Apostlenes-gjerninge 7
1 Ypperstepresten sa da: Er dette sant?
tataH paraM mahAyAjakaH pR^iShTavAn, eShA kathAM kiM satyA?
2 Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan,
tataH sa pratyavadat, he pitaro he bhrAtaraH sarvve lAkA manAMsi nidhaddhvaM|asmAkaM pUrvvapuruSha ibrAhIm hAraNnagare vAsakaraNAt pUrvvaM yadA arAm-naharayimadeshe AsIt tadA tejomaya Ishvaro darshanaM datvA
3 og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise dig!
tamavadat tvaM svadeshaj nAtimitrANi parityajya yaM deshamahaM darshayiShyAmi taM deshaM vraja|
4 Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham efter farens død flytte til dette land som I nu bor i;
ataH sa kasdIyadeshaM vihAya hAraNnagare nyavasat, tadanantaraM tasya pitari mR^ite yatra deshe yUyaM nivasatha sa enaM deshamAgachChat|
5 men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn.
kintvIshvarastasmai kamapyadhikAram arthAd ekapadaparimitAM bhUmimapi nAdadAt; tadA tasya kopi santAno nAsIt tathApi santAnaiH sArddham etasya deshasyAdhikArI tvaM bhaviShyasIti tampratya NgIkR^itavAn|
6 Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år;
Ishvara ittham aparamapi kathitavAn tava santAnAH paradeshe nivatsyanti tatastaddeshIyalokAshchatuHshatavatsarAn yAvat tAn dAsatve sthApayitvA tAn prati kuvyavahAraM kariShyanti|
7 og det folk som de skal træle under, vil jeg dømme, sa Gud, og derefter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted.
aparam Ishvara enAM kathAmapi kathitavAn, ye lokAstAn dAsatve sthApayiShyanti tAllokAn ahaM daNDayiShyAmi, tataH paraM te bahirgatAH santo mAm atra sthAne seviShyante|
8 Og han gav ham omskjærelsens pakt; og så fikk han sønnen Isak, og omskar ham på den åttende dag, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob blev far til de tolv patriarker.
pashchAt sa tasmai tvakChedasya niyamaM dattavAn, ata ishAkanAmni ibrAhIma ekaputre jAte, aShTamadine tasya tvakChedam akarot| tasya ishAkaH putro yAkUb, tatastasya yAkUbo. asmAkaM dvAdasha pUrvvapuruShA ajAyanta|
9 Og patriarkene bar avind mot Josef og solgte ham til Egypten; og Gud var med ham
te pUrvvapuruShA IrShyayA paripUrNA misaradeshaM preShayituM yUShaphaM vyakrINan|
10 og fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øine; og han satte ham til høvding over Egypten og hele sitt hus.
kintvIshvarastasya sahAyo bhUtvA sarvvasyA durgate rakShitvA tasmai buddhiM dattvA misaradeshasya rAj naH phirauNaH priyapAtraM kR^itavAn tato rAjA misaradeshasya svIyasarvvaparivArasya cha shAsanapadaM tasmai dattavAn|
11 Så kom det hungersnød over hele Egyptens land og Kana'an, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke føde.
tasmin samaye misara-kinAnadeshayo rdurbhikShahetoratikliShTatvAt naH pUrvvapuruShA bhakShyadravyaM nAlabhanta|
12 Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre dit første gang;
kintu misaradeshe shasyAni santi, yAkUb imAM vArttAM shrutvA prathamam asmAkaM pUrvvapuruShAn misaraM preShitavAn|
13 og annen gang blev Josef gjenkjent av sine brødre, og Josefs byrd kom til Faraos kunnskap.
tato dvitIyavAragamane yUShaph svabhrAtR^ibhiH parichito. abhavat; yUShapho bhrAtaraH phirauN rAjena parichitA abhavan|
14 Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler.
anantaraM yUShaph bhrAtR^igaNaM preShya nijapitaraM yAkUbaM nijAn pa nchAdhikasaptatisaMkhyakAn j nAtijanAMshcha samAhUtavAn|
15 Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre,
tasmAd yAkUb misaradeshaM gatvA svayam asmAkaM pUrvvapuruShAshcha tasmin sthAne. amriyanta|
16 og de blev ført til Sikem og lagt i den grav som Abraham kjøpte for en kjøpesum i sølv av Hemors barn i Sikem.
tataste shikhimaM nItA yat shmashAnam ibrAhIm mudrAdatvA shikhimaH pitu rhamoraH putrebhyaH krItavAn tatshmashAne sthApayA nchakrire|
17 Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten,
tataH param Ishvara ibrAhImaH sannidhau shapathaM kR^itvA yAM pratij nAM kR^itavAn tasyAH pratij nAyAH phalanasamaye nikaTe sati isrAyellokA simaradeshe varddhamAnA bahusaMkhyA abhavan|
18 inntil det fremstod en annen konge over Egypten, som ikke kjente Josef;
sheShe yUShaphaM yo na parichinoti tAdR^isha eko narapatirupasthAya
19 han fór med svik mot vårt folk, og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette sine nyfødte barn ut, så de ikke skulde holdes i live.
asmAkaM j nAtibhiH sArddhaM dhUrttatAM vidhAya pUrvvapuruShAn prati kuvyavaharaNapUrvvakaM teShAM vaMshanAshanAya teShAM navajAtAn shishUn bahi rnirakShepayat|
20 På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus,
etasmin samaye mUsA jaj ne, sa tu paramasundaro. abhavat tathA pitR^igR^ihe mAsatrayaparyyantaM pAlito. abhavat|
21 og da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham op, og fostret ham og tok ham i sønns sted.
kintu tasmin bahirnikShipte sati phirauNarAjasya kanyA tam uttolya nItvA dattakaputraM kR^itvA pAlitavatI|
22 Og Moses blev oplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
tasmAt sa mUsA misaradeshIyAyAH sarvvavidyAyAH pAradR^iShvA san vAkye kriyAyA ncha shaktimAn abhavat|
23 Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn,
sa sampUrNachatvAriMshadvatsaravayasko bhUtvA isrAyelIyavaMshanijabhrAtR^in sAkShAt kartuM matiM chakre|
24 og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel.
teShAM janamekaM hiMsitaM dR^iShTvA tasya sapakShaH san hiMsitajanam upakR^itya misarIyajanaM jaghAna|
25 Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke.
tasya hasteneshvarastAn uddhariShyati tasya bhrAtR^igaNa iti j nAsyati sa ityanumAnaM chakAra, kintu te na bubudhire|
26 Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett?
tatpare. ahani teShAm ubhayo rjanayo rvAkkalaha upasthite sati mUsAH samIpaM gatvA tayo rmelanaM karttuM matiM kR^itvA kathayAmAsa, he mahAshayau yuvAM bhrAtarau parasparam anyAyaM kutaH kuruthaH?
27 Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss?
tataH samIpavAsinaM prati yo jano. anyAyaM chakAra sa taM dUrIkR^itya kathayAmAsa, asmAkamupari shAstR^itvavichArayitR^itvapadayoH kastvAM niyuktavAn?
28 Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren?
hyo yathA misarIyaM hatavAn tathA kiM mAmapi haniShyasi?
29 Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner.
tadA mUsA etAdR^ishIM kathAM shrutvA palAyanaM chakre, tato midiyanadeshaM gatvA pravAsI san tasthau, tatastatra dvau putrau jaj nAte|
30 Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk.
anantaraM chatvAriMshadvatsareShu gateShu sInayaparvvatasya prAntare prajvalitastambasya vahnishikhAyAM parameshvaradUtastasmai darshanaM dadau|
31 Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren:
mUsAstasmin darshane vismayaM matvA visheShaM j nAtuM nikaTaM gachChati,
32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det.
etasmin samaye, ahaM tava pUrvvapuruShANAm Ishvaro. arthAd ibrAhIma Ishvara ishAka Ishvaro yAkUba Ishvarashcha, mUsAmuddishya parameshvarasyaitAdR^ishI vihAyasIyA vANI babhUva, tataH sa kampAnvitaH san puna rnirIkShituM pragalbho na babhUva|
33 Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord.
parameshvarastaM jagAda, tava pAdayoH pAduke mochaya yatra tiShThasi sA pavitrabhUmiH|
34 Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten!
ahaM misaradeshasthAnAM nijalokAnAM durddashAM nitAntam apashyaM, teShAM kAtaryyokti ncha shrutavAn tasmAt tAn uddharttum avaruhyAgamam; idAnIm AgachCha misaradeshaM tvAM preShayAmi|
35 Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken.
kastvAM shAstR^itvavichArayitR^itvapadayo rniyuktavAn, iti vAkyamuktvA tai ryo mUsA avaj nAtastameva IshvaraH stambamadhye darshanadAtrA tena dUtena shAstAraM muktidAtAra ncha kR^itvA preShayAmAsa|
36 Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år.
sa cha misaradeshe sUphnAmni samudre cha pashchAt chatvAriMshadvatsarAn yAvat mahAprAntare nAnAprakArANyadbhutAni karmmANi lakShaNAni cha darshayitvA tAn bahiH kR^itvA samAninAya|
37 Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre.
prabhuH parameshvaro yuShmAkaM bhrAtR^igaNasya madhye mAdR^isham ekaM bhaviShyadvaktAram utpAdayiShyati tasya kathAyAM yUyaM mano nidhAsyatha, yo jana isrAyelaH santAnebhya enAM kathAM kathayAmAsa sa eSha mUsAH|
38 Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem.
mahAprAntarasthamaNDalImadhye. api sa eva sInayaparvvatopari tena sArddhaM saMlApino dUtasya chAsmatpitR^igaNasya madhyasthaH san asmabhyaM dAtavyani jIvanadAyakAni vAkyAni lebhe|
39 Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron:
asmAkaM pUrvvapuruShAstam amAnyaM katvA svebhyo dUrIkR^itya misaradeshaM parAvR^itya gantuM manobhirabhilaShya hAroNaM jagaduH,
40 Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
asmAkam agre. agre gantum asmadarthaM devagaNaM nirmmAhi yato yo mUsA asmAn misaradeshAd bahiH kR^itvAnItavAn tasya kiM jAtaM tadasmAbhi rna j nAyate|
41 Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk.
tasmin samaye te govatsAkR^itiM pratimAM nirmmAya tAmuddishya naivedyamutmR^ijya svahastakR^itavastunA AnanditavantaH|
42 Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen?
tasmAd IshvarasteShAM prati vimukhaH san AkAshasthaM jyotirgaNaM pUjayituM tebhyo. anumatiM dadau, yAdR^ishaM bhaviShyadvAdinAM grantheShu likhitamAste, yathA, isrAyelIyavaMshA re chatvAriMshatsamAn purA| mahati prAntare saMsthA yUyantu yAni cha| balihomAdikarmmANi kR^itavantastu tAni kiM| mAM samuddishya yuShmAbhiH prakR^itAnIti naiva cha|
43 Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon.
kintu vo molakAkhyasya devasya dUShyameva cha| yuShmAkaM rimphanAkhyAyA devatAyAshcha tArakA| etayorubhayo rmUrtI yuShmAbhiH paripUjite| ato yuShmAMstu bAbelaH pAraM neShyAmi nishchitaM|
44 Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett;
apara ncha yannidarshanam apashyastadanusAreNa dUShyaM nirmmAhi yasmin Ishvaro mUsAm etadvAkyaM babhAShe tat tasya nirUpitaM sAkShyasvarUpaM dUShyam asmAkaM pUrvvapuruShaiH saha prAntare tasthau|
45 dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager.
pashchAt yihoshUyena sahitaisteShAM vaMshajAtairasmatpUrvvapuruShaiH sveShAM sammukhAd IshvareNa dUrIkR^itAnAm anyadeshIyAnAM deshAdhikR^itikAle samAnItaM tad dUShyaM dAyUdodhikAraM yAvat tatra sthAna AsIt|
46 Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud.
sa dAyUd parameshvarasyAnugrahaM prApya yAkUb IshvarArtham ekaM dUShyaM nirmmAtuM vavA nCha;
47 Men Salomo bygget ham et hus.
kintu sulemAn tadarthaM mandiram ekaM nirmmitavAn|
48 Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier:
tathApi yaH sarvvoparisthaH sa kasmiMshchid hastakR^ite mandire nivasatIti nahi, bhaviShyadvAdI kathAmetAM kathayati, yathA,
49 Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på?
paresho vadati svargo rAjasiMhAsanaM mama| madIyaM pAdapITha ncha pR^ithivI bhavati dhruvaM| tarhi yUyaM kR^ite me kiM pranirmmAsyatha mandiraM| vishrAmAya madIyaM vA sthAnaM kiM vidyate tviha|
50 Har ikke min hånd gjort alt dette?
sarvvANyetAni vastUni kiM me hastakR^itAni na||
51 I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I.
he anAj nAgrAhakA antaHkaraNe shravaNe chApavitralokAH yUyam anavarataM pavitrasyAtmanaH prAtikUlyam Acharatha, yuShmAkaM pUrvvapuruShA yAdR^ishA yUyamapi tAdR^ishAH|
52 Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet,
yuShmAkaM pUrvvapuruShAH kaM bhaviShyadvAdinaM nAtADayan? ye tasya dhArmmikasya janasyAgamanakathAM kathitavantastAn aghnan yUyam adhUnA vishvAsaghAtino bhUtvA taM dhArmmikaM janam ahata|
53 I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den!
yUyaM svargIyadUtagaNena vyavasthAM prApyApi tAM nAcharatha|
54 Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham.
imAM kathAM shrutvA te manaHsu biddhAH santastaM prati dantagharShaNam akurvvan|
55 Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd,
kintu stiphAnaH pavitreNAtmanA pUrNo bhUtvA gagaNaM prati sthiradR^iShTiM kR^itvA Ishvarasya dakShiNe daNDAyamAnaM yIshu ncha vilokya kathitavAn;
56 og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd!
pashya, meghadvAraM muktam Ishvarasya dakShiNe sthitaM mAnavasuta ncha pashyAmi|
57 Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham
tadA te prochchaiH shabdaM kR^itvA karNeShva NgulI rnidhAya ekachittIbhUya tam Akraman|
58 og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus.
pashchAt taM nagarAd bahiH kR^itvA prastarairAghnan sAkShiNo lAkAH shaulanAmno yUnashcharaNasannidhau nijavastrANi sthApitavantaH|
59 Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!
anantaraM he prabho yIshe madIyamAtmAnaM gR^ihANa stiphAnasyeti prArthanavAkyavadanasamaye te taM prastarairAghnan|
60 Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.
tasmAt sa jAnunI pAtayitvA prochchaiH shabdaM kR^itvA, he prabhe pApametad eteShu mA sthApaya, ityuktvA mahAnidrAM prApnot|
