Apostlenes-gjerninge 6
1 I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.
Te vaeng tue ah hnukbang rhoek te ping uh tih, amih khuikah nuhmai te vuenhlaem kah bomnah loh a hlavawt hatah Hellenist rhoek loh Hebrew rhoek soah kohuetnah a khueh uh.
2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;
Te dongah caeltueih hlainit rhoek loh a hnukbang rhoek te rhaengpuei la a khue uh tih, “Caboei bulbo ham khaw Pathen kah olka te n'hnoo koinih mamih ham a rhoep koila om pawh.
3 utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;
Te dongah manuca rhoek, nangmih khuikah mueihla, cueihnah neh aka baetawt tih a oep hlang parih ah tlap uh lamtah a ngoe dongkah ham he amih te hmoel uh sih.
4 vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.
Tedae kaimih tah thangthuinah neh olthangthen kah bibi te ka khuituk uh eh,” a ti uh.
5 Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;
Olka tah rhaengpuei loh boeih a yakngaih coeng dongah tangnah neh Mueihla Cim aka baetawt hlang, Stephen, Philip, Prokhoru, Nikanor, Timon, Parmenas neh Antiok kah poehlip Nikolas te a tuek uh.
6 dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.
Amih te caeltueih rhoek hmaiah a pai sak uh tih thangthui neh kut a tloeng thiluh.
7 Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.
Te dongah Pathen kah olka loh rhoeng tih hnukbang rhoek kah a hlangmi tah Jerusalem ah muep ping uh. Hlangping long khaw tangnah dongah khosoih rhoek kah ol bahoeng a ngai uh.
8 Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.
Stephen khaw lungvatnah neh thaomnah a bae dongah pilnam taengah khobae rhambae neh miknoek muep a saii.
9 Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,
Tedae hoengpoek la a khue Kurena, Alexandria, Kilikia, Asia neh tunim lamkah hlangvang rhoek loh pai uh tih Stephen a oelh uh.
10 og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.
Tedae cueihnah neh, mueihla neh a thui te oelh uh thai pawh.
11 Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.
Te dongah hlang a caemtuh uh tih, “Moses neh Pathen soah a soehsal ol a thui te ka yaak uh,” a ti uh.
12 Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,
Pilnam neh patong rhoek khaw, cadaek rhoek khaw a huek uh. Ha pai uh vaengah anih te a paco tih khoboei taengla a thak uh.
13 og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;
Te phoeiah laithae laipai te a pai sak uh tih, “Hekah hlang long he pat mueh la hmuen cim neh olkhueng he ol a tha thil.
14 for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.
Nazareth Jesuh loh he hmuen he a palet vetih Moses loh mamih m'paek khosing te a thovael ni, ' a ti te ka yaak uh,” a ti uh.
15 Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.
Khoboei im kah aka ngol rhoek boeih loh Stephen te a hmaitang uh vaengah a maelhmai te puencawn kah maelhmai bangla a hmuh uh.
