< Apostlenes-gjerninge 3 >

1 Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende.
Now Peter and John were going up together into the temple at the hour of prayer, which was the ninth hour.
2 Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse.
And a certain man, lame from his mother’s womb, was carried along, whom they laid daily at that gate of the temple which is called Beautiful, that he might ask charity of those who were going into the temple.
3 Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse.
This man, seeing Peter and John about to go into the temple, asked charity.
4 Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss!
But Peter, fixing his eyes on him with John, said: Look on us.
5 Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem.
And he gave heed to them, expecting to receive something from them.
6 Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå!
But Peter said: Silver and gold I have none: but what I have, this I give you. In the name of Jesus Christ the Nazarene, arise and walk.
7 Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op,
And he took him by his right hand and raised him up: and immediately his feet and ankles received strength.
8 og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud.
And leaping up, he stood and walked, and went with them into the temple, walking and leaping and praising God.
9 Og hele folket så ham gå omkring og love Gud,
And all the people saw him walking and praising God;
10 og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham.
and they recognized him, that it was he that had sat for charity at the Beautiful gate of the temple. And they were filled with wonder and amazement at what had happened to him.
11 Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang.
And while he was holding to Peter and John, all the people ran together to them in the porch called Solomon’s, greatly astonished.
12 Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring?
But when Peter saw it, he answered the people: Men of Israel, why are you astonished at this? or, why do you look so earnestly on us, as if by our own power or godliness we had caused this man to walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates;
The God of Abraham, and of Isaac, and of Jacob, the God of our fathers, has glorified his Son Jesus, whom you delivered up, and whom you rejected in the presence of Pilate, when he was determined to release him.
14 men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder,
But you rejected the Holy and Just One, and demanded that a murderer should be given to you;
15 men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om.
and you slew the Author of life, whom God has raised from the dead, of which we are witnesses.
16 Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine.
And his name, by faith in his name, has made this man strong whom you see and know; even the faith which is by him, has given him this entire soundness in the presence of you all.
17 Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer;
And now, brethren, I know that through ignorance you did this, as did also your rulers.
18 men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide.
But the things which God foretold by the mouth of all his prophets, that the Christ should suffer, he has thus fulfilled.
19 Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn,
Repent, therefore, and turn, in order that your sins may be blotted out, so that seasons of refreshing may come from the presence of the Lord,
20 og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus,
and that he may send Jesus Christ, who was destined for you;
21 som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. (aiōn g165)
whom heaven must retain, till the time for restoring all things that God has spoken by the mouth of his holy prophets of ancient times. (aiōn g165)
22 Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder;
For Moses said to the fathers, A prophet like me shall the Lord your God raise up for you from among your brethren; him shall you hear in all things that he shall say to you.
23 og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.
And it shall come to pass, that every soul that will not hear that prophet, shall be destroyed from among the people.
24 Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager.
And all the prophets, from Samuel and those that follow after, as many as have spoken, have also foretold these days.
25 I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
You are the sons of the prophets, and of the covenant that God made with our fathers, saying to Abraham, And in your offspring shall all the families of the earth be blessed.
26 I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap.
To you first, God, having raised up his Son Jesus, has sent him to bless you, in turning every one of you away from his iniquities.

< Apostlenes-gjerninge 3 >