Apostlenes-gjerninge 9
1 Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
Mayindu ma Sawuli maba kaka mu yamisa ayi mu vonda minlonguki mi Pfumu, wuyenda kuidi Pfumu yi zinganga Nzambi ku Yelusalemi
2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.
ayi wunlomba minkanda minata mu zinzo zi zikhutukunu zi Damasi muingi kabaka bukangila babakala voti baketo, bobo banlandakana nzila yi Pfumu ayi kuba nata bakangama ku Yelusalemi.
3 Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,
Bu kaba mu nzila, buna weka nduka tula ku Damasi, kazimbukila kiezilakikienzuka mu diyilu banga lusiemo.
4 og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
Bu kabua va tsi, wuwa mbembo yinkamba: —A Sawuli e! A Sawuli e! A bila mbi wulembo ndiamisina e?
5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Sawuli wuvutula: —Pfumu, ngeyo widi nani e? Pfumu wunkamba: —Minu Yesu diodi wunyamisanga!
6 Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!
Vayi telama buabu! Kota ku divula, kuawu maba kamba mambu mawu fueti vanga!
7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.
Batu boso baba yandi mu nzila batelama, basia baka kadi dituba ko, bawa mbembov ayi basia mona mutu ko.
8 Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Sawuli wutelama. Meso mandi maba mazibuka vayi kasia mona ko. Bansimbidila mu koko, bannata ku Damasi.
9 Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.
Bilumbu bitatu kasia kadi mona, kasia dia voti kadi nua.
10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!
Nlonguki wumosi wuba ku Damasi, dizina diandi Ananiasi. Pfumu wummonikina mu tsongolo ayi wuntela: —“Ananiasi!” Niandi wuvutula: —Tala, Minu kawu Pfumu!
11 Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,
Bosi Pfumu wunkamba: —Telama! Yenda mu nzila yoyi bantedilanga: “nzila yilulama” ayi tomba mutu wumosi bantedilanga Sawuli muisi Talisi widi ku nzo Yuda. Vayi tala mutu wulembo sambila
12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.
ayi wumueni mu tsongolo mutu wumosi, bantedilanga Ananiasiwukotidi ayi wuntetikidi mioko mu diambu di kabuela mona diaka.
13 Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
Ananiasi wuvutula: —A Pfumu! Ndiwilu batu bawombo banyolukila mambu ma mutu wowo ayi mabienga momo kavangidi banlongo baku mu Yelusalemi.
14 og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.
Beki kuaku lulendo lubedi kuidi bapfumu banganga Nzambi, lukangisila babo bansambilanga dizina diaku.
15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;
Vayi Pfumu wunkamba: —Yenda bila ndisobudi mutu wowo mu kutsadila; wela zabikisa dizina diama kuidi Bapakanu, mintinu ayi kuidi bana ba Iseli.
16 for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.
Bosi ndiela kummonisa mambu mawombo momo mafueti kummonisa phasi mu diambu di dizina diama.
17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.
Ananiasi wuyenda; wukota muna nzo beni, wutetika Sawuli mioko ayi wunkamba: —A khombꞌama Sawuli, Pfumu Yesu diodi dimonikini mu nzila yoyi wuyizidi, wuthumini muingi wubuela mona diaka ayi wuba wuwala mu pheve Yinlongo.
18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,
Vana vawu, bima bidoduka mu meso mandi biba banga makua ma mbizi yi nlangu. Wutona buela mona. Buna wutelama ayi wubotama.
19 og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.
Bu kadia zingolo zivutuka. Sawuli wukala ndambu bilumbu ayi minlonguki ku Damasi.
20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.
Ayi mu bilumbu bina kaka wutona longa mu zinzo zi zikhutukunu ti Yesu niandi Muana Nzambi.
21 Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.
Batu bobo banwa basimina buwombo ayi batuba: —A beno! Niandi ko mutu wowo wubedi yamisanga batu bobo babedi sambilanga dizina diodi ku Yelusalemi ayi wuyizila kuaku mu lukanu lu kuba nata bakanga kuidi bapfumu banganga Nzambi e?
22 Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.
Vayi Sawuli wukinda mu lulendo wukangisa miunu mi Bayuda baba kalanga ku Damasi bu kaba kuba sudikisanga mu bukiedika ti Yesu niandi Klisto.
23 Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;
Bilumbu biwombo bu bivioka, Bayuda bawizana mu kumvonda.
24 men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;
Vayi Sawuli wuwa lufiefi beni. Basunga builu ayi muini, mielo mi divula muingi bamvonda.
25 men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.
Vayi, va builu, minlonguki miandi minkuludila mu pani mu yenda baka ki luphangu lu divula.
26 Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.
Bu katula ku Yelusalemi, wutomba fubakana ayi minlonguki, vayi baboso bammona tsisi. Bila basia kikinina ko ti weka nlonguki.
27 Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.
Vayi Balinabasi wumbonga ayi wunnata kuidi bamvuala. Wuba kamba buevi Sawuli kamonina Pfumu mu nzila yi Damasi; Pfumu yoyi yinyolukila ayi buevi kalongila mu kambu tsisi, mu dizina di Yesu ku Damasi.
28 Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem
Wuba kuenda ayi kuiza yawu va kimosi ku Yelusalemi ayi wuyolukila mu kambu tsisi mu dizina di Pfumu.
29 og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;
Wusolula, wufindana ziphaka ayi Bayuda bobo baba tubanga Kingeleki vayi bawu batomba kumvonda.
30 men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.
Vayi bakhomba bu zizaba diambu beni, zinnata ku Sezali bosi zimfidisa ku Talise.
31 Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.
Dibundu diba mu ndembama mu Yuda dioso, mu Ngalili ayi mu Samali bu dikindusu ayi bu dikinzika Pfumu. Batu babuelama mu lusadusu lu Pheve yinlongo.
32 Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
Bu diba ti Piela wudiengila mu zunga kioso, wuyenda tala banlongo bobo baba kalanga ku Lide.
33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.
Kuna kamonina mutu wumosi dizina diandi Ene, wuba dikoka. Nana di mimvu kabela wuleka va mbukꞌandi.
34 Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,
Piela wunkamba: —A Ene! Yesu beti tedila Klisto wubelusidi. Telama kuaku! Kubika mbukꞌaku ngeyo veka. Vana vawu wutelama.
35 og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.
Batu boso baba kalanga ku Lide ayi ku Saloni bammona ayi babaluka kuidi Pfumu.
36 I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser.
Kuba nlonguki wumosi wu nketo ku Yope, baba tedilanga Tabita bu dinsundula Dolukasi wuba nketo wu mavanga mamboti ayi minsukami miwombo kasadisa.
37 Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.
Vayi yiyiza ba mu bilumbu beni, bu kabakana kimbevo buna wufua. Bu bamana kunsukula, bantula ku vinga kidi ku yilu banga.
38 Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!
Sumbu Lide diba difikama ayi Yope, minlonguki bu miwa ti Piela widi ku divula di Yope, buna mifidisa babakala buadi kuidi niandi ayi bankamba: —Kadi zingila mu kuiza kuidi beto.
39 Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.
Piela wutelama, wuyenda yawu. Buna katumbu tula, bannata ku vinga kidi ku yilu banga. Mafuola moso mayiza ku kaba mu bidilu. Mammonisa biyunga ayi minledi; bima bioso biobi katunga bu kabedi yawu va kimosi.
40 Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.
Vayi Piela bu katotula batu boso ku nganda, buna wufukama, wusambila, wutadisa ku ndambu kubela mvumbi ayi wutuba: —Tabita! Kotuka kuaku! Mbadi Tabita wuzibula meso; Wumona Piela, wuvuanda.
41 Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.
Piela wunsimba mu koko, wuntelimisa, wutumisa banlongo ayi mafuola; bosi wuba monisa niandi wumoyo.
42 Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.
Tsangu beni yimana tembakana mu Yope dioso ayi bawombo bawilukila Pfumu.
43 Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.
Piela wukala bilumbu biwombo ku Yope, ku nzo Simoni diodi diba salanga kisalu ki vanganga bima mu minkanda mi bibulu.
