Apostlenes-gjerninge 4

1 Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;

Barki anime vana Asere ma ziti ani pum, kine haru ti tirizizi apum aru unu gino ubuka me. Vat desa ma zito anipum ma ceki wuza imumu izezen.

2 de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,

Unu gino mada kuru ma tarsi tize tanu u ira uzenzen uni pum, se unu hem wa Asere vat tiye tume me unee.

3 og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.

Barki anime tiye tamu aka sa tidi wuzi imube sa anu zato tarsa Asere wa nyara tiwuzi, imum izenzen, mei maje, bisisiza, imum ihuza apum, utarsa umakiri nan timumu ti zatu uri.

4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.

Wa zinu basa imum igino igenu ini izunu waza me sa da data ace nan we ba ana awuza timumu tigino me, wanno wa zogizo shi.

5 Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,

Sa ahira asani ni ye nikoree, ogorno uni pin, nan anu tarsa ume, wan anu nyettike ihori wa orno ahira inde anyimo urushalima.

6 og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,

Anas unu unu dang udenge Asere mara ahira me, nan Kayafas, wan Yahanna a Alizanda, wan vat ni kura ni unudandang ukatuma ka Asere.

7 og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?

Sa wa anyen Bitrus nan Yohana ati aweme, wa iki we, ''an ni kara na veni, nani anyimo niza na veni i wuza imum igeme?''

8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!

Bitrus, sa myinca in bi be biriri, magun we, ''ho ugomo anu nan anu tarsa uwe.

9 Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,

Ingi kani game i igizo duru ahira imum iriri sata wuza-agi barki nyanini ta huma unu nu okoni.

10 da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.

Rusani vat ushi wan anu ashime a isaraila, anyimo niza ni Yeso unu nazarat, desa ya cerkeme utiti, desa Asere ahirza me u suro iwono, usuro ume uni geme ma turi aje shime in nihuma.

11 Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.

Yeso memani nipo sa ana so wa gawe, ni kori ni cikuno nipon sa wa yara.

12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

Uye mazoni sa tidi kem uburani; Nire niza ni zoni adizi ageme sa aya anyimo anu-unee sa tidi kem uvenkeni.

13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;

Sa wa iri katuma ka Bitrus wan Yohanna, wa kem da ane ani cas ba, agu agi anu zatu rusa imum wani unu wuza ana me. Wa e wa tinka a mu ziba muweme Bitrus wa Yohanna wa zi nan Yeso.

14 og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.

Barki sa wa iri unu koni me sa an Bitrus na Yohanna wa humame ma turi nigime wa we.

15 De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:

Wa dosa wa samirka ti cikon me, wa tun gono ugamara me acece weme.

16 Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.

Wa iki, yamini tidi wuzi ina na geme? barki imumme sa ana geme wa wuza aje akonda vi anyimo urshalima, ti da ke ti ganduru ba.

17 Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!

Da imumme yana hana pit ba nati hunguko we titui kati wa kuri wa buki uye tize ti Yeso anyimo ni pin ni gemeba.

18 Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.

Wa titi Bitrus wan Yohanna wa gun we kati i saki ubuka utize nani i dungori anu anyimo ni za ni Yeso.

19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!

Ba Bitrus wan Yohanna wa kabirka wa gu, ingi ya wuna uri ahira Asere ti kunna shi nani me, gunkuni i iri.

20 for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.

Haru tida cekinduru ubo imumu ge sa ta ira izin masa ti kuri ti zin umi rusa imumme.

21 De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;

Sa wa hungu a Bitrus wa Yohanna titui wa ceki we wa dusa, barki sa da wa kem una ukuri ugwara uwe ba, vat ani ahira me wa zin unu nonzo Asere barki imumme sa ma wuzi we.

22 for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.

Desa aceki a Bitrus wan Yohanna wa humame ma zin ti wee akura nazi unu yoo.

23 Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

Sa aceki an Bitrus wan Yohanna wa kuri waka buka ni henu imumme sa unu dang udenge Asere wan andesa waa zi wan me wa bukuwe.

24 Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,

Sa wa kunna, wa yeze amyra vat uwe wa nonzo Asere wa gu Asere, hamani wa bara unee, wan Adizi, wan awen wan vat imumum sa ira anyimo awe.

25 du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?

Ho sa bi be biriri bi soso ayoh aweme aco aro Dauda magu, yanini ya cara ana ma reh iriba. Alem awuza malim ahira ahura.

26 Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -

Agomo unee ya orno ahira inde, anati gomo cangi wa orno ahira inde, agi barki wa iri urizo uvana Asere.

27 ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,

Kadure, an Hiridus wan Bilatus wan anu Israila wa orno wa muti ace agi barki wa iri urizo uvanaa Asere.

28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.

Wa orno ahira a'inde barki wa wuzi imum me sa Asere a rusi.

29 Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,

ana orno ahira a inde barki wa wuzi imum me sa Asere arusi.

30 idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.

Barki ingi wa wito tari tuweh barki uburri unee imumu ubasa tizee idi eh barki vana uweh yeso.

31 Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.

Sa wa mari biringara, ahira me sa wa orzono vat uweh atunguno uzoro, barki vat uweh wa myinca in bi be behuma, wa buu tize ta Asere in ni kara.

32 Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.

Anu gwardang wa kabi tize me iriba iweme da uye m buka ire imum iburi ba nan ma wuzi iri imum isas, anime wa wuzi vat imu inde.

33 Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.

In kara adura wa zin unu buu abanga u hira u Yeso nan urunta wa kem

34 For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,

Da akem uye anyimo aweme sa madiri ire mum, vat desa mazin in iri mum ini ce nume wa zizi wa ezin mikirfi me.

35 og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.

Wa isi ati buna ta adura. A hari vat adesa wa hem in tize ti Yesu, a tarsi anu dira.

36 Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,

Yusufu, ulawiyawa, unanu kuburus anyame niza Barnabas ahira ana kadura ka Asere agi unu unasa iriba.

37 som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.

Mazi unuroo, ma zizzi uni ma ēn ini kirfi me ma inki ati buna ta ana kadura ka Asere.