Apostlenes-gjerninge 5
1 Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom,
La nii kange wi Anatiya wice safiratu, cin miyem take ciyeu.
2 og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter.
ananiya yurangum kangem wi mor kyemer takero (La kin nyom ka wicek) La ci bou ki tangnim kyemembo kabum nob tomangebo nen.
3 Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren?
La bitrus yi ki “Ananiya ye bwi mwa dob bwekelkele dou ner mwere na cer yuwa tangbek kwama nen cuerke na tam tangim kyemer takero.
4 Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud.
Na miyebeu, kebo na mwe, la miyemmeu bikwankero kebo na mweka? we nii coo dokti nangen do wo mor neere mweu? mwa cuerbo nob nen cuerke mwa cuerum ki kwama.
5 Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det;
Ki nuwa ka kere kowo Ananiya yari la bwiyam, la taito dur tam nubo wo nuwau gwam.
6 og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham.
Bibweyile kange bou tum co chom cinen bwiceu ki lalang ya cin furum cho.
7 Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd.
Kambo kang kenero ta'areri wicen dou nyombo dike yaken tiyeu.
8 Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris.
La Bitrus yii co “yii ye kenoka miye takeu nan nyo cen”. La chon toki ong na nyo ce”.
9 Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut.
La Bitrus yii cho, la manyi ka ciyam wari na kom cuwa yuwa tangbek Teluwe? To nani nubek kowo ya fuer bwemeu wo nyilo la na tuken nen kale.
10 Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann.
Danjang chon yar ti na cek chon bwiyam. Kambo bibei bayilobeu douweri bocifiya chon bwiyam, la cin tu cho ci cerken ciko kale cifuerti cho cunga bwece ko nen.
11 Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.
Taito dur bou kuu kwama nen kange dor nubero gwam wo nuwa dike wo gwameu.
12 Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang.
nangen yiromer kange diker nyumankaro ducce matiye mor nobe kange nob tomangek ci mwer kangum gwam bentilen colomoner.
13 Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem;
La kangem mani ki bikwan neerer do wo a mwer dorti kange ciye. La cin wi ki bwiyale foh ducce kabum nubem.
14 og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall,
La nyeu, nubo buro ne bilenker yuktenti Teluwe nen, nubo kila-kila na barub kange natub.
15 så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom.
La ci turang nubo nuwabo lumau, ci yaken cike kong nure ci yokenci dor kwangnir, kangembo biciri, worina Bitrus cuu tiri, wuloceu cuuti dor kangem.
16 Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.
Nubo ducce borangum ti ci nan lor kentangum wursalima la ci bou tiki nubo nuwa bo lumau, kange buro kelkelibo kwomci tiyeu. lan twam ci gwam.
17 Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet
La nii wabe durko kwenu kange nubo wari kange ceu (nubo bwangten Sadukiyawa tiyeu) cin dimki kor ducce.
18 og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.
Cin tabang nob tomangeu cin kuranken ci lo kuka.
19 Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:
Mor kumeu bwe tomange kwama wucakeu bou wumom nyiloni lo kukako. La cho kuci kale, lan toki.
20 Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!
Kom ya koti kabum nyilom ku wabe koyi nubo ker dumerowo.
21 Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.
kambo ci nuwa weri la cin cuu kuh wabe ki celka finik cima merangkati, la nii wabe durko kange nubo loceu cin bou bo cin cho yim kange nob dir loreb, kange nubo dur nubero Israilau, cin tuken ci fiye kuka
22 Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:
La nob nangebbo ya lo kuka konen ci fiyabo nii.
23 Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.
nyon fiya lo kukako nungum nunge, nob chorkabo tirangum nyilok la wumi ri nya fiyabo nii mor,
24 Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.
La nii dukro kuh wabeu kange nob wabebo durko nuwa ketito weu, la ner cero kwenum cin nyombo dike a bangum bwiko tiyeu. La ciki ye ba matiye.
25 Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.
La kange bou yici nubo buro ka kumeu tirangum kuh wabe merang nubo nenti.
26 Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.
La nii dur ko kuwabeu ya kange nob nangeneb ceu yan bou ki ci. Kebo ki kwobkanka kati yilo nubo mobangci.
27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa:
Kambo ci bou ki ciyeu cin nung ci kabum nob dir loreb, la nii wabe durko me ci ker.
28 Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!
Yii ci “Nya yi kombo ki kibikwan tak kom mare merangka mor denewo? la wo kom dim mor wursalima ki merangka kumek La kom doti na ko yo buyalenii wo na yiram dornyer”.
29 Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker.
La Bitrus kange tangnim nob tomangebo toki tam nyo ne kwama dur kebo nob.
30 Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre;
Kwama teb nyebeu kung Yesu woro ka tualumeu ka kulken dor bwatiyer.
31 ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.
Kwama duktangka cho kange catiyere ce na yilam liya kange nii cerka na ne Israila yiloka kange tabkan bwirang kerer.
32 Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham.
Nyeu nyon nob warkeb dike bwirangeu nyo yuwa tangbek kwama ko wo kwama ne nubo wo bwanten tiyeu, gwam.
33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel.
Kambo nob dir lorebo nuwa we di nerciron kayam ki bichom, la cin do na ci twalangum bibei tomangeu.
34 Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk,
La bafarice kange wi dendo Gamaniel nii merangka werfumer, wo nubo gwam necho durtiye, la chon kweni tok kero ki nyial a chokken bibei tomange kale biduwar bwiri.
35 og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker!
La chon yici kom nubo Israila ko to yora ki di keko cuiti na ko ma nubo buro neneu.
36 For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet.
ki kumeni wo Theudas kweni tii tu dorcero na kange diker nubo kwini kwob naar bwang cinenten la ci twalumchori nubo bwang cenententiyeu gwam cin yilam kange nii nuwa bo fulen ciyaer wi tak.
37 Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt.
Na chori kange nii Galilee dendo Yahuda wo ki kumeni kiyeka bou bolang nubo ducce, cho keneu kayam nubo buro bwang cinen tentiyeu yilam.
38 Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne,
Na wo ma yi komti ko dubang nubo buro, ko dob ciki kwaciye, na no yukan ciyero kange nangen ciyero na nubo ciyeri an kayam.
39 men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!
La na dike wuro na kwama ceri mani ka kangti kati yilo yilam ko ma kiye ti kange kwama. La cin ciya.
40 De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.
La cin cho nob tomangeu mor la ci buk ci la yici kero ki nyial a tok re ker ki den Yesu.
41 Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld;
La cin cerum kabum nob dir lorembonen ci ti bilangi wori cin daten ci nuwa dotange ki ker denero.
42 og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.
Bwiko nyeu citi yai kur waber kir-kir. Ci bwang ten ti luwe ci ne fulen ker kwamaro ti, La ci ma merangka ti ci kurong bowi citokti Yesu Cho Kritti.
