Apostlenes-gjerninge 7
1 Ypperstepresten sa da: Er dette sant?
Kuhani mbaha akajobha. “Mambo agha gha bhukweli”?
2 Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan,
Stefano akajobha, “Bhalongo bhangu ni badadi jhangu munip'elekesiajhi nene: K'yara ghwa bhutukufu an'tokili dadi jhitu Abrahamu bhwakati ajhele Mesopotamia kabla hja, kutama Harani;
3 og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise dig!
akan'jobhela, bhokayi katika nchi jha jhobhi ni bhanu bha jhobhi na ulotayi, mu nchi jha nibetakulasya'.
4 Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham efter farens død flytte til dette land som I nu bor i;
Kisha akabhoka mu nchi jha ukaldayo akatama Harani, kuhomela apu, Baada jha dadi munu kufwa, K'yara akandeta mu nchi ejhe, jhabhitama henu.
5 men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn.
Ampelilepi kyokyoha kama urithi bwa muene, pajhelepi hata ni sehemu jha kubheka ligolo. Lakini Abrahamu ahaidibhu hata kabla jha kukabhe muana kujhanibetakupelibhwa nchi kama miliki jha muene ni uzao bhwa muene
6 Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år;
K'yara ajobhi naku naha, jha kujha bhazao bha muene nghabhatamili mu nchi jha kubhuhesya ni bhenyeji bha okhubhibeta kubhabhomba bhatumwa bha bhene ni kubhabhomba fibaya kwa muda ghwa miaka mianne.
7 og det folk som de skal træle under, vil jeg dømme, sa Gud, og derefter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted.
Ni K'yara akajobha nibetakulihukumu taifa ambalyo libeta kubhabhomba mateka, ni baada jha apu bhibhita kuhoma ni kuniabudu pa sehemu ejhe.
8 Og han gav ham omskjærelsens pakt; og så fikk han sønnen Isak, og omskar ham på den åttende dag, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob blev far til de tolv patriarker.
Na ampelili Abrahamu Agano lya tohara. Ivyo Abrahamu akajha ghwa ISaka akan'tahiri ligono lya nane; Isaka akajha dadi ghwa Yakobo ni Yakobo akajha dadi ghwa bhakhoko bhitu kumi ni bhabhele.
9 Og patriarkene bar avind mot Josef og solgte ham til Egypten; og Gud var med ham
Bhakoko bhitu bhakambonela bhwifu Yusufu bhakan'hemesya katika nchi jh a Misri, ni K'yara ajhele pamonga ni muene,
10 og fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øine; og han satte ham til høvding over Egypten og hele sitt hus.
ni kumwokola katika malombosi gha muene, ni kumpela fadhili ni hekima mbele jha Farao mfalme ghwa Misri. Farao akambeka kujha mtawala juu jha Misri ni juu jha nyumba jha muene jhioha.
11 Så kom det hungersnød over hele Egyptens land og Kana'an, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke føde.
Basi kwajhele ni njala mbaha ni malombosi mingi mu nchi jha Misri ni kanani, ni bhadidi jhitu bhakabhilepi kyakulya.
12 Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre dit første gang;
Lakini Yakobo bho apeliki kujha ni nafakaMisri, abhalaghisi bha dadi jhitu kwa mara jha kwanza.
13 og annen gang blev Josef gjenkjent av sine brødre, og Josefs byrd kom til Faraos kunnskap.
Katika safari jha pili Yusufu akakilasya kwa bhalongo munu, familia jha Yusufu jhikamanyikana kwa Farao.
14 Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler.
Yusufu abhalaghisi bhalongomunu kulota kun'jobhela Yakobo dadi jabhi ahidayi Misri, pamonga ni ndongo munu, jumla jha bhanu bhoha sabini na tano.
15 Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre,
Hivyo Yakobo aselili Misri; kisha afuili pamonga ni bhadadi jhitu.
16 og de blev ført til Sikem og lagt i den grav som Abraham kjøpte for en kjøpesum i sølv av Hemors barn i Sikem.
Bhakatolibhwa hata Shekemu bhakasyelibhwa mulikaburi ambalyo Abrahamu alihemili kwa fipandi fya hela kuhoma kwa bhana bha Hamori okhu Shekemu.
17 Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten,
Bhwakati bhwa jhela ahidi ambayo K'yara aahidi Abrahamu bho bhukaribili, bhanu bho bhajhongesiki oku Misri,
18 inntil det fremstod en annen konge over Egypten, som ikke kjente Josef;
Bhwakati obhu ajhinuiki mfalme jhongi Misri, mfalme jhaa manyilepi kuhusu Yusufu.
19 han fór med svik mot vårt folk, og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette sine nyfødte barn ut, så de ikke skulde holdes i live.
Mfalme jhongi ojho akabhakofya bhanu bhitu ni kubhabhomba mabhibhi bha dadi jhitu, ni kubhatagha bhana bhabhi bhadebe ili bhasiishi.
20 På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus,
Katika kipindi khela Musa ahogoliki ajhele nnofu mbele jha K'yara alalibhu miesi midatu mu nyumba jha dadi munu.
21 og da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham op, og fostret ham og tok ham i sønns sted.
Bhwakati ataghibhu, binti ghwa Farao antolili akandela kama mwana munu.
22 Og Moses blev oplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
Musa amanyisibhu mafundisu ghoha gha kimisri; ajhele ni nghofu mu malobhi ni matendo.
23 Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn,
Lakini baada jha kutimisya miaka arobaini, jhikanhidila mu muoyo bhwa muene kubhagendela bhalongo munu, bhana bha Israeli.
24 og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel.
Bhoambwene mwisraeli ibhombibhwa mabhibhi, Musa an'telili ni kulepesya kisasi kwa jhaamboneleghe kwa kun'tobha Mmsri.
25 Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke.
Afikineghe kujha bhalongo munu bhibeta kumanya kujha K'yara akabhaokola kwa mabhoko gha muene lakini bhamanyilepi.
26 Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett?
Ligono lya lafwatili akalota kwa baadhi jha bhaisraeli bhahakomaneghe; akajaribu kubhapatenisya; akajobha Mabwana, muenga ndongo, mbona mwikoselana jhmu kwa jhomu?
27 Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss?
Lakini jhaankosili jirani ghwa muene akansukumila patali ni kujobha, 'Niani akubhombili kujha mtawala ni mhukumu ghwa tete?
28 Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren?
Bhebhe wilonda kunikoma kama kyaghwan'komili Mmisri golo”?
29 Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner.
Musa ajumbili baada jha kupeleka nahu; akajha n'hesya mu nchi jha Midiani ambapo akajha dadi ghwa bhana bhabhele.
30 Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk.
Baada jha miaka arobaini kup'eta, malaika akan'tokela mu jangwa lya kidonda sinai, katika mb'ele ghwa muoto mukichaka.
31 Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren:
Bwakati Musa abubhwene muoto, ashangele ni kustajabila khela kya akibhwene, na bhoajeribu kukihegelela ili kukilanga sauti jha Bwana ikan'hidila ni kujobha,
32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det.
“Nene ne K'yara ghwa bha dadi waku, K'yara ghwa Abrahamu, ni ghwa Isaka, ni ghwa Yakobo; Musa atetenuki na athubulepi kulanga.
33 Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord.
Bwana akan'jobhela, “Fulayi filatu fya jhibhi, sehemu pa ujhemili ndo mahali patakatifu.
34 Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten!
Nighabhuene mateso gha bhanu bhangu bhabhajhele Misri; Nip'eleliki kuluala kwa bhene, nani niselili ili nibhaokolayi; Henu hidayi, nibeta kulaghisya bhebhe Misri.'
35 Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken.
Ojhi Musa jha bhambelili, wakati bhijobha, Niani akubhekili kujha mtawala ni mwamuzi ghwa tete? Ajhele ndo K'yara andaghisi kujha mtawala ni n'kombozi K'yara andaghisi kwa kibhoko kya malaika ambajhe an'tokili Musa mu kichaka.
36 Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år.
Musa abhalonguisi kuhomela Misri baada jha kubhomba miujiza ni ishara kuimisri ni kubahari jha Shamu, ni kulijangwa kwa kipindi kya miaka arobaini.
37 Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre.
Ndo Musa ojho jhaabhajobhili bhanu bha Israeli kujha, K'yara ibetakubhajhinubila nabii kuhomele miongonni mwa bhalongo bhinu, nabii kama nene.
38 Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem.
Ojho ndo munu ambajhe ajhele ku n'kutano ku lijangwa ni malaika ambajhe alongi nakhu pa kidonda Sinai. Ojho ndo munu apokili lilobhi lyalijhe hai ni kutupela tete.
39 Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron:
Ojho ndo munu ambajhe bhadadijhitu bhabeli kuntii; bhan'sukumili patali ni mu mioyo ghyabho bhageukili Misri.
40 Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
Mu kipindi e'ku bhan'jobhili Haruni.'tutengeneselayi miungu ghyaghibetakutulongosya. Musa ojho, jhaatulongosiaghe kuhomela nchi jha Misri, tumanyilepi kyakin'kolili.'
41 Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk.
Hiyo bhatengenisi liloli kwa magono aghu ni kupisya sadaka kwa sanamu ejhu na bhahobheleli kwa ndabha jha mbombo jhe mabhoko gha bhene.
42 Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen?
Lakini K'yara abhageuzili ni kubhapela bhaabudu ajhi litondo lya kunani, kama kya jhilembibhu mu kitabu kya manabii, je, munihomesili nene sadaka sya bhanyama bha mubhachijhili ku jangwa kwa muda bhwa miaka arobaini nyumba jha Israeli?
43 Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon.
Mujhedekili hema jha kubhonanila jha Moleki ni litondo lya K'yara refani, ni picha jha muteng'enisi ni kubhaabudu bhene: ne nibetakubhapeleka patali zaidi jha Babeli.
44 Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett;
Bhadadi jhitu bha jhe ni hema lya kubhonanila jha bhushuhuda jangwani kama K'yara kyaamuili bhoilongela ni Musa, kwamba ngaaiteng'enisi kwa mfano bhwa bhola bhwaabhuene.
45 dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager.
E'le ndo lihema ambalyobha dadi jhitu, kwa bhwakati ghwa bhene bhaletibhu mu nchi ni Joshua. Ejhhe jhatokili bhwakati bho bhajhingili kumiliki taifa ambalyo K'yara abhabhengili kabla jha uwepo ghwa bha dadi jhitu. Ejhe jha jhele naha mpaka magono gha Daudi,
46 Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud.
ambajhe akabhaili kibanda makao kwa k'yara ghwa Yakobo
47 Men Salomo bygget ham et hus.
Lakini Sulemani an'jengili nyumba jha K'yara.
48 Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier:
Hata naha jhe ajhe kunani itama lepi munyumba sya sijengebhu kwa mabhoko; ejhe kama nabii kya ajobhili,
49 Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på?
Mbingu ndo kiti kyangu kya enzi, ni dunia ndo sehemu jha kubheka magolo gha jhoni. Nyumba jha aina jheleku mwibetakujenga? ijobha Bwana; jhjhendaku sehemu jha nene jha kup'omoseka?
50 Har ikke min hånd gjort alt dette?
Siyo kibhoko kya nene kya kibhombili agha ghoha?
51 I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I.
Enye bhanu bha mujhe ni singu sikatafu mwam'belikuiribhwa mioyoni mb'olokolo, khila mara mukampinga Roho mtakatifu; mwibhombil.
52 Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet,
Ni nabii jholeku katika manabii ambajhe bhadadi jhinu bhan'tesilipi? Bhabhakhomili manabii bhoha bhabhetokili kabla jha ujio bhwa mmonga mwenye haki,' ni henu mmalikujha mwebhasaliti ni bhauajhi bha muene kabhole,
53 I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den!
enyi bhanu jha mwapokili sheria jhela jha laghisibhu ni malaika lakini mwajhikamuili lepi.”
54 Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham.
Kisha bhajumbe bha baraza bhobhap'eliki mambo agha, bhanyanyibhu mioyo ghya bhene, bhakan'syaghila minu Stefano.
55 Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd,
Lakini muene bho amemili Roho mtakatifu, alolili kumbinguni kwa makini ni kubhubhona utukufu bhwa K'yara; ni kumbona Yesu ajhemili kibhoko kya kuume kya K'yara.
56 og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd!
Stefano akajobha, “Langayi nijhibhwene mbingu sifungwiki, ni Mwana gha Adamu ajhemili kibhoko kya kuume kya K'yara.”
57 Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham
Lakini bhajmbe bhe baraza bhapigili kelele kwa sauti mbaha, bhakaziba mb'olokoto sya bhene, bhakan'jumbilila kwa pamonga,
58 og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus.
Bhakan'tagha kwibhala mu masi ni kun'tobha ni maganga; ni mashahidi bhakafula nghobho sya bhene kwibhala ni kubheka pasi karibu ni magolo gha n'songolo jhaakutibhweghe Sauli.
59 Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!
Bhwakati bhakan'tobha magangaa Stefano, ajhendelili kunkuta Bwana ni kujobha, “Bwana Yesu pokelayi roho jhangu,”.
60 Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.
Akapiga magoti ni kukuta kwa sauti mbaha, “Bwana, usibhabhalangili dhambi ejhe.” Bho ajobhi aghu akatili roho.
