Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
And Peter and John were going up together to the temple, at the hour of prayer, which is the ninth hour.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
And a certain man lame from his birth was carried along, whom they laid daily at the gate of the temple which is called Beautiful, to ask alms of those who entered the temple;
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
who, seeing Peter and John about to go into the temple, asked alms.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
And Peter fixing his eyes upon him, with John, said, Look upon us.
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
And he gave heed to them, expecting to receive something from them.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
Then Peter said, Silver and gold have I none; but what I have I give thee. In the name of Jesus Christ the Nazarene, rise up and walk.
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
And grasping him by the right hand, he raised him up; and immediately his feet and ankles received strength.
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
And leaping forth he stood, and walked, and entered with them into the temple, walking and leaping, praising God.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
And all the people saw him walking, and praising God;
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
and they recognized him as the man that sat for alms at the Beautiful Gate of the temple; and they were filled with wonder and amazement at that which had happened to him.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
And as he held fast to Peter and John, all the people ran together to them in the porch that is called Solomon's greatly wondering.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
But Peter seeing it, answered the people: Men of Israel, why wonder ye at this? Or why look ye earnestly on us, as though by our own power or godliness we had made this man to walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
The God of Abraham and Isaac and Jacob, the God of our fathers, hath glorified his servant Jesus, whom ye indeed delivered up, and denied him in the presence of Pilate, when he had decided to release him.
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
But ye denied the holy and righteous one, and asked that a murderer should be granted to you.
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
But the author of life ye killed; whom God raised from the dead, whereof we are witnesses.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
And his name, through faith in his name, made this man strong, whom ye see and know; yea, the faith which is through him gave him this perfect soundness in the presence of you all.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
And now, brethren, I know that ye acted in ignorance, as did also your rulers.
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
But God thus fulfilled what he had before announced by the mouth of all the prophets, that his Christ should suffer.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Repent therefore and turn from your ways, that your sins may be blotted out, in order that the times of refreshing may come from the presence of the Lord,
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
and that he may send forth Christ Jesus, who was before appointed for you;
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
whom heaven indeed must receive until the times of a restoration of all things; of which times God spoke by the mouth of his holy prophets from the days of old. (aiōn g165)
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
Moses indeed said, “A prophet will the Lord your God raise up to you from among your brethren, as be raised up me; him shall ye hear in all things, whatever he shall speak to you.
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
And it shall come to pass, that every soul which doth not hear that prophet shall be utterly destroyed from among the people.”
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
And all the prophets also, Samuel and those who followed, as many as spoke, announced these days.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Ye are the sons of the prophets, and of the covenant which God made with our fathers, saying to Abraham, “And in thy posterity shall all the families of the earth be blessed.”
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
To you first, God, having raised up his servant, sent him to bless you in turning away every one of you from your iniquities.
