Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
And Saul was consenting to his death. And at that time there was a great persecution against the church which was at Jerusalem; and they were all dispersed throughout the regions of Judea and Samaria, except the apostles.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
And devout men carried Stephen [to his burial], and made great lamentation over him.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
As for Saul, he made havoc of the church, entering into every house, and hauling men and women committed [them] to prison.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
Therefore they that were dispersed went every where preaching the word.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Then Philip went down to the city of Samaria, and preached Christ to them.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
And the people with one accord gave heed to those things which Philip spoke, hearing and seeing the miracles which he performed.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
For unclean spirits, crying with loud voice, came out of many that were possessed: and many taken with palsies, and that were lame, were healed.
8 Og det blev stor glede der i byen.
And there was great joy in that city.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
But there was a certain man called Simon, who before in the same city used sorcery, and bewitched the people of Samaria, giving out that himself was some great one:
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
To whom they all gave heed, from the least to the greatest, saying, This man is the great power of God.
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
And to him they had regard, because that for a long time he had bewitched them with sorceries.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
But when they believed Philip, preaching the things concerning the kingdom of God, and the name of Jesus Christ, they were baptized both men and women.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
Then Simon himself believed also: and when he was baptized, he continued with Philip, and wondered, beholding the miracles and signs which were done.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
Now when the apostles who were at Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent to them Peter and John:
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
Who, when they had come down, prayed for them that they might receive the Holy Spirit:
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
(For as yet he had fallen upon none of them: only they were baptized in the name of the Lord Jesus.)
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Then they laid [their] hands on them, and they received the Holy Spirit.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
And when Simon saw that through laying on of the apostles' hands the Holy Spirit was given, he offered them money,
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
Saying, Give me also this power, that on whomsoever I lay hands, he may receive the Holy Spirit.
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
But Peter said to him, Thy money perish with thee, because thou hast thought that the gift of God may be purchased with money.
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
Thou hast neither part nor lot in this matter: for thy heart is not right in the sight of God.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Repent therefore of this thy wickedness, and pray God, if perhaps the thought of thy heart may be forgiven thee.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
For I perceive that thou art in the gall of bitterness, and [in] the bond of iniquity.
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
Then answered Simon, and said, Pray ye to the Lord for me, that none of these things which ye have spoken come upon me.
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
And they, when they had testified and preached the word of the Lord, returned to Jerusalem, and preached the gospel in many villages of the Samaritans.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
And the angel of the Lord spoke to Philip, saying, Arise, and go towards the south, to the way that goeth down from Jerusalem to Gaza, which is desert.
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
And he arose, and went: and behold, a man of Ethiopia, a eunuch of great authority under Candace queen of the Ethiopians, who had the charge of all her treasure, and had come to Jerusalem to worship,
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
Was returning; and sitting in his chariot, read Isaiah the prophet.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
Then the Spirit said to Philip, Go near and join thyself to this chariot.
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
And Philip ran thither to [him], and heard him reading the prophet Isaiah, and said, Understandest thou what thou readest?
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
And he said, How can I, except some man should guide me? And he desired Philip that he would come up, and sit with him.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
The place of the scripture which he read was this, He was led as a sheep to the slaughter; and like a lamb dumb before his shearer, so he opened not his mouth:
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
In his humiliation his judgment was taken away: and who shall declare his generation? for his life is taken from the earth.
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
And the eunuch answered Philip, and said, I pray thee, of whom speaketh the prophet this? of himself, or of some other man?
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
Then Philip opened his mouth, and began at the same scripture, and preached to him Jesus.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
And as they went on [their] way, they came to a certain water: and the eunuch said, See, [here is] water; what doth hinder me to be baptized?
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
And Philip said, If thou believest with all thy heart, thou mayest. And he answered and said, I believe that Jesus Christ is the Son of God.
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
And he commanded the chariot to stand still: and they both went down into the water, both Philip and the eunuch; and he baptized him.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
And when they had come up out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip, that the eunuch saw him no more: and he went on his way rejoicing.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
But Philip was found at Azotus: and passing through, he preached in all the cities, till he came to Cesarea.
