Apostlenes-gjerninge 4

1 Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;

Petili na Yohani pevayendalili kuvakokosela vandu, vamteta va Chapanga na valonda va Nyumba ya Chapanga na chikundi cha Vasadukayu ndi vandu vevisadika kuvya vandu nakuhotola kuyuka vakavabwelela.

2 de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,

Vakamema ligoga, muni vamitumi vala vakuvakokosela vandu kuvya Yesu ayukili lijambu lelilangisa hotohoto kuvya vafwili yati viyuka.

3 og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.

Hinu Petili na Yohani ndi vakamuliwi na kuyingiswa muchifungu mbaka chilau yaki ndava yavi kimihi.

4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.

Nambu vamahele pagati ya vevayuwini ujumbi wavi vakasadika, na vamsadika vakayonjokeseka jumula yavi vakavya ngati vagosi elufu mhanu.

5 Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,

Chilau yaki, vachilongosi va Vayawudi vagogo na vawula va malagizu ga Chapanga geampeli Musa vakakonganeka pamonga ku Yelusalemu.

6 og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,

Vakonganiki pamonga na Mteta Mkulu Anasi na Kayafa na Yohani na Alekizanda na vangi voha vevavi va lukolo lwa Mteta Mkulu.

7 og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?

Pavavayimiki Petili na Yohani palongolo yavi, vakavakota, “Nyenye mwihenga lijambu lenili kwa makakala ga yani amala kwa uhotola wa yani?”

8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!

Petili kuni amemiswi Mpungu Msopi akavayangula, “Vachilongosi na vagogo va vandu!

9 Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,

Ngati lelu mukutikota kuchivala chitendu chila chabwina cheahengiwi ngagenda yula na kulama,

10 da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.

hinu, nyenye na vandu voha va pa Isilaeli yikuvagana kumanya kuvya mundu mwenuyo iyima palongolo yinu lelu, alamili hotohoto, kwa makakala ga Yesu Kilisitu wa ku Nazaleti, nyenye mwevamvambili pamsalaba, nambu Chapanga amyukisi kuhuma kwa vafwili.

11 Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.

Yesu mwenuyo ndi Mayandiku Gamsopi chegijova. ‘Liganga lemwabelili nyenye vakujenga, hinu ndi liganga likulu la mkingisa pakujenga.’

12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

Usangula wipatikana munjila ya mwene ndu, pamulima poha kawaka hati mmonga mweapewili na Chapanga uhotola wa kutisangula.”

13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;

Vachilongosi va libanji vakavakangasa Petili na Yohani chavidandaula cha ukekesi, vavamanyili kuvya vavi vandu vangasoma wala ilimu yoyoha. Vakamanya kuvya vavi pamonga na Yesu.

14 og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.

Nambu pavamuwene mundu yula mwealamisiwi ayimili pamonga nawu, nakuhotola kujova chindu.

15 De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:

Hinu vakavajovela vahuma kuvala ya libanji lila na kuni vene vakasigalila mugati kulongela vene kwa vene.

16 Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.

Vakakotana, “Tikita kyani na vandu venava? Mundu yoyoha mweitama pa Yelusalemu imanyalila kuvya ulangisu uwu wa chinamtiti uhengiki, tete nakuhotola kubela lijambu lenilo.

17 Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!

Nambu lenili tihotola kugunisa lijambu lenili likoto kudandasika kwa vandu, ndi tivabesa vakotoka kulongela na mundu yoyoha kwa uhotola wa Yesu.”

18 Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.

Hinu vakavakemela kavili mugati, vakavabesa vakotoka kulongela amala kuwula vandu kwa uhotola wa Yesu.

19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!

Nambu Petili na Yohani vakavayangula, “Mwavene muamula ngati chabwina palongolo ya Chapanga kuvayidakila nyenye kuliku kumyidakila Chapanga.

20 for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.

Ndava muni nakuhotola kuleka kulongela kugavala mambu gala getagawene na kuyuwana.”

21 De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;

Ndi vachilongosi va libanji vakavaywangila cha ligoga, kangi vakavalekekesa. Nakuhotola kuvalipisa ndava muni vandu voha vamlumbalila Chapanga ndava ya lijambu lenilo.

22 for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.

Mundu yula mweahengiwi ulangisu wa kulama avi na umuli wa miyaka yeyiyonjokesa alobaini.

23 Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

Bahapo pavalekeswi Petili na Yohani vakawuya kwa vayavi, vakavajovela gala gevajoviwi na vakulu va kuteta va Chapanga na vachilongosi.

24 Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,

Navene pavagayuwini malovi ago, vakawungana pamonga kumuyupa Chapanga vakajova, “Bambu, veve ndi mweuwumbili kunani na pamulima na nyanja pamonga vindu vyoha vyeviyili!

25 du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?

Ndi mweumhotwisi mtumisi waku, dadi witu Daudi ajova kwa makakala ga Mpungu Msopi, ‘Ndava kyani makabila gamemili ligoga? Ndava kyani vandu vakiti mipangu ya waka?

26 Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -

Vankosi va pamulima vayimili ndava ya ngondo, na vachilongosi vakokanganiki pamonga, ndava ya kumbela Bambu na Kilisitu.’

27 ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,

Muni, chakaka ndi Helodi na Ponsio Pilatu na vandu va Isilaeli na vandu va vangali Vayawudi vakonganiki pabomani apa, kumbela mtumisi waki wa Msopi ndi Yesu mwewamuhagwili.

28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.

Muni vahenga mambu geugapangili kutumbula kadeni kwa makakala gaku na kwa uhamula waku.

29 Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

Nambu hinu, Bambu, lola chaviyogofya. Utikangamalisa tavatumisi vaku kukokosa lilovi laku cha ukekesi.

30 idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.

Talambula chiwoko chaku uvalamisa vandu, na kita ulangisu na chinamtiti kwa uhotola wa Yesu mtumisi waku wa Msopi.”

31 Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.

Pevamalili kuyupa kwa Chapanga pandu pala pakanyugusika, navene voha vakamemeswa Mpungu Msopi. Vakayendelela kukokosa lilovi la Chapanga changali wogohi.

32 Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.

Vamsadika voha vavi mtima umonga na mpungu umonga. Avi lepi hati mmonga wavi mweavi na chindu chochoha, mweachivikili kuvya chaki mwene, ndi vagavini vyoha vyevavi navyu.

33 Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.

Kwa makakala gavaha, vamitumi vakajova ndava ya kuyuka kwaki Bambu Yesu, na Chapanga akavamotisa neju.

34 For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,

Kawaka mundu mwangali chindu, muni vevavi na migunda amala nyumba vagulisi na kugega mashonga gala,

35 og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.

na kugagotola kwa vamitumi vala, mashonga ago vagavanayi kwa kila mundu ndava ya vindu vyeaganili.

36 Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,

Kwavili na mundu mmonga Mlawi, mkolonjinji wa Kuplo, liina laki Yosefu vamitumi vamkemelayi Banaba mana yaki “Mundu mweikangamalisa mtima.”

37 som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.

Mewawa mwene agulisi mgunda waki, akatola mashonga genago na kuvagotolela vamitumi.