Apostlenes-gjerninge 9
1 Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten
And Saul, yet breathing of threatening and slaughter to the disciples of the Lord, having gone to the chief priest,
2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.
did ask from him letters to Damascus, unto the synagogues, that if he may find any being of the way, both men and women, he may bring them bound to Jerusalem.
3 Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,
And in the going, he came nigh to Damascus, and suddenly there shone round about him a light from the heaven,
4 og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
and having fallen upon the earth, he heard a voice saying to him, 'Saul, Saul, why me dost thou persecute?'
5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
And he said, 'Who art thou, Lord?' and the Lord said, 'I am Jesus whom thou dost persecute; hard for thee at the pricks to kick;'
6 Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!
trembling also, and astonished, he said, 'Lord, what dost thou wish me to do?' and the Lord [said] unto him, 'Arise, and enter into the city, and it shall be told thee what it behoveth thee to do.'
7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.
And the men who are journeying with him stood speechless, hearing indeed the voice but seeing no one,
8 Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
and Saul arose from the earth, and his eyes having been opened, he beheld no one, and leading him by the hand they brought him to Damascus,
9 Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.
and he was three days without seeing, and he did neither eat nor drink.
10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!
And there was a certain disciple in Damascus, by name Ananias, and the Lord said unto him in a vision, 'Ananias;' and he said, 'Behold me, Lord;'
11 Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,
and the Lord [saith] unto him, 'Having risen, go on unto the street that is called Straight, and seek in the house of Judas, [one] by name Saul of Tarsus, for, lo, he doth pray,
12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.
and he saw in a vision a man, by name Ananias, coming in, and putting a hand on him, that he may see again.'
13 Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,
And Ananias answered, 'Lord, I have heard from many about this man, how many evils he did to Thy saints in Jerusalem,
14 og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.
and here he hath authority from the chief priests, to bind all those calling on Thy name.'
15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;
And the Lord said unto him, 'Be going on, because a choice vessel to Me is this one, to bear My name before nations and kings — the sons also of Israel;
16 for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.
for I will shew him how many things it behoveth him for My name to suffer.'
17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.
And Ananias went away, and did enter into the house, and having put upon him [his] hands, said, 'Saul, brother, the Lord hath sent me — Jesus who did appear to thee in the way in which thou wast coming — that thou mayest see again, and mayest be filled with the Holy Spirit.'
18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,
And immediately there fell from his eyes as it were scales, he saw again also presently, and having risen, was baptized,
19 og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.
and having received nourishment, was strengthened, and Saul was with the disciples in Damascus certain days,
20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.
and immediately in the synagogues he was preaching the Christ, that he is the Son of God.
21 Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.
And all those hearing were amazed, and said, 'Is not this he who laid waist in Jerusalem those calling on this name, and hither to this intent had come, that he might bring them bound to the chief priests?'
22 Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.
And Saul was still more strengthened, and he was confounding the Jews dwelling in Damascus, proving that this is the Christ.
23 Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;
And when many days were fulfilled, the Jews took counsel together to kill him,
24 men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;
and their counsel against [him] was known to Saul; they were also watching the gates both day and night, that they may kill him,
25 men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.
and the disciples having taken him, by night did let him down by the wall, letting down in a basket.
26 Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.
And Saul, having come to Jerusalem, did try to join himself to the disciples, and they were all afraid of him, not believing that he is a disciple,
27 Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.
and Barnabas having taken him, brought [him] unto the apostles, and did declare to them how in the way he saw the Lord, and that he spake to him, and how in Damascus he was speaking boldly in the name of Jesus.
28 Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem
And he was with them, coming in and going out in Jerusalem,
29 og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;
and speaking boldly in the name of the Lord Jesus, he was both speaking and disputing with the Hellenists, and they were taking in hand to kill him,
30 men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.
and the brethren having known, brought him down to Caesarea, and sent him forth to Tarsus.
31 Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.
Then, indeed, the assemblies throughout all Judea, and Galilee, and Samaria, had peace, being built up, and, going on in the fear of the Lord, and in the comfort of the Holy Spirit, they were multiplied.
32 Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
And it came to pass that Peter passing throughout all [quarters], came down also unto the saints who were dwelling at Lydda,
33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.
and he found there a certain man, Aeneas by name — for eight years laid upon a couch — who was paralytic,
34 Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,
and Peter said to him, 'Aeneas, heal thee doth Jesus the Christ; arise and spread for thyself;' and immediately he rose,
35 og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.
and all those dwelling at Lydda, and Saron saw him, and did turn to the Lord.
36 I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser.
And in Joppa there was a certain female disciple, by name Tabitha, (which interpreted, is called Dorcas, ) this woman was full of good works and kind acts that she was doing;
37 Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.
and it came to pass in those days she, having ailed, died, and having bathed her, they laid her in an upper chamber,
38 Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!
and Lydda being nigh to Joppa, the disciples having heard that Peter is in that [place], sent two men unto him, calling on him not to delay to come through unto them.
39 Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.
And Peter having risen, went with them, whom having come, they brought into the upper chamber, and all the widows stood by him weeping, and shewing coats and garments, as many as Dorcas was making while she was with them.
40 Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.
And Peter having put them all forth without, having bowed the knees, did pray, and having turned unto the body said, 'Tabitha, arise;' and she opened her eyes, and having seen Peter, she sat up,
41 Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.
and having given her [his] hand, he lifted her up, and having called the saints and the widows, he presented her alive,
42 Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.
and it became known throughout all Joppa, and many believed on the Lord;
43 Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.
and it came to pass, that he remained many days in Joppa, with a certain one, Simon a tanner.
