Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
And Peter and John went up into the temple at the hour of prayer, the ninth.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
And a certain man, being lame from his mother's womb was habitually carried, whom they placed daily at the gate of the temple called Beautiful, to ask alms of those entering into the temple;
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
who seeing Peter and John about to come into the temple, asked to receive alms.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
And Peter along with John, fixing his attention on him, said, Look unto us.
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
And he gave attention to them, expecting to receive something from them.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
Peter said, Silver and gold do not belong to me; but I give thee that which I have. In the name of Jesus Christ the Nazarene, walk about.
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
And taking him by the right hand he raised him up; and immediately the bottoms of his feet and his ankle-bones were strengthened.
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
And leaping out, he stood, and continued to walk around, and came into the temple with them, walking around and leaping, and praising God.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
And all the people saw him walking round and praising God.
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
And they recognized him, that he was the one sitting for alms at Beautiful Gate of the temple; and they were filled with astonishment and delight at that which had happened to him.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
And he holding on to Peter and John; all the people ran together to them in the porch called Solomon's, exceedingly astonished.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
And Peter seeing them, responded to the people; Israelitish men, why are you astonished at this, or why do you look upon us as having by our own power or holiness, made this man to walk about?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
The God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob, and the God of our fathers, hath glorified his Child, Jesus, who you indeed delivered up and denied before the face of Pilate having decided to release Him.
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
And you denied the Holy and Righteous One, and ask that a man who was a murderer should be delivered unto you,
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
and you slew the Prince of life, whom God raised from the dead, whose witnesses we are.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
And through the faith of his name, his name hath made sound this one who you see and know, and through him faith has given unto him this soundness, in the presence of you all.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
And now, brethren, I know that you did it through ignorance, as did your rulers also;
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
and those things which God proclaimed through the mouth of all the prophets that his Christ should suffer, he hath thus fulfilled.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Repent, therefore, and turn, that your sins may be blotted out, in order that seasons of soul-renewing may come from the presence of the Lord,
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
and he may send forth Jesus, who has been preached unto you as the Christ,
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
whom it behooves heaven indeed to receive until the times of the restitution of all things which God spoke through the mouth of all his prophets from the beginning. (aiōn g165)
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
Moses indeed said; The Lord our God will raise up to you from your brethren a prophet like unto me; Him you will hear concerning all things so many as he may speak to you.
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
And it shall come to pass, that every soul whosoever will not hear that prophet, shall be cut off from the people.
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
And indeed all the prophets from Samuel and consecutively, so many as spoke, also proclaimed these days.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Ye are the sons of the prophets, and of the covenant which God made with our fathers, saying to Abraham, In thy seed shall the families of the earth be truly blessed.
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
To you God, having first raised up his Son, sent him blessing you, in turning each one from your sins.
