Apostlenes-gjerninge 6
1 I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.
He wode kaalleyssata tayboy dari dari bishin, Girike doona odettiya Ayhudeti Yihudan yelettidi de7iya Ayhudeta bolla zuuzummidosona. Ays giikko, Girike doona odettiya Ayhudeti, “Gallas gallas imettiya kathan nu am77eti naaqettosona” yaagidosona.
2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;
Tammanne nam77u hawaareti woosa keethaa asa ubbaa xeegidi, “Nuuni Xoossaa qaala odeyssa aggidi kathi gishanaw nuus bessenna.
3 utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;
Hiza, ishato, lo77o asata, Geeshsha Ayyaananinne cinccatethan kumida laappun asata hintte giddofe doorite; nuuni entta ha oosuwas shuumana.
4 vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.
Shin nuuni, nu kumetha wodiya Xoossaa woosaninne qaala tamaarsson peeshshana” yaagidosona.
5 Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;
Hawaareti odida oday asa ubbaa ufayssis. Hessa gisho, ammanoynne Geeshsha Ayyaani kumida Isxifaanose, Filiphphoosa, Phirokoroosa, Niqaarone, Ximoona, Pharmmeenanne Ayhude ammano geli simmida Anxookiya Niqolawoosa dooridosona.
6 dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.
Entta hawaareta sinthan essin, hawaareti entta bolla kushe wothidi Xoossaa woossidosona.
7 Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.
Xoossaa qaalay dalggi dalggi bis. Yerusalaamen de7iya ammaneyssata tayboy dari dari bis; daro kahinetikka ammanidosona.
8 Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.
Isxifaanosey aadho keehatethaaninne wolqqan kumidi asaa giddon oorathabatanne malaatata oothees.
9 Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,
Aylletethafe keyida Ayhude Woosa Keetha asay Qerenappenne Iskkinddiriyappe Kilqiyafenne Iisiyappe yida issi issi asati denddidi Isxifaanosera palamidosona.
10 og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.
Shin Isxifaanosey Ayyaana wolqqan odettiya cinccatethaa entti eqettanaw dandda7ibookkona.
11 Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.
He wode entti, “Musenne Xoossaa I cayishin si7ida” giya worddo asata shammidosona.
12 Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,
Hessada oothidi biitta cimatanne higge asttamaareta iya bolla denthidosona. Isxifaanose oykkidi Shangguwa sinthe efidosona.
13 og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;
Iya bolla paydida worddo markkati, “Ha uray ha Xoossa Keethanne Muse higgiya zaari zaari cayees.
14 for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.
I, ‘Hayssi Naazirete Yesuusi, ha Xoossa Keethaa laallana; qassi Musey nuus immida higgiya laammana’ yaagishin nuuni si7ida” yaagidosona.
15 Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.
Shanggo shiiqon uttida asay ubbay Isxifaanose loythidi xeelliya wode iya som77oy kiitanchcho som77o daanees.
