Amos 5
1 Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!
Aw Israel imthung takoh, nangcae qahhaih lok hoi misa haih lok hae tahngai oh:
2 Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.
nongpata kacuem Israel loe amtim boeh, anih loe natuek naah doeh angthawk let mak ai boeh. Anih loe prae thungah pahnawt sut ah oh boeh moe, anih pathawk han kami maeto doeh om ai.
3 For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.
Angraeng Sithaw mah, Vangpui hoiah kami sangto caeh o naah, kami cumvaito ni anghmat tih; Israel imthung takoh cumvaito caeh o naah, kami hato ni anghmat tih, tiah thuih.
4 For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!
Israel imthung takoh khaeah Angraeng mah hae tiah thuih; kai hae pakrong ah loe, hing oh;
5 Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.
Bethel to pakrong o hmah, Gilgal thungah akun o hmah, Beersheba ah caeh o hmah, Gilgal loe tamna ah om ueloe, Bethel loe atho tidoeh om mak ai boeh.
6 Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!
Angraeng to pakrong oh loe, hing oh, to tih ai nahaeloe Joseph ih imthung to hmai baktiah kangh ueloe, amro ving tih, Bethel ah hmai paduek han kami maeto doeh om mak ai.
7 De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!
Toenghaih to sethaih bangah paqoi ving moe, toenghaih to long ah va ving nangcae,
8 Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!
cakaeh sarihto hoi Orion sahkung, duekhaih tahlip to khodai ah paqoi moe, khodai to khoving ah sahkung to pakrong oh; tuipui tuinawk to palawk moe, long ah kraikung ih ahmin loe Angraeng, tiah oh.
9 Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!
Thacak kami amrosakkung hoi misa pakaahaih kaom vangpui amrosak thaih Sithaw to pakrong oh.
10 På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.
Lokcaekhaih ahmuen ih thuitaekhaih to na hnukma o moe, loktang thui kami to na panuet o.
11 Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.
Amtang kami to na hnap o, anih ih cang to na lomh pae o moe, thlung im to na sak o, toe to im thungah na om o mak ai; misur takha thungah misurkung to na thling o, toe misurtui na nae o mak ai.
12 For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger og bøier retten for de fattige på tinge.
Pop parai na sakpazaehaih hoi kalen parai na zaehaih to ka panoek; katoeng kaminawk to na pacaekthlaek o moe, bokhaih phoisa to na lak o; lokcaekhaih ahmuen ah amtang kaminawk to toenghaih thung hoiah nam khraeng o sak.
13 Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.
Kasae tue ah oh pongah, to atue ah palungha kaminawk loe om o duem tih.
14 Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt.
Na hing thai hanah, kasae to pakrong hmah, kahoih to pakrong ah; na thuih o ih baktih toengah, misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw loe nangcae khaeah om tih.
15 Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.
Kasae to hnuma ah loe, kahoih to palung ah; lokthuihaih khongkha thungah kamsoem lok to thui poe ah, to tih nahaeloe misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw mah kanghmat Joseph kaminawk nuiah tahmenhaih tawn khoe doeh om tih.
16 Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang!
To pongah misatuh kaminawk ih Angraeng Sithaw, Angraeng mah hae tiah thuih; Loklam kruekah qahhaih to om ueloe, lamkrungnawk boih ah, Ala! Ala! tiah palungnathaih hoi hanghaih to om tih. Qah hanah lawk phrawk kami to kawk o ueloe, qah hanah qah thaih kaminawk to pacae o tih.
17 Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren.
Nangcae salakah ka caeh pongah, misur takha ohhaih ahmuen boih ah qahhaih to om tih, tiah Angraeng mah thuih.
18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
Angraeng ih ani koeh kami loe khosak bing! Tih hanah Angraeng ih ani to na koeh o? To ani loe ving tih, aanghaih to om mak ai.
19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.
Kami maeto mah kaipui to cawnhtaak, toe taqom maeto a tongh, to tih ai boeh loe angmah ih im ah a caeh moe, tapang nuiah ban a koeng naah, pahui mah patuk pae baktiah ni om tih.
20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.
Angraeng ih ani loe ving tih, aang mak ai; aanghaih kaom ai, kaving parai ani ah na ai maw oh?
21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;
Nangcae poihsakhaih ninawk to ka hnukma, ka patoek, nangcae bokhaih hoi nam khueng o haih ahmuen ah ka thum thai mak ai.
22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.
Nangcae mah kai khaeah hmai angbawnhaih hoi cang paekhaih to nang sin o, toe ka talawk mak ai, angdaeh angbawnhaih ah kathawk moi nang sin o cadoeh, ka la mak ai.
23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.
Laa na sak o haih loknawk to kalah bangah caeh o haih ving ah, nangcae ih kamding katoeng lok doeh ka tahngai mak ai.
24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.
Toe toenghaih to tui baktiah long nasoe loe, katoeng poekhaih doeh kakaang thai ai vacong tui baktiah long nasoe.
25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?
Aw Israel imthung takoh, praezaek ah saning qui palito thung kai khaeah angbawnhaih hoi hmuenpaekhaih to nang sin o maw?
26 Nei, I bar eders konges telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder.
Nangmacae ih sithaw Molok ih kahni im hoi nangmacae ih sithaw, nangmacae han na sak o ih Khi-un cakaeh krang to na ai maw kasang ah na pakoeh o.
27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
To pongah nangcae loe Damaska yaeh ah tamna baktiah kang patoeh han, tiah misatuh kaminawk ih Sithaw, tiah ahmin kaom, Angraeng mah thuih.
