Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
And Saul was there, giving approval to Stephen’s death. On that day a great persecution broke out against the church in Jerusalem, and all except the apostles were scattered throughout Judea and Samaria.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
God-fearing men buried Stephen and mourned deeply over him.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
But Saul began to destroy the church. Going from house to house, he dragged off men and women and put them in prison.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
Those who had been scattered preached the word wherever they went.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Philip went down to a city in Samaria and proclaimed the Christ to them.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
The crowds gave their undivided attention to Philip’s message and to the signs they saw him perform.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
With loud shrieks, unclean spirits came out of many who were possessed, and many of the paralyzed and lame were healed.
8 Og det blev stor glede der i byen.
So there was great joy in that city.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
Prior to that time, a man named Simon had practiced sorcery in the city and astounded the people of Samaria. He claimed to be someone great,
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
and all the people, from the least to the greatest, heeded his words and said, “This man is the divine power called the Great Power.”
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
They paid close attention to him because he had astounded them for a long time with his sorcery.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
But when they believed Philip as he preached the gospel of the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
Even Simon himself believed and was baptized. He followed Philip closely and was astounded by the great signs and miracles he observed.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
When the apostles in Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent Peter and John to them.
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
On their arrival, they prayed for them to receive the Holy Spirit.
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
For the Holy Spirit had not yet fallen upon any of them; they had simply been baptized into the name of the Lord Jesus.
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Then Peter and John laid their hands on them, and they received the Holy Spirit.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
When Simon saw that the Spirit was given through the laying on of the apostles’ hands, he offered them money.
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
“Give me this power as well,” he said, “so that everyone on whom I lay my hands may receive the Holy Spirit.”
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
But Peter replied, “May your silver perish with you, because you thought you could buy the gift of God with money!
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
You have no part or share in our ministry, because your heart is not right before God.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Repent, therefore, of your wickedness, and pray to the Lord. Perhaps He will forgive you for the intent of your heart.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
For I see that you are poisoned by bitterness and captive to iniquity.”
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
Then Simon answered, “Pray to the Lord for me, so that nothing you have said may happen to me.”
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
And after Peter and John had testified and spoken the word of the Lord, they returned to Jerusalem, preaching the gospel in many of the Samaritan villages.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
Now an angel of the Lord said to Philip, “Get up and go south to the desert road that goes down from Jerusalem to Gaza.”
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
So he started out, and on his way he met an Ethiopian eunuch, a court official in charge of the entire treasury of Candace, queen of the Ethiopians. He had gone to Jerusalem to worship,
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
and on his return was sitting in his chariot reading Isaiah the prophet.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
The Spirit said to Philip, “Go over to that chariot and stay by it.”
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
So Philip ran up and heard the man reading Isaiah the prophet. “Do you understand what you are reading?” Philip asked.
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
“How can I,” he said, “unless someone guides me?” And he invited Philip to come up and sit with him.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
The eunuch was reading this passage of Scripture: “He was led like a sheep to the slaughter, and as a lamb before the shearer is silent, so He did not open His mouth.
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
In His humiliation He was deprived of justice. Who can recount His descendants? For His life was removed from the earth.”
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
“Tell me,” said the eunuch, “who is the prophet talking about, himself or someone else?”
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
Then Philip began with this very Scripture and told him the good news about Jesus.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
As they traveled along the road and came to some water, the eunuch said, “Look, here is water! What is there to prevent me from being baptized?”
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
And he gave orders to stop the chariot. Then both Philip and the eunuch went down into the water, and Philip baptized him.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
When they came up out of the water, the Spirit of the Lord carried Philip away, and the eunuch saw him no more, but went on his way rejoicing.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
But Philip appeared at Azotus and traveled through that region, preaching the gospel in all the towns until he came to Caesarea.
