Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
NOW Peter and John went up together into the temple at the hour of prayer, being the ninth hour.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
And a certain man lame from his mother’s womb was carried, whom they laid daily at the gate of the temple which is called Beautiful, to ask alms of them that entered into the temple;
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
Who seeing Peter and John about to go into the temple asked an alms.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
And Peter, fastening his eyes upon him with John, said, Look on us.
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
And he gave heed unto them, expecting to receive something of them.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
Then Peter said, Silver and gold have I none; but such as I have give I thee: In the name of Jesus Christ of Nazareth rise up and walk.
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
And he took him by the right hand, and lifted him up: and immediately his feet and ancle bones received strength.
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
And he leaping up stood, and walked, and entered with them into the temple, walking, and leaping, and praising God.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
And all the people saw him walking and praising God:
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
And they knew that it was he which sat for alms at the Beautiful gate of the temple: and they were filled with wonder and amazement at that which had happened unto him.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
And as the lame man which was healed held Peter and John, all the people ran together unto them in the porch that is called Solomon’s, greatly wondering.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
The God of Abraham, and of Isaac, and of Jacob, the God of our fathers, hath glorified his Son Jesus; whom ye delivered up, and denied him in the presence of Pilate, when he was determined to let him go.
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
But ye denied the Holy One and the Just, and desired a murderer to be granted unto you;
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
And killed the Prince of life, whom God hath raised from the dead; whereof we are witnesses.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
And his name through faith in his name hath made this man strong, whom ye see and know: yea, the faith which is by him hath given him this perfect soundness in the presence of you all.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
And now, brethren, I wot that through ignorance ye did it, as did also your rulers.
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
But those things, which God before had shewed by the mouth of all his prophets, that Christ should suffer, he hath so fulfilled.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Repent ye therefore, and be converted, that your sins may be blotted out, when the times of refreshing shall come from the presence of the Lord;
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
And he shall send Jesus Christ, which before was preached unto you:
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
Whom the heaven must receive until the times of restitution of all things, which God hath spoken by the mouth of all his holy prophets since the world began. (aiōn g165)
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
For Moses truly said unto the fathers, A prophet shall the Lord your God raise up unto you of your brethren, like unto me; him shall ye hear in all things whatsoever he shall say unto you.
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
And it shall come to pass, that every soul, which will not hear that prophet, shall be destroyed from among the people.
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
Yea, and all the prophets from Samuel and those that follow after, as many as have spoken, have likewise foretold of these days.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Ye are the children of the prophets, and of the covenant which God made with our fathers, saying unto Abraham, And in thy seed shall all the kindreds of the earth be blessed.
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
Unto you first God, having raised up his Son Jesus, sent him to bless you, in turning away every one of you from his iniquities.
