Apostlenes-gjerninge 4
1 Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
Bida amola Yone, ela da dunu huluanema sia: nanoba, gobele salasu dunu, Debolo Diasu sosodo aligisu dunu amola eno Sa: diusi dunu doaga: i.
2 de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde,
Bida amola Yone, da Yesu da bogole bu uhini wa: legadoi, amo hou olelebeba: le, ilia ougi ba: i. Amo hou da bogoi dunu ilia da hobea bu wa: legadomu olelebeba: le, ilia ougi.
3 og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften.
Amaiba: le, ilia da Bida amola Yone gagulaligili, se dabe iasu diasu ganodini sali. Eso da dabeba: le, aya esoga fofada: musa: , ilia se dabe iasu diasu ganodini sali.
4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.
Be dunu bagohame, Bida amola Yone ela sia: nabi dagoiba: le, dafawaneyale dawa: i galu. Lalegagui dunu ilia idi da heda: le, 5000 agoane ba: i.
5 Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem,
Golale hahabe, Yu ouligisu dunu, asigilai dunu amola Sema olelesu dunu, ilia Yelusaleme moilai bai bagade amoga gagadoi.
6 og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt,
Ilia da gobele salasu hina dunu (A: nase), Gaiabase, Yone, A:legesa: nede, amola gobele salasu hina dunu ea sosogo fi dunu eno, Bida amola Yone elama fofada: musa: gilisi.
7 og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?
Ilia da asunasi dunu elama amane sia: i, “Ninima fofada: musa: , misini leloma.” Ilia da elama amane adole ba: i, “Alia da habodane amo hou hamobela: ? Adi gasaga hamobela: ? Nowa ea Dioba: le alia amo hou hamobela: ?”
8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!
Amalalu, Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala amo Ea gasa da Bida ea dogo nabaiba: le, e bu adole i, “Dilia! Isala: ili dunu ilia ouligisu amola asigilai dunu!
9 Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved,
Dilia da anima waha amo gasuga: igi dunu ea uhinisisu hou amola ema hahawane hou hamoi ea bai anima adole ba: sa.
10 da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine.
Amaiba: le, dilia huluane amola Isala: ili fi dunu huluane, noga: le dawa: mu da defea. Yesu Gelesu, Na: salede dunu, amo Ea gasa bagade Dioba: le amo musa: gasuga: igi dunu da wali uhini dagoiwane, hahawane dilia huluane ba: ma: ne lela. Dilia da Yesu Gelesu bulufalegeiga medole legei, be Gode da E bu uhini wa: lesi dagoi.
11 Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten.
Yesu Gelesu Ea hou olelema: ne, Gode Sia: da agoane dedei diala, ‘Diasu gagusu dunu da igi afae higa: i. Be amo igi da mimogo hamone, igi eno huluane baligi dagoi.’
12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
Yesu Gelesu Hi fawane da Gaga: su dunu. Osobo bagade ganodini eno hame, Hi fawane Gode da ninia Gaga: su dunu ilegei dagoi!”
13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus;
Gasolo dunu da Bida amola Yone, ela gasa bagade mae beda: iwane hou ba: beba: le, fofogadigi. Ela da sugulu hame hamoi amo dawa: beba: le, ilia baligiliwane fofogadigi. Ilia da ela hou ba: beba: le, ela da Yesu amola gilisili lalu dawa: i.
14 og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot.
Be elama gagabole sia: musa: logo hame ba: i. Bai musa: emo gasuga: igi dunu da bu uhini hahawane e amola Bida amola Yone, gilisili lelebe ba: beba: le, ilia bu sia: mu gogolei.
15 De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa:
Amasea elama Gasolo diasu gadili masa: ne sia: nu, Gasolo dunu ilisu da gilisili amane sia: dasu,
16 Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.
“Amo dunu ilia hawa: hamobeba: le, ninia adi hamoma: bela: ? Ela da musa: hame ba: i gasa bagade hawa: hamoi, amo Yelusaleme fi dunu huluane da dawa: Ela da hame hamoi amo ninia sia: mu da hamedei.
17 Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske!
Be dunu huluane ilia amo hou baligiliwane nabasa: besa: le, amo dunu ilia eno dunuma bu Yesu Ea Dioba: le bu mae sia: ma: ne, amo ninia gagabole sia: mu da defea.”
18 Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn.
Amasea, ilia Yone amola Bida, elama bu misa: ne sia: noba, amane sia: i, “Defea! Alia Yesu Ea Dioba: le, maedafa bu sia: ma amola Ea hou maedafa olelema!”
19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud!
Be Bida amola Yone da bu adole i, “Defea! Dilia fawane dawa: ma? Dilia sia: ani nabawane hamoma: bela: ? O Gode Ea adosu ninia nabawane hamoma: bela: ?
20 for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.
Ania da hou huluane ania siga ba: beba: le amola ania gega nababeba: le, ouiya: le esalumu da hamedei galebe!”
21 De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd;
Amaiba: le, Gasolo dunu da elama bu baligiliwane gagabole sia: nanu, elama udigili masa: ne sia: i. Dunu huluane da Gode musa: hame ba: i hou hamoi, amoma Godema nodone dawa: lalebeba: le, ilia da elama se dabe iasu imunu beda: i.
22 for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med.
Musa: gasuga: igi bu uhi dagoi dunu da lalelegeloba ode 40 baligili esalu.
23 Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
Bida amola Yone, ela se dabe iasu diasu logo doasibiba: le, ela gilisisu ilima bu asili, doaga: le, gobele salasu ouligisu dunu amola asigilai dunu ilia hou elama, amo elea fi ilima olelei.
24 Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er,
Yesu Ea fa: no bobogesu dunu huluane elea sia: nababeba: le, ilia gilisili Godema amane sia: ne gadoi, “Hina Gode! Hebene, moi bagade, hano bagade amola liligi huluane Hahamosu Dunu Di!
25 du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er?
Dia A: silibu Hadigidafa da olelebeba: le, Dia hawa: hamosu dunu Da: ibidi da amane sia: i, ‘Gode Ea fi hame dunu da abuliba: le ougibala: ? Hamedeiba: le, ilia abuliba: le hamedei ilegesu hamosala: ?
26 Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede -
Osobo bagade hina bagade dunu ilia Godema gegemusa: dawa: beba: le gegesu liligi momagei. Ilia gilisili, Godema amola Ea Mesaia Ema gegemusa: gilisi dagoi!’
27 ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk,
Dafawane! Helode, Bodiase Bailade, Gode Ea fi hame dunu amola Isala: ili dunu, ilia da Yelusaleme moilai bai bagade ganodini, Dia hawa: hamosu Dunu Ida: iwane Dima Mesaia ilegei, amo medomusa: dawa: i galu.
28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.
Ilia ilisu amo hou hamomusa: dawa: i galu. Be Di da amo hou ilia loboga hamomusa: musa: hemonega ilegei galu.
29 Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
Be wali Hina Gode! Ilia badugui hou Di ba: ma. Ninia da Dia hawa: hamosu dunu. Amaiba: le, ninia Dia sia: ida: iwane gasawane olelema: ne, Di fidima.
30 idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.
Dia oloi dunu uhima: ne, Dia lobo moloma. Ninia gasa bagade musa: hame ba: su dawa: digima: ne olelesu Yesu Dia hawa: hamosu Dunu ida: iwane gala Ea Dioba: le hamoma: ne, nini logo Dia fodoma!”
31 Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet.
Sia: ne gadoi dagoloba, diasu amo ganodini ilia gilisi, amo da bebeda: nima hamobe agoane ugugui. Amalalu, ilia huluane Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala ea gasaga nabaiba: le, Gode Ea sia: mae beda: iwane gasawane olelesu.
32 Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles.
Yesu Ea fa: no bobogesu fi da gilisili na: iyado amola asigi dawa: su afadafa fawane hamoi. Dunu afae ea liligi, “Goe da na: ,” hamedafa sia: i. Be ilia liligi huluane yolesili, amo liligi huluane ilia gilisili gagui galu.
33 Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle.
Asunasi dunu da Hina Yesu Gelesu Ea bu wa: legadosu hou, amo gasawane olelesu. Amalalu, Gode da hahawane bagade hou ilima iasu.
34 For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt,
Ilia gilisisu ganodini, hame gagui agoane dunu da hame ba: i. Osobo gagui dunu amola diasu gagui dunu, ilia amo liligi bidi lale, muni amo gaguli misini,
35 og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til.
asunasi dunuma iasu. Amalalu, ilia da amo muni mogili, hame gagui dunuma ilia esalusu liligi lama: ne sagosu.
36 Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,
Lifai fi dunu Saibalase sogega lalelegei ea dio amo Yousefe, e da agoane hamoi. Amo dunuma, asunasi dunu da eno dio asuli amo Banaba: se (dawa: loma: ne da “asigi fidisu dunu.”)
37 som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.
Banaba: se da soge ea gagui amo bidi lale, muni gaguli misini, eno hame gagui dunu fidimusa: amo asunasi dunuma i.
