their right.

13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.

Therefore the prudent shall keep silence in that time; for it is an evil time.

14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.

Seek good, and not evil, that ye may live: and so the Lord, the God of hosts, shall be with you, as ye have spoken.

15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.

Hate the evil, and love the good, and establish judgment in the gate: it may be that the Lord God of hosts will be gracious unto the remnant of Joseph.

16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!

Therefore the Lord, the God of hosts, the Lord, saith thus; Wailing shall be in all streets; and they shall say in all the highways, Alas! alas! and they shall call the husbandman to mourning, and such as are skilful of lamentation to wailing.

17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.

And in all vineyards shall be wailing: for I will pass through thee, saith the Lord.

18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.

Woe unto you that desire the day of the Lord! to what end is it for you? the day of the Lord is darkness, and not light.

19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.

As if a man did flee from a lion, and a bear met him; or went into the house, and leaned his hand on the wall, and a serpent bit him.

20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.

Shall not the day of the Lord be darkness, and not light? even very dark, and no brightness in it?

21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;

I hate, I despise your feast days, and I will not smell in your solemn assemblies.

22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.

Though ye offer me burnt offerings and your meat offerings, I will not accept them: neither will I regard the peace offerings of your fat beasts.

23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.

Take thou away from me the noise of thy songs; for I will not hear the melody of thy viols.

24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.

But let judgment run down as waters, and righteousness as a mighty stream.

25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?

Have ye offered unto me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?

26 Nei, I bar eders konges telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder.

But ye have borne the tabernacle of your Moloch and Chiun your images, the star of your god, which ye made to yourselves.

27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.

Therefore will I cause you to go into captivity beyond Damascus, saith the Lord, whose name is The God of hosts.