Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
Sawuli wukikinina ti bavonda Etieni. Tona lumbu kina batona yamisa ngolo Dibundu diba ku Yelusalemi. Baboso botula kaka bamvuala, bamana sasukusu mu zunga ki Yuda ayi ki Samali.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
Batu baba kinzikanga mambu ma Nzambi bayenda zika Etieni ayi bandila ngolo.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
Vayi Sawuli wuyamisa dibundu, wuba kotanga mu kadika nzo, mu kanga babakala ayi baketo ayi kuba loza mu nloko.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
Vayi batu bobo basasukusu bayenda ndambu na ndambu, balonga mambu ma Nzambi.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Filipi wuyenda ku divula dimosi di Samali. Wulonga nsamu wu Klisto.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
Nkangu wu batu, mu kithuadi kimosi, batamba bumboti matu mu mambu Filipi kaba kuba kamba bu banwa ayi bammona mu bikumu kaba vanganga.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
Bila ziphevi zimbimbi ziyamikina mu mbembo yingolo bu ziba totuka mu batu bawombo makoka mawombo ayi batu bawombo baba ntiudika babeluka.
8 Og det blev stor glede der i byen.
Khini yiwombo yiba mu divula dina.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
Muaki tuamina mambu momo, mu divula beni muba mutu wumosi dizina diandi Simoni, wuba sadilanga mazi, ayi basi Samali baba siminanga mu diambu di mavanga mandi; wukibieka mutu wu luvalu.
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
Batu boso, tona mu bana balezi ayi bakulutu, banwilukila ayi batuba ti: —Mutu niawu niandi lulendo lu Nzambi, lolo luntedolongo “Lulendo lunneni”.
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
Banwilukila bila tona thama baba siminanga mu diambu di mazi mandi.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
Vayi bu bawilukila Filipi bu kaba samunina Nsamu Wumboti wutedi Kipfumu ki Nzambi ayi wutedi dizina di Yesu Klisto; babakala ayi baketo babotama.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
Mamvandi Simoni wuwilukila; bu kabotama buna wukala ayi Filipi mu zithangu zioso. Bu kamona mambu manneni ayi bikumu binneni biba vangamanga, buna wusimina ngolo.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
Mu thangu bamvuala bobo baba ku Yelusalemi bu ziwa ti basi Samali batambula mambu ma Nzambi, baba fidisila Piela ayi Yowani.
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
Bu batula, baba sambidila muingi batambula Pheve Yinlongo,
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
bila buna yikulukidi ko kadi va mutu wumosi; vayi mu dizina di Pfumu Yesu kaka babotimina.
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Piela ayi Yowani babatetika mioko ayi batambula Pheve Yinlongo.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
Vayi Simoni bu kamona ti Pheve yinlongo yivanunu mu thetokolo yi mioko mi bamvuala, buna wuba vana zimbongo;
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
bosi wuba kamba: —Bika luphana mamvama lulendo lolo muingi babo ndikuizatetika mioko batambula Pheve Yinlongo.
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
Vayi Piela wumvutudila: —Bika wufua ngeyo ayi zimbongo ziaku bu wuyindudi sumba dikaba di Nzambi.
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
Kadi kuku ayi kadi ndambu wisi ko mu diambu diadi bila ntimaꞌaku wisi wululama ko va meso ma Nzambi.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Bika wubalula mavanga maku mambimbi, ayi sambila Pfumu muingi enati baka bubela mayindu ma ntimꞌaku malemvokolo.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
Bila ndimmona ti kikhenene ayi masumu bidi yaku.
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
Buna Simoni wuvutula: —Bika beno veka lusambila Pfumu muingi mambu momo lutubidi mabika kumbuila.
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
Buna bamana telimina Yesu Klisto kimbangi ayi longa Mambu ma Pfumu, Piela ayi Yowani bavutuka ku Yelusalemi. Balonga Nsamu wumboti mu mala mawombo ma Samali.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
Mbasi yi Pfumu yikamba Filipi: —Telama! Yenda mu ndambu yi sude mu nzila yitonina ku Yelusalemi nate ku Ngasa; nzila yikambulu batu.
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
Niandi wutelama ayi wuyenda. Tala muisi Etiopi wumosi wuba lundanga zimbongo ayi kiuka kioso ki ntinu wunketo wu Etiopi; wuyiza ku Yelusalemi mu sambila.
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
Bu kaba mvutuka, wuvuanda mu Saleti kiandi. Wuba tanga nkanda wu mbikudi Ezayi.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
Pheve yikamba Filipi: —Fikama ayi bakidila saleti yoyi.
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
Filipi wuzawula; wunwa wulembo tangi nkanda wu mbikudi Ezayi; buna wunyuvula: —Wulembo sudika kuaku mambu momo wulembo tangi e?
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
Mutu beni wumvutudila: —Buevi ndenda kumasudikila enati mutu kakadi kutsudikisa mawu e? Bosi wuleba Filipi kakuma mu Saleti ayi wunleba kavuanda va ndambu andi.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
Buku ki mambu kioki kaba tanga kiawu kiaki: Bannata banga dimemi diyenda ku vondo; banga muana dimemi diodi dinkambu samba va ntuala mutu wowo wulembo nkulula mika, vayi kasia zibula munu ko;
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
mu diambu di kukikulula bamanga kunnungisa. Nani wela yolukila nkunꞌandi e? Bila basukisidi luzingu luandi va ntoto e?
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
Buna nlundi wu kiuka ki ntinu wunketo wuyuvula Filipi: —Wundemvukila; wutsudikisa mu diambu di nani mbikudi kayolukila mambu mama e? Mu diambu di niandi veka voti mu diambu di mutu wunkaka e?
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
Filipi wutona yoluka, wutona kunsamunina mambu ma Yesu, tonina mu nkanda wowo.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
Bu batatamana diata mu nzila, batula va buindi kinlangu. Buna nlundi wu kiuka ki ntinu wunketo wutuba: —Tala nlangu wawu! A mbi bi kukhakidika mu botama e? [
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
Filipi wumvutudila: —Enati wilukidi mu ntimꞌaku wumvimba buna wulenda kuaku botama! Mutu beni wuvutula: —Ndinwilukila ti Yesu Klisto niandi Muana Nzambi.]
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
Wuvana minsua mu telimisa Saleti. Filipi ayi nlundi wu kiuka ki ntinu wunketo, bawu buadi batibuka mu nlangu; bosi Filipi wumbotika.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
Bu batotuka mu nlangu, Pheve yi Pfumu yizimbisa Filipi, ayi nlundi wu kiuka ki ntinu wunketo kasia buela kummona ko. Vayi mutu beni wulandakana nzilꞌandi mu khini yiwombo.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
Vayi Filipi wuyenda monikila ku Azoti. Bu kaviokila mu tsiwulonga Nsamu Wumboti mu mala moso momo kaviokila nate katula ku Sezali.
