< Apostlenes-gjerninge 3 >
1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
And Petre and Joon wenten vp in to the temple, at the nynthe our of preiyng.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
And a man that was lame fro the wombe of his modir, was borun, and was leid ech dai at the yate of the temple, that is seid feir, to axe almes of men that entriden in to the temple.
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
This, whanne he say Petre and Joon bigynnynge to entre in to the temple, preyede that he schulde take almes.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
And Petre with Joon bihelde on hym, and seide, Biholde thou in to vs.
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
And he biheelde in to hem, and hopide, that he schulde take sumwhat of hem.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
But Petre seide, Y haue nether siluer ne gold; but that that Y haue, Y yiue to thee. In the name of Jhesu Crist of Nazareth, rise thou vp, and go.
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
And he took hym bi the riythoond, and heuede hym vp; and anoon hise leggis and hise feet weren sowdid togidere;
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
and he lippide, and stood, and wandride. And he entride with hem in to the temple, and wandride, and lippide, and heriede God.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
And al the puple sai hym walkinge, and heriynge God.
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
And thei knewen hym, that he it was that sat at almes at the feire yate of the temple. And thei weren fillid with wondryng, and stoniynge, in that thing that byfelde to hym.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
But whanne thei sien Petre and Joon, al the puple ran to hem at the porche that was clepid of Salomon, and wondriden greetli.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
And Petre siy, and answeride to the puple, Men of Israel, what wondren ye in this thing? ether what biholden ye vs, as by oure vertue ethir power we maden this man for to walke?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
God of Abraham, and God of Ysaac, and God of Jacob, God of oure fadris, hath glorified his sone Jhesu, whom ye bitraieden, and denyeden bifor the face of Pilat, whanne he demede hym to be delyuered.
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
But ye denyeden the hooli and the riytful, and axiden a mansleer to be youun to you.
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
And ye slowen the maker of lijf, whom God reiside fro deth, of whom we ben witnessis.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
And in the feith of his name he hath confermyd this man, whom ye seen and knowen; the name of hym, and the feith that is bi him, yaf to this man ful heelthe in the siyt of alle you.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
And now, britheren, Y woot that bi vnwityng ye diden, as also youre princis.
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
But God that bifor telde bi the mouth of alle profetis, that his Crist schulde suffre, hath fillid so.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Therfor be ye repentaunt, and be ye conuertid, that youre synnes be don awei, that whanne the tymes of refresching schulen come from the siyt of the Lord,
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
and he schal sende thilke Jhesu Crist, that is now prechid to you.
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn )
Whom it bihoueth heuene to resseyue, in to the tymes of restitucioun of alle thingis, which the Lord spak bi the mouth of hise hooli prophetis fro the world. (aiōn )
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
For Moises seide, For the Lord youre God schal reise to you a profete, of youre britheren; as me, ye schulen here hym bi alle thingis, what euer he schal speke to you.
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
And it schal be, that euery man that schal not here the ilke profete, schal be distried fro the puple.
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
And alle prophetis fro Samuel and aftirward, that spaken, telden these daies.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
But ye ben the sones of prophetis, and of the testament, that God ordeynede to oure fadris, and seide to Abraham, In thi seed alle the meynes of erthe schulen be blessid.
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
God reiside his sone first to you, and sente hym blessynge you, that ech man conuerte hym from his wickidnesse.