Apostlenes-gjerninge 5
1 Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,
But a certain man named Ananias, with Sapphira his wife, sold a possession,
2 og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.
and kept back part of the price, and his wife was conscious of it; and he brought a certain part of it, and laid it at the feet of the apostles.
3 Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren?
But Peter said: Ananias, why has Satan filled your heart, that you should attempt to deceive the Holy Spirit, and keep back part of the price of the land?
4 Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud.
While it remained unsold, was it not your own? And after it was sold, was it not at your own disposal? Why have you purposed this thing in your heart? You have not lied to men, but to God.
5 Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det;
And when Ananias heard these words, he fell down, and expired. And great fear came on all that heard these things.
6 og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham.
And the young men arose and wound him in his mantle, and carried him out, and buried him.
7 Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd.
And after an interval of about three hours, his wife, not knowing what had been done, came in.
8 Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris.
And Peter answered her: Tell me, did you sell the land for so much? She replied: Yes; for so much.
9 Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.
But Peter said to her: Why is it that you have agreed together to tempt the Spirit of the Lord? Behold, the feet of those who have buried your husband are at the door, and they shall carry you out.
10 Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann.
And she immediately fell down at his feet, and expired. And the young men came in and found her dead; and they carried her out, and buried her by the side of her husband.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.
And great fear came on all the church, and on all that heard these things.
12 Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang.
And many signs and wonders were done among the people by the hands of the apostles; (and they were all with one consent in Solomon’s porch.
13 Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem;
And no one of the rest durst join himself to them; but the people magnified them.
14 og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall,
And believers in the Lord were more and more added to them, multitudes both of men and women; )
15 så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom.
so that they brought the sick out along the streets, and laid them on beds and couches, that even the shadow of Peter, as he passed along, might fall on some of them.
16 Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.
And many people of the cities round about came to Jerusalem, bringing the sick, and those who were troubled by evil spirits, all of whom were cured.
17 Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet
But the chief priest arose, and all that were with him, (which is the sect of the Sadducees, ) and were filled with indignation;
18 og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.
and they laid their hands on the apostles, and put them in the public prison.
19 Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:
But an angel of the Lord opened the doors of the prison by night, and brought them out, and said:
20 Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!
Go, stand in the temple, and speak to the people all the words of this life.
21 Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.
And having heard this, they entered the temple, early in the morning, and taught. But the chief priest, and those who were with him, came and called together the Sanhedrim, and all the eldership of the sons of Israel, and sent to the prison to have them brought.
22 Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:
But when the attendants came, and found them not in the prison, they returned and reported,
23 Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.
saying: We found the prison closed with all safety, and the guards standing before the doors; but when we had opened, we found no one within.
24 Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.
When the priest and the captain of the temple and the chief priests heard these words, they were in doubt about them, what this could mean.
25 Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.
And some one came and reported to them: Behold, the men whom you put in prison are standing in the temple, and teaching the people.
26 Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.
Then went the captain with the attendants, and brought them without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa:
And when they had brought them, they made them stand before the Sanhedrim; and the chief priest asked them,
28 Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!
saying: Did we not strictly charge you not to teach in this name? And behold, you have filled Jerusalem with your teaching, and you intend to bring this man’s blood upon us.
29 Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.
But Peter and the apostles answered and said: We must obey God rather than men.
30 Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre;
The God of our fathers has raised up Jesus, whom you slew by hanging him on a tree.
31 ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.
Him has God exalted to his right hand to be a Prince and a Savior, in order to give to Israel repentance and remission of sins:
32 Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.
and we are witnesses of these things, and so is the Holy Spirit also, whom God has given to them that obey him.
33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.
And when they heard this, they were enraged; and they determined to put them to death.
34 Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk,
Then arose a certain man in the Sanhedrim, a Pharisee, named Gamaliel, a teacher of the law, who was honored by all the people; and he commanded them to put the apostles out for a little while,
35 og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker!
and said to them: Men of Israel, consider well with yourselves what you are about to do to these men.
36 For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet.
For before these days Theudas arose, declaring himself to be some great one; to whom a number of men, about four hundred, joined themselves; and he was slain; and all, as many as believed him, were scattered and brought to naught.
37 Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt.
After this man, Judas the Galilean arose, in the days of the enrollment, and drew over many people after him; and he was destroyed, and all, as many as believed him, were scattered.
38 Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne,
And now I say to you, keep away from these men, and let them alone; for if this counsel or this work be of men, it will come to an end;
39 men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!
but if it is of God, you can not bring it to an end: and take heed, lest you be found fighting also against God.
40 De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.
And they were persuaded by him; and when they had called the apostles in and scourged them, they commanded them not to speak in the name of Jesus, and let them go.
41 Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld;
Then, they went from the presence of the Sanhedrim, rejoicing that they were thought worthy to suffer shame for his name’s sake.
42 og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.
And daily in the temple, and from house to house, they ceased not to teach and to preach Jesus the Christ.
