Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
And Saul gave approval to his death. Now at that time a violent attack was started against the church in Jerusalem; and all but the Apostles went away into all parts of Judaea and Samaria.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
And God-fearing men put Stephen's body in its last resting-place, making great weeping over him.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
But Saul was burning with hate against the church, going into every house and taking men and women and putting them in prison.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
But those who had gone in flight went everywhere preaching the word.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
And Philip went down to Samaria and was teaching them about Christ.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
And all the people gave attention to the words which Philip said, when they saw the signs which he did.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
For unclean spirits came out from those who had them, crying with a loud voice; and a number of those who were ill and broken in body were made well.
8 Og det blev stor glede der i byen.
And there was much joy in that town.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
But there was a certain man named Simon, who in the past had been a wonder-worker and a cause of surprise to the people of Samaria, saying that he himself was a great man:
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
To whom they all gave attention, from the smallest to the greatest, saying, This man is that power of God which is named Great.
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
And they gave attention to him, because for a long time his wonder-working powers had kept them under his control.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
But when they had faith in the good news given by Philip about the kingdom of God and the name of Jesus Christ, a number of men and women had baptism.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
And Simon himself had faith and, having had baptism, he went with Philip and, seeing the signs and the great wonders which he did, he was full of surprise.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
Now when the Apostles at Jerusalem had news that the people of Samaria had taken the word of God into their hearts, they sent to them Peter and John;
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
Who, when they came there, made prayer for them, that the Holy Spirit might be given to them:
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
For up to that time he had not come on any of them; only baptism had been given to them in the name of the Lord Jesus.
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Then they put their hands on them, and the Holy Spirit came on them.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
Now when Simon saw that the Holy Spirit was given through the touch of the Apostles' hands, he made them an offering of money, saying,
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
Give me this power, so that when I put my hands on anyone he may get the Holy Spirit.
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
But Peter said, May your money come to destruction with you, because you had the idea that what is freely given by God may be got for a price.
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
You have no part in this business, because your heart is not right before God.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Let your heart be changed, and make prayer to God that you may have forgiveness for your evil thoughts.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
For I see that you are prisoned in bitter envy and the chains of sin.
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
And Simon, answering, said, Make prayer for me to the Lord, so that these things which you have said may not come on me.
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
So they, having given their witness and made clear the word of the Lord, went back to Jerusalem, giving the good news on their way in a number of the small towns of Samaria.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
But an angel of the Lord said to Philip, Get up, and go to the south, to the road which goes from Jerusalem to Gaza, through the waste land.
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
And he went and there was a man of Ethiopia, a servant of great authority under Candace, queen of the Ethiopians, and controller of all her property, who had come up to Jerusalem for worship;
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
He was going back, seated in his carriage, and was reading the book of the prophet Isaiah.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
And the Spirit said to Philip, Go near, and get on his carriage.
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
And Philip, running up to him, saw that he was reading Isaiah the prophet, and said to him, Is the sense of what you are reading clear to you?
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
And he said, How is that possible when I have no guide? And he made Philip get up by his side.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
Now the place in the book where he was reading was this: He was taken, like a sheep, to be put to death; and as a lamb is quiet when its wool is being cut, so he made no sound:
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
Being of low degree, his cause was not given a hearing: who has knowledge of his family? for his life is cut off from the earth.
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
And the Ethiopian said to Philip, About whom are these words said by the prophet? about himself, or some other?
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
So Philip, starting from this writing, gave him the good news about Jesus.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
And while they were going on their way, they came to some water, and the Ethiopian said, See, here is water; why may I not have baptism?
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
And he gave orders for the carriage to be stopped, and the two of them went down into the water, and Philip gave him baptism.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
And when they came up out of the water, the Spirit of the Lord took Philip away; and the Ethiopian saw him no more, for he went on his way full of joy.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
But Philip came to Azotus, and went through all the towns, preaching the good news, till he came to Caesarea.
