Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene.
Anih duekhaih to Saul mah doeh palungdue haih. To nathuem ah Jerusalem ah kaom kricanawk loe paroeai pacaekthlaekhaih to tongh o; to pongah patoeh ih kaminawk khue ai ah loe, kaminawk boih Judea hoi Samaria prae ah cawnh o.
2 Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham.
Sithaw khae angpaek kaminawk mah Stephen ih qok to lak o moe, aphum o, anih to paroeai palungset o haih.
3 Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel.
Saul mah kricabu to phraek, im kruekah akun, nongpa hoi nongpatanawk to a naeh moe, thongim ah pakhrak.
4 De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord.
To pongah kacawn kaminawk phakhaih ahmuen kruekah tamthanglok to taphong o.
5 Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem.
Philip loe Samaria vangpui ah caeh tathuk moe, to ih kaminawk khaeah Kri kawng to a thuih.
6 Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde.
Toah kaom kaminawk loe Philip mah thuih ih lok to palung paekhaih hoiah tahngaih pae o, a sak ih dawnrai hmuennawk doeh a hnuk o.
7 For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet.
Kaciim ai pakhranawk loe, tha hoi hang o moe, taqawk tawn kaminawk ih takoh thung hoiah tacawt o: pop parai angtawt thai ai kaminawk hoi khokkhaem kaminawk ngantui o.
8 Og det blev stor glede der i byen.
To pongah to avang ih kaminawk loe paroeai anghoehaih tawnh o.
9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor;
To avang ah kaom Simon, tiah kawk ih kami maeto loe angmah hoi angmah to lensawk kami ah amkoeh moe, miklet patohhaih hoiah Samaria kaminawk hma ah dawnrai hmuen to a sak:
10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store.
kathoeng hoi kalen koek kaminawk mah, Hae kami loe kalen koek Sithaw thacakhaih to tawnh, tiah thuih o moe, anih ih lok to tahngaih pae o.
11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.
Anih mah to ih kaminawk dawnraisak hanah miklet hoiah saning kasawkah doi boeh pongah, nihcae mah Simon ih lok to tahngaih pae o.
12 Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner.
Toe Philip mah Sithaw ukhaih prae kawng hoi Jesu Kri ih ahmin to taphong naah loe, nihcae mah tang o moe, nongpa nongpata tih ai tuinuemhaih to hnuk o.
13 Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring.
Simon angmah doeh tanghaih tawnh moe, tuinuemhaih to hnuk: Philip mah sak ih dawnrai hmuen hoi angmathaihnawk to a hnuk naah, dawnrai moe, Philip hnukah a bang.
14 Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem;
Jerusalem ah kaom patoeh ih kaminawk mah Samaria kaminawk loe Sithaw lok tang o boeh ti, tiah thaih o naah, Piter hoi Johan to nihcae khaeah patoeh o:
15 disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd;
nihcae mah Kacai Muithla hnuk o thai hanah, to ahmuen ah a caeh hoi tathuk moe, nihcae han lawkthuih pae hoi:
16 for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn.
(nihcae loe Jesu ih ahmin khue hoiah ni tuinuemhaih to hnuk o vop pongah, Kacai Muithla nihcae nuiah krah ai vop.)
17 De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd.
Piter hoi Johan mah nihcae nuiah ban koeng moe, lawkthuih pae hoi naah loe, nihcae mah Kacai Muithla to talawk o.
18 Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa:
Patoeh ih kaminawk mah ban koeng naah Kacai Muithla hnuk o ti, tiah Simon mah hnuk naah, nihnik hanah phoisa a paek,
19 Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd!
ban ka koeng pae ih kaminawk mah, Kacai Muithla hnuk o thai hanah, hae sakthaihaih tha hae kai hanah doeh na paek hoi toeng ah, tiah a naa.
20 Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!
Toe Piter mah anih khaeah, Sithaw ih tangqum to phoisa hoi qan han na poek pongah, phoisa hoi nawnto nang hmaa hoi hmaek tih, tiah a naa.
21 Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud.
Sithaw hmaa ah na poekhaih toeng ai pongah, hae toksakhaih nuiah na thum han koi tidoeh na tawn mak ai, tiah a naa.
22 Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig!
Hae na poek pazaehaih hmuen nuiah dawnpakhuem ah loe, Angraeng khaeah lawkthui ah, to tih nahaeloe palung thung hoi na poek pazaehaih to na tahmen pae khoe doeh om tih.
23 For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd.
Nang loe kakhaa tui to na naek moe, zae mah taoenghaih thung hoiah na loih ai vop, tito ka panoek, tiah a naa.
24 Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig!
To naah Simon mah, Na thuih hoi ih hmuennawk ka nuiah phak han ai ah, Angraeng khaeah lawk na thui pae hoih, tiah a naa.
25 Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer.
Peter hoi Johan loe Angraeng ih lok to taphong hoi, to tiah lokthuih hoi pacoengah Jerusalem ah amlaem hoi; paroeai Samaria avangnawk ah doeh kahoih tamthanglok to taphong hoi.
26 Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde.
Angraeng ih van kami mah Philip khaeah, Angthawk ah loe, Jerusalem hoi Gaza bang caeh tathukhaih praezaek loklam aloih bangah caeh ah, tiah a naa.
27 Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede,
To pongah anih loe angthawk moe, a caeh: khenah, Ethiopia siangpahrang nongpata Kandace ukhaih tlim ah toksah, paroeai akaa tawn hmuenmae pakuemkung, tangyat dueh kami maeto loe Sithaw bok hanah Jerusalem ah caeh,
28 og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias.
anih im ah amlaem naah, angmah ih hrang mawtaka nuiah angthueng moe, tahmaa Isaiah mah tarik ih Cabu to a kroek.
29 Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den!
Muithla mah Philip khaeah, Anih hoi kanghnai ah caeh ah loe, to hrang mawtaka to patom ah, tiah a naa.
30 Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser?
Philip loe anih khaeah cawnh, anih mah kroek ih tahmaa Isaiah ih Cabu lok to thaih naah, Na kroek ih lok to na thaikop maw? tiah a dueng.
31 Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham.
Anih mah, Mi mah doeh patukhaih om ai ah kawbangmaw ka panoek thai tih? tiah a naa. To pongah anih loe hrang mawtaka nuiah angthueng moe, anih hoi nawnto anghnut hanah Philip to kawk.
32 Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn;
To kami mah kroek ih Cabu loe, Boh han kaom tuu baktiah Anih to hoih o; Anih loe angmah ih amui aat kami hma ah kaom duem tuucaa baktiah pakha aang ai:
33 i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
anih loe azat kaom ah lokcaek o, toenghaih hoiah lokcaek o ai: a hinghaih long hoiah lak pae o ving pongah, anih loe kawbangmaw acaeng tawn thai tih? tiah oh.
34 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen?
Tangyat dueh kami mah, Tahmaa mah mi kawng maw thuih? Angmah kawng maw, to tih ai boeh loe kalah kami kawng, na thui ah? tiah a dueng.
35 Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.
To naah Philip mah, To Cabu thung ih lok hoi Jesu kawng to anih khaeah thuih pae.
36 Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt?
Loklam a caeh hoi li naah, tui ohhaih ahmuen to a phak hoi: tangyat dueh kami mah, khenah, haeah tui oh; tuinuemhaih ka hnuk hanah mi mah maw pakaa thai tih? tiah a naa.
37 Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.
Philip mah, Na palungthin boih hoi na tang nahaeloe, tuinuemhaih na hnu thai tih, tiah a naa. Anih mah, Jesu loe Sithaw Capa ni, tiah ka tang, tiah a naa.
38 Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham.
To pongah anih mah hrang mawtaka to angdoetsak: Philip hoi tangyat dueh kami loe tui ohhaih ahmuen ah caeh hoi tathuk moe, Philip mah anih to tuinuemhaih paek.
39 Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede.
Tui thung hoi angthawk hoi tahang naah, Angraeng ih Muithla mah Philip to lak ving, to pongah tangyat dueh kami mah anih to hnu ai boeh: Ethiopia kami loe anghoehaih hoiah a caeh han ih loklam ah a caeh poe.
40 Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.
Philip loe Azota prae ah hnuk o let: Sisaria avang pha ai karoek to a caehhaih loklam avang boih ah kahoih tamthanglok to a thuih.
