Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
One day Peter and John were going up together to the temple at the hour of prayer, the ninth hour.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
And a man who was lame from his mother's womb was being carried in. Every day people would lay him at the gate of the temple called the Beautiful Gate so that he could ask for alms from those who were entering the temple courts.
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
When he saw Peter and John about to enter the temple courts, he began asking for alms.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
But Peter, along with John, looked at him intently and said, “Look at us.”
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
So the man gave them his attention, expecting to receive something from them.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
But Peter said, “I have no silver or gold, but what I do have I give to yoʋ. In the name of Jesus Christ of Nazareth, rise up and walk.”
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
Then Peter took hold of him by the right hand and raised him up, and at once his feet and ankles were strengthened.
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
Leaping up, he stood and began walking. Then he entered the temple courts with them, walking and leaping and praising God.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
When all the people saw him walking and praising God,
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
they recognized him as the man who used to sit at the Beautiful Gate of the temple asking for alms. And they were filled with wonder and amazement at what had happened to him.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
As the lame man who had been healed clung to Peter and John, all the people ran together to them at the portico called Solomon's, utterly astonished.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
When Peter saw this, he addressed the people: “Men of Israel, why are you amazed at this, or why are you staring at us as though by our own power or godliness we have made this man walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
The God of Abraham, Isaac, and Jacob, the God of our fathers, has glorified his servant Jesus, whom you delivered up and denied in the presence of Pilate, even though Pilate had decided to release him.
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
Yes, you denied the Holy and Righteous One and asked for a murderer to be granted to you.
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
You put to death the Author of life, whom God raised from the dead, of which we are witnesses.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
By faith in his name, his name has strengthened this man whom you see and know, and the faith that is through Jesus has given him this perfect health in the presence of you all.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
“Now, brothers, I know that you acted in ignorance, as did your rulers also.
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
But in this way God fulfilled what he had foretold through the mouths of all his prophets, that the Christ would suffer.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Therefore repent and turn back so that your sins may be wiped away, that times of refreshing may come from the presence of the Lord,
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
and that he may send Jesus, the Christ who has been appointed for you.
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
Heaven must receive him until the time comes for the restoration of all things, which God declared by the mouth of all his holy prophets long ago. (aiōn g165)
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
For Moses said to our fathers, ‘The Lord our God will raise up for you a prophet like me from among your brothers. You must listen to everything he tells you.
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
Every soul who does not listen to that prophet will be utterly destroyed from among the people.’
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
Indeed, all the prophets who have spoken, beginning with Samuel and continuing with those who came afterward, also proclaimed these days.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
You are the sons of the prophets and of the covenant that God made with our fathers when he said to Abraham, ‘In yoʋr offspring all the families of the earth will be blessed.’
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
God raised up his servant Jesus and sent him first to you, to bless you by turning each of you from your evil ways.”
