< Apostlenes-gjerninge 4 >

1 Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
Pendant que Pierre et Jean parlaient au peuple, les sacrificateurs, le commandant du temple et les sadducéens survinrent,
2 de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
très inquiets de ce qu'ils enseignaient le peuple et annonçaient, en la personne de Jésus, la résurrection des morts.
3 og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
Ils mirent la main sur eux et les jetèrent en prison jusqu'au lendemain, parce qu'il était déjà tard.
4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
Cependant, plusieurs de ceux qui avaient entendu la parole crurent, et le nombre des fidèles s'éleva à cinq mille environ.
5 Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
Le lendemain, les chefs du peuple, les anciens et les scribes, s'assemblèrent à Jérusalem,
6 og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
avec Anne, le souverain sacrificateur, Caïphe, Jean, Alexandre, et tous ceux qui étaient de la famille des souverains sacrificateurs.
7 og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
Ils firent comparaître devant eux Pierre et Jean, et leur demandèrent: Par quel pouvoir, ou au nom de qui avez-vous fait cela?
8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
Alors Pierre, rempli de l'Esprit saint, leur dit: Chefs du peuple et anciens,
9 Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
puisque nous sommes aujourd'hui interrogés pour avoir fait du bien à un homme infirme, et qu'on nous demande comment il a été guéri,
10 da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
sachez-le, vous tous, et que tout le peuple d'Israël le sache aussi, c'est au nom de Jésus-Christ de Nazareth, que vous avez crucifié et que Dieu a ressuscité des morts, c'est par lui que cet homme se présente guéri devant vous.
11 Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
Ce Jésus est la pierre rejetée par vous qui bâtissez; elle est devenue la pierre de l'angle.
12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
Il n'y a de salut en aucun autre; car il n'y a, sous le ciel, aucun autre nom qui ait été donné aux hommes, par lequel nous devions être sauvés.
13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
Quand ils virent la hardiesse de Pierre et de Jean, sachant bien que c'étaient des hommes du peuple, sans aucune instruction, ils furent dans l'étonnement; et ils reconnaissaient que Pierre et Jean avaient été avec Jésus.
14 og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
Mais comme ils voyaient, debout auprès d'eux, l'homme qui avait été guéri, ils n'avaient rien à répliquer.
15 De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
Alors, après leur avoir ordonné de sortir du Sanhédrin, ils tinrent conseil entre eux en disant:
16 Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
Que ferons-nous à ces gens-là? Il est évident, en effet, pour tous les habitants de Jérusalem, qu'un miracle notoire a été accompli par eux; nous ne pouvons pas le nier.
17 Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
Cependant, afin que la chose ne se répande pas davantage dans le peuple, défendons-leur, avec menaces, de parler désormais à qui que ce soit en ce nom-là.
18 Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
Ils les firent donc rappeler et leur défendirent absolument de parler et d'enseigner au nom de Jésus.
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
Mais Pierre et Jean leur répondirent: Jugez vous-mêmes s'il est juste, devant Dieu, de vous obéir plutôt qu'à Dieu.
20 for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
Car, pour nous, nous ne pouvons pas ne point parler des choses que nous avons vues et que nous avons entendues.
21 De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
Ils les relâchèrent, après leur avoir adressé de nouvelles menaces, ne trouvant pas le moyen de les punir, à cause du peuple, parce que tous glorifiaient Dieu de ce qui était arrivé.
22 for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
En effet, l'homme, en qui cette miraculeuse guérison avait été accomplie, était âgé de plus de quarante ans.
23 Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
Quand on les eut relâchés, ils vinrent auprès de leurs frères, et ils leur racontèrent tout ce que les principaux sacrificateurs et les anciens leur avaient dit.
24 Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
Après les avoir entendus, ils élevèrent tous ensemble leur voix vers Dieu, et ils dirent: Souverain Maître, toi qui as fait le ciel, la terre, la mer et toutes les choses qui s'y trouvent,
25 du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
— tu as dit par le Saint-Esprit, par la bouche de notre père, ton serviteur David: «Pourquoi les nations se sont-elles agitées, et pourquoi les peuples ont-ils formé de vains projets?
26 Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
Les rois de la terre se sont soulevés, et les princes se sont ligués ensemble contre le Seigneur et contre son Oint»
27 ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
En effet, Hérode et Ponce-Pilate, avec les nations et le peuple d'Israël, se sont véritablement ligués dans cette ville contre ton saint serviteur, Jésus, que tu as oint,
28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
— pour accomplir tout ce que ta main et ta volonté avaient décidé d'avance.
29 Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Et maintenant, Seigneur, sois attentif à leurs menaces, et donne à tes serviteurs d'annoncer ta parole avec une pleine hardiesse,
30 idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
en étendant ta main, afin qu'il se fasse des guérisons, des miracles et des prodiges par le nom de ton saint serviteur Jésus.
31 Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
Lorsqu'ils eurent prié, le lieu où ils étaient rassemblés trembla. Ils furent tous remplis du Saint-Esprit, et ils annonçaient la parole de Dieu avec hardiesse.
32 Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
Or, la multitude de ceux qui avaient cru n'était qu'un coeur et qu'une âme. Personne ne disait que ce qu'il possédait fût à lui en particulier; mais toutes choses étaient communes entre eux.
33 Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
Les apôtres, avec une grande puissance, rendaient leur témoignage au Seigneur Jésus et à sa résurrection, et une grande grâce reposait sur eux tous.
34 For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
Car personne parmi eux n'était dans l'indigence, parce que tous ceux qui possédaient des champs ou des maisons, les vendaient, et ils apportaient le prix de ce qu'ils avaient vendu.
35 og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
Ils le mettaient aux pieds des apôtres; puis, on le distribuait à chacun selon ses besoins.
36 Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
Ainsi Joseph, surnommé par les apôtres Barnabas — c'est à dire: Fils de consolation — qui était Lévite et originaire de Chypre, possédait un champ:
37 som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
il le vendit, en apporta le prix, et il le mit aux pieds des apôtres.

< Apostlenes-gjerninge 4 >