Apostlenes-gjerninge 7
1 Ypperstepresten sa da: Er dette sant?
“Are these allegations true?” the high priest asked.
2 Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan,
“Brothers and fathers, listen to me!” Stephen replied. “God in his glory appeared to our father Abraham when he was living in Mesopotamia, before he moved to Haran.
3 og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise dig!
God told him, ‘Leave your country and your relatives, and go to the country that I'm going to show you.’
4 Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham efter farens død flytte til dette land som I nu bor i;
So he left the country of the Chaldeans and lived in Haran. After his father's death, God sent him here to this country where you now live.
5 men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn.
God didn't give Abraham an inheritance here, not even one square foot. But God did promise Abraham that he would give him and his descendants possession of the land, even though he had no children.
6 Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år;
God also told him that his descendants would live in a foreign country, and that they would be enslaved there, and would be mistreated for four hundred years.
7 og det folk som de skal træle under, vil jeg dømme, sa Gud, og derefter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted.
God said, ‘I will punish the nation that enslaves them. Eventually they will leave and come here to worship me.’
8 Og han gav ham omskjærelsens pakt; og så fikk han sønnen Isak, og omskar ham på den åttende dag, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob blev far til de tolv patriarker.
God also gave Abraham the agreement regarding circumcision, and so when Isaac was born, Abraham circumcised him on the eighth day. Isaac was the father of Jacob, and Jacob the father of the twelve patriarchs.
9 Og patriarkene bar avind mot Josef og solgte ham til Egypten; og Gud var med ham
The patriarchs, who were jealous of Joseph, sold him into slavery in Egypt. But God was with him,
10 og fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øine; og han satte ham til høvding over Egypten og hele sitt hus.
and rescued him from all his troubles. He gave him wisdom and helped him gain the favor of Pharaoh, king of Egypt, who made him governor over Egypt and the royal household.
11 Så kom det hungersnød over hele Egyptens land og Kana'an, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke føde.
Now a famine occurred throughout Egypt and Canaan. It caused terrible misery, and our forefathers had no food.
12 Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre dit første gang;
When Jacob heard there was grain in Egypt he sent our forefathers down on their first visit.
13 og annen gang blev Josef gjenkjent av sine brødre, og Josefs byrd kom til Faraos kunnskap.
During their second visit, Joseph revealed to his brothers who he was, and Pharaoh discovered Joseph's family background.
14 Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler.
Joseph sent for his father and all his relatives—seventy-five in total.
15 Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre,
Jacob traveled to Egypt, and died there—as did our forefathers.
16 og de blev ført til Sikem og lagt i den grav som Abraham kjøpte for en kjøpesum i sølv av Hemors barn i Sikem.
Their bodies were brought back to Shechem and placed in the tomb that Abraham had bought with silver from the sons of Hamor in Shechem.
17 Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten,
As the time approached regarding the promise that God had made to Abraham, the number of our people in Egypt increased.
18 inntil det fremstod en annen konge over Egypten, som ikke kjente Josef;
A new king came to the throne in Egypt who knew nothing about Joseph.
19 han fór med svik mot vårt folk, og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette sine nyfødte barn ut, så de ikke skulde holdes i live.
He took advantage of our people and treated our ancestors badly, forcing them to abandon their babies so they would die.
20 På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus,
It was at this time that Moses was born. He was a handsome child, and for three months he was looked after in his father's home.
21 og da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham op, og fostret ham og tok ham i sønns sted.
When he had to be abandoned, Pharaoh's daughter rescued him and took care of him as her own son.
22 Og Moses blev oplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
Moses received instruction in all areas of Egyptian knowledge, and he became a powerful speaker and leader.
23 Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn,
However, when he was forty years old, he decided to visit his relatives, the Israelites.
24 og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel.
He saw one of them being mistreated, so he intervened to defend him. On behalf of the man he took revenge and killed the Egyptian.
25 Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke.
Moses thought his fellow Israelites would see that God was rescuing them through him, but they didn't.
26 Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett?
The next day when he arrived, two Israelites were fighting one another. He tried to reconcile them and stop the fight. ‘Men! You are brothers!’ he told them. ‘Why are you attacking each other?’
27 Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss?
But the man who had started the fight pushed Moses away. ‘Who put you in charge over us? Are you our judge now?’ he asked.
28 Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren?
‘Are you going to kill me like you killed the Egyptian yesterday?’
29 Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner.
When he heard this, Moses ran away. He went and lived in exile in the land of Midian, where two sons were born to him.
30 Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk.
Forty years later, in the desert of Mount Sinai, an angel appeared to him in the flames of a burning bush.
31 Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren:
When Moses saw this, he was amazed at the sight, and went over to take a closer look. The voice of the Lord spoke to him:
32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det.
‘I am the God of your fathers, the God of Abraham and Isaac and Jacob.’ Moses shook with fear and didn't dare look up.
33 Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord.
The Lord told him, ‘Take off your sandals, because where you are standing is holy ground.
34 Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten!
I have closely observed the suffering of my people in Egypt, and I have heard their groans. I have come down to rescue them. Now come over here, for I'm sending you to Egypt.’
35 Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken.
This was the same Moses that the people had rejected when they said, ‘Who made you a ruler and judge over us?’ God sent him to be both a ruler and a liberator, by means of the angel who appeared to him in the bush.
36 Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år.
Moses led them out after performing miraculous signs in Egypt, and in the Red Sea, and continued to do so in the desert for forty years.
37 Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre.
This is the same Moses who promised the Israelites, ‘God will send you a prophet like me from among your people.’
38 Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem.
Moses was with God's assembled people in the desert when the angel spoke to him at Mount Sinai, and there with our forefathers he received God's living word to give to us.
39 Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron:
He was the one our fathers wouldn't listen to. They rejected him and decided to return to Egypt.
40 Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham.
They told Aaron, ‘Make gods for us to lead us, because we don't know what's happened to this Moses who led us out of the land of Egypt.’
41 Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk.
Then they made an idol in the shape of a calf, sacrificed to it, and celebrated what they themselves had made!
42 Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen?
So God gave up on them. He left them to their worship of the stars in the sky. This is what the prophets wrote, ‘Were you giving offerings or making sacrifices to me during the forty years in the desert, you Israelites?
43 Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon.
No, you carried the Tabernacle of the god Moloch and the image of the god Rephan's star, images that you made so you could worship them. So I will banish you in exile beyond Babylon.’
44 Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett;
Our ancestors had the Tabernacle of Testimony in the desert. God had told Moses how he should make it following the blueprint he had seen.
45 dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager.
Later on, our forefathers carried it with them when they went in with Joshua to occupy the land taken from the nations the Lord drove out before them. It stayed there until the time of David.
46 Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud.
David found favor with God and asked to make a more permanent home for the God of Jacob.
47 Men Salomo bygget ham et hus.
But it was Solomon who built a Temple for him.
48 Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier:
Of course the Almighty doesn't live in temples we make. As the prophet said,
49 Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på?
‘Heaven is my throne, and the earth the place I put my feet. What kind of dwelling could you build for me?’ the Lord asks. ‘What bed could you make for me to rest in?
50 Har ikke min hånd gjort alt dette?
Didn't I make everything?’
51 I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I.
You arrogant, hard-hearted people! You never listen! You always fight against the Holy Spirit! You act just like your fathers did!
52 Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet,
Was there ever a prophet your fathers didn't persecute? They killed those who prophesied about the coming of the one who is truly good and right. He is the one you betrayed and murdered—
53 I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den!
you who received the law by means of the angels, but refused to keep it.”
54 Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham.
When they heard this, the council members became mad with rage, and snarled at him, grinding their teeth.
55 Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd,
But Stephen, full of the Holy Spirit, gazed up into heaven and saw God's glory, with Jesus standing at God's right hand.
56 og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd!
“Look,” he said, “I see heaven open, and the Son of Man standing at God's right hand.”
57 Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham
But they held their hands over their ears and shouted as loudly as they could. They rushed together at him,
58 og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus.
dragged him out of the city, and began to stone him. His accusers laid their coats down beside a young man called Saul.
59 Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd!
As they went on stoning him, Stephen prayed, “Lord Jesus, receive my spirit.”
60 Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn.
He kneeled down, calling out, “Lord, please don't hold this sin against them!” And after he said this, he died.
