Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
Saul now was there consenting to the killing of him. Arose then on that [very] day a persecution great against the church which [was] in Jerusalem; All (then *N(k)O*) were scattered throughout the regions of Judea and Samaria except the apostles.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
Buried now Stephen men devout and (they made *N(k)O*) lamentation great over him.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
Saul however was destroying the church by houses entering, dragging off then men and women he was delivering [them] to prison.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
Those indeed therefore having been scattered they went about evangelising the word.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Philip now having gone down to (the *no*) city of Samaria was proclaiming to them the Christ.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
Were giving heed (now *N(k)O*) the crowds to the [things] being spoken by Philip with one accord in the [time] to hear them and to see the signs that he was performing;
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
(many *N(k)O*) for of those having spirits unclean crying voice in a loud (were coming out, *N(k)O*) many now paralyzed and lame were healed;
8 Og det blev stor glede der i byen.
(and *k*) There was (then *no*) (much *N(k)O*) joy in the city that.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
A man now certain named Simon was formerly in the city practicing sorcery and amazing the people of Samaria declaring to be someone himself great;
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
to whom were giving heed all from small until great saying; This [one] is the power of God which (is called *NO*) Great.
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
They were giving heed now to him because the long time with the magic arts to have amazed them;
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
When however they believed Philip evangelising (*k*) concerning the kingdom of God and the name (*k*) of Jesus Christ, they were baptized men both and women.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
And Simon also himself believed, and having been baptized he was steadfastly continuing with Philip, Beholding then [the] signs and miracles great being performed he was amazed.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
Having heard now the in Jerusalem apostles that has received Samaria the word of God, they sent to them (*k*) Peter and John;
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
who having come down they prayed for them that they may receive [the] Spirit Holy.
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
(Not yet *N(k)O*) for He was upon none of them having fallen, only however baptized they were being into the name of the (Lord *NK(O)*) Jesus.
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Then they were laying the hands upon them and they were receiving [the] Spirit Holy.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
(having seen *N(k)O*) now of Simon that through the laying on of the hands of the apostles was given the Spirit (holy *KO*) he offered to them money
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
saying; do give also to me also to me authority this, that on whom (when *N(k)O*) I shall lay the hands he may receive [the] Spirit Holy.
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
Peter however said to him; The silver of you with you would [that] it be to destruction, because the gift of God you thought through money to be obtained!
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
No there is to you part nor lot in matter this; the for heart of you not is right (before *N(k)O*) God.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
do repent therefore of the wickedness of yours this and do pray earnestly to the (Lord, *N(K)O*) if indeed will be forgiven you the intent of the heart of you.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
in for [the] gall of bitterness and [the] bond of iniquity I see you being.
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
Answering now Simon said; do pray earnestly you yourselves on behalf of me to the Lord, so that nothing may come upon me myself of which you have spoken.
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
They indeed therefore having earnestly testified and having spoken the word of the Lord (were travelling back *N(k)O*) to Jerusalem, to many then villages of the Samaritans (they were evangelising. *N(k)O*)
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
An angel now of [the] Lord spoke to Philip saying; do rise up and do go toward [the] south to the road which is going down from Jerusalem to Gaza; This is [the] desert [road].
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
And having risen up he went; And behold a man an Ethiopian a eunuch a potentate of Candace (the *k*) queen of Ethiopians, who was over all the treasure of her, who had come to then worship to Jerusalem,
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
he was (then *NK(o)*) returning and sitting in the chariot of him and he was reading the prophet Isaiah.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
Said then the Spirit to Philip; do go near and do be joined to the chariot this [one].
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
Having run up then Philip heard when he is reading Isaiah the prophet and said; Surely not also understand you what you are reading?
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
And he said; How for maybe would I be able only unless someone (will guide *N(k)O*) me? He invited then Philip having come up to sit with him.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
Now the passage of the Scripture which he was reading was this: As a sheep to slaughter He was led, and as a lamb before the [one who] (shearing *N(k)O*) him [is] silent, so not He opens the mouth of Him.
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
In the humiliation of Him justice from Him was taken away, The (now *k*) generation of Him who will describe? For is removed from the earth the life of Him.
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
Answering now the eunuch to Philip said; I pray you, concerning whom the prophet says this? Concerning himself, or concerning other some?
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
Having opened then Philip the mouth of him and having begun from Scripture this he evangelised to him [about] Jesus.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
As then they were going along the road, they came upon some water and says the eunuch; Behold water; what prevents me to be baptized?
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
(said now Philip: if believe you from all the heart it is lawful. answering now said: I believe the son of God to be Jesus Christ. *K*)
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
And he commanded to stop the chariot, And they went down both to the water, both Philip and the eunuch, and he baptized him.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
When now they came up out of the water, [the] Spirit of [the] Lord carried away Philip, and not saw him no longer no longer the eunuch; he was going for the way of him rejoicing.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
Philip however was found at Azotus, and passing through he was evangelising to the towns all until coming of him to Caesarea.
