Apostlenes-gjerninge 5
1 Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,
But a certain man named Ananias, with Sapphira his wife, sold a possession,
2 og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.
And kept back part of the price, his wife also being privy to it, and brought a certain part, and laid it at the apostles’ feet.
3 Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren?
But Peter said, Ananias, why has Satan filled your heart to lie to the Holy Ghost, and to keep back part of the price of the land?
4 Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud.
Whiles it remained, was it not your own? and after it was sold, was it not in your own power? why have you conceived this thing in your heart? you have not lied to men, but to God.
5 Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det;
And Ananias hearing these words fell down, and gave up the ghost: and great fear came on all them that heard these things.
6 og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham.
And the young men arose, wound him up, and carried him out, and buried him.
7 Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd.
And it was about the space of three hours after, when his wife, not knowing what was done, came in.
8 Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris.
And Peter answered to her, Tell me whether you sold the land for so much? And she said, Yes, for so much.
9 Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.
Then Peter said to her, How is it that you have agreed together to tempt the Spirit of the Lord? behold, the feet of them which have buried your husband are at the door, and shall carry you out.
10 Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann.
Then fell she down straightway at his feet, and yielded up the ghost: and the young men came in, and found her dead, and, carrying her forth, buried her by her husband.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.
And great fear came on all the church, and on as many as heard these things.
12 Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang.
And by the hands of the apostles were many signs and wonders worked among the people; (and they were all with one accord in Solomon’s porch.
13 Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem;
And of the rest dared no man join himself to them: but the people magnified them.
14 og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall,
And believers were the more added to the Lord, multitudes both of men and women.)
15 så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom.
So that they brought forth the sick into the streets, and laid them on beds and couches, that at the least the shadow of Peter passing by might overshadow some of them.
16 Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.
There came also a multitude out of the cities round about to Jerusalem, bringing sick folks, and them which were vexed with unclean spirits: and they were healed every one.
17 Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet
Then the high priest rose up, and all they that were with him, (which is the sect of the Sadducees, ) and were filled with indignation,
18 og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.
And laid their hands on the apostles, and put them in the common prison.
19 Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
20 Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!
Go, stand and speak in the temple to the people all the words of this life.
21 Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.
And when they heard that, they entered into the temple early in the morning, and taught. But the high priest came, and they that were with him, and called the council together, and all the senate of the children of Israel, and sent to the prison to have them brought.
22 Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned and told,
23 Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
24 Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they doubted of them to what this would grow.
25 Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.
Then came one and told them, saying, Behold, the men whom you put in prison are standing in the temple, and teaching the people.
26 Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa:
And when they had brought them, they set them before the council: and the high priest asked them,
28 Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!
Saying, Did not we straightly command you that you should not teach in this name? and, behold, you have filled Jerusalem with your doctrine, and intend to bring this man’s blood on us.
29 Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
30 Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre;
The God of our fathers raised up Jesus, whom you slew and hanged on a tree.
31 ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.
Him has God exalted with his right hand to be a Prince and a Savior, for to give repentance to Israel, and forgiveness of sins.
32 Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.
And we are his witnesses of these things; and so is also the Holy Ghost, whom God has given to them that obey him.
33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.
When they heard that, they were cut to the heart, and took counsel to slay them.
34 Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk,
Then stood there up one in the council, a Pharisee, named Gamaliel, a doctor of the law, had in reputation among all the people, and commanded to put the apostles forth a little space;
35 og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker!
And said to them, You men of Israel, take heed to yourselves what you intend to do as touching these men.
36 For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet.
For before these days rose up Theudas, boasting himself to be somebody; to whom a number of men, about four hundred, joined themselves: who was slain; and all, as many as obeyed him, were scattered, and brought to nothing.
37 Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt.
After this man rose up Judas of Galilee in the days of the taxing, and drew away much people after him: he also perished; and all, even as many as obeyed him, were dispersed.
38 Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne,
And now I say to you, Refrain from these men, and let them alone: for if this counsel or this work be of men, it will come to nothing:
39 men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!
But if it be of God, you cannot overthrow it; lest haply you be found even to fight against God.
40 De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.
And to him they agreed: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
41 Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld;
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
42 og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.
And daily in the temple, and in every house, they ceased not to teach and preach Jesus Christ.
