Amos 3
1 Hør dette ord som Herren har talt mot eder, Israels barn, mot hele den ætt jeg har ført op fra Egyptens land:
Aw Israel caanawk, Izip prae hoiah kang zaeh o ih imthung takoh boih, nangcae Angraeng mah thuih ih nangcae misa haih lok hae tahngai oh,
2 Eder alene har jeg villet kjennes ved blandt alle jordens ætter; derfor vil jeg hjemsøke eder for alle eders misgjerninger.
long ah kaom kaminawk thungah nang khue ni kang panoek: to pongah na sak ih zaehaihnawk boih pongah dan kang paek han.
3 Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?
Palungduehaih om ai ah kami hnik loe nawnto caeh hoi thai tih maw?
4 Brøler vel løven i skogen uten at den har funnet noget rov? Lar vel ungløven sin røst høre fra sin hule uten at den har fanget noget?
Moi kaek ai ah kaipui loe taw ah hang tih maw? Saning kanawk kaipui loe tidoeh caa ai ah thlungkhaw thungah hang tih maw?
5 Faller vel fuglen i en snare på marken uten at det er satt nogen snare for den? Spretter vel snaren op fra marken uten at den fanger noget?
Dongh patung ai ah tavaa aman tih maw? Dongh loe tidoeh amaan ai ah angmah koeh ah amkhrawt maw?
6 Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?
Vangpui thungah mongkah ueng naah, kaminawk zii ai ah om o tih maw? Vangpui thung ih raihaih loe Angraeng mah na ai maw ohsak?
7 For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.
Angraeng Sithaw mah tamquta hoi sak atim ih hmuen to a tamna tahmaanawk khaeah thui ai ah, tih hmuen doeh sah ai.
8 Når løven brøler, hvem skulde ikke da reddes? Når Herren, Israels Gud, taler, hvem skulde ikke da profetere?
Kaipui hang naah, mi maw zii ai ah kaom? Angraeng Sithaw mah thuih ih lok to thui ai ah, mi maw om thai tih?
9 Rop ut i palassene i Asdod og i palassene i Egyptens land og si: Samle eder på Samaria-fjellene og se hvor stor forvirring det er der inne, og hvor megen undertrykkelse der råder!
Ashdod angraeng ohhaih ahmuen ah kaom kaminawk hoi Izip prae angraeng ohhaih ahmuen ah kaom kaminawk khaeah, Samaria ih maenawk nuiah amkhueng oh loe, vangpui thungah kaom pacaekthlaekhaih to khen oh, tiah a naa.
10 De vet ikke å gjøre det som rett er, sier Herren, de som dynger op vold og ødeleggelse i sine palasser.
Tha patoh hoi a lak o ih hmuenmaenawk to siangpahrang imthung ah patung o; nihcae loe hmuen katoeng sak han panoek o ai, tiah Angraeng mah thuih.
11 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fiender skal komme og omringe hele landet. Og de skal styrte ned din borg, så du mister ditt vern, og dine palasser skal bli plyndret.
To pongah Angraeng Sithaw mah, Misa mah prae to takui khoep ueloe, na thacakhaih to amtimsak pacoengah, nang raenghaih ahmuennawk to amro tih, tiah thuih.
12 Så sier Herren: Likesom en hyrde berger to leggeben eller en ørelapp av løvens gap, således skal Israels barn berges, de som sitter i Samaria i sofahjørnet og på damaskes hynder.
Angraeng mah, Tuutoep kami mah kaipui pakha thung ih tuu ih khok hnetto maw, to tih ai boeh loe naa ahap maw a lomh pae let thaih baktih toengah, Samaria iihkhun takii ah kaom Israel hoi Damaska ih tangkhang nuiah anghnu Israel kaminawk to la tih, tiah thuih.
13 Hør og vidne mot Jakobs hus, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud:
Nangcae mah lok hae tahngai oh loe, Jakob imthung takoh khaeah hae lok hae thui paeh, tiah misatuh kaminawk ukkung Sithaw, Angraeng Sithaw mah thuih.
14 På den dag jeg hjemsøker Israel for dets misgjerninger, da vil jeg hjemsøke Betels altere, så alterhornene blir avhugget og faller til jorden,
Angmacae sakpazaehaih baktiah Israel danpaekhaih niah, Bethel ih hmaicamnawk to kam rosak han; hmaicam ih takiinawk to amro tih, to naah takiinawk long ah krah o tih.
15 og jeg vil sønderslå både vinterhusene og sommerhusene, og elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus rives bort, sier Herren.
Sik tue ih im hoi nipui tue ih im to ka phraek han; tasaino hoiah sak ih imnawk to anghmaa ueloe, kalen parai imnawk doeh amro tih, tiah Angraeng mah thuih.
