Apostlenes-gjerninge 28
1 Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.
And having been saved, we recognized that the island is called Melita.
2 De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.
And the barbarians extended no small philanthropy to us: for, having kindled a fire, they received us all to it, on account of the recent rain and cold.
3 Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd.
And Paul having gathered up a certain bundle of sticks, and placed it on the fire, a viper, having come out from the heat, fastened on his hand.
4 Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet.
But when the barbarians saw the beast hanging from his hand, they said to one another, Surely this man is a murderer, whom, having been saved from the sea, justice did not permit to live.
5 Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det;
Then indeed, having shaken off the beast into the fire, he suffered no injury:
6 men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud.
and they were looking for him to be about to swell up and suddenly fall down dead. But having looked a long time, and seeing nothing out of place come to him, changing their minds, they said that he was a god.
7 Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager.
But in the regions around about that place there were farms belonging to the chief man of the island, by name Publius: who, having received us, entertained us courteously three days.
8 Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham.
And it came to pass, that the father of Publius was lying prostrate with fevers and dysentery: to whom Paul having come in, and prayed, laying hands on him, healed him.
9 Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet.
And this taking place, the rest also, on the island having diseases, continued to come to him, and be healed;
10 De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for.
who also honored us with many honors; and conferred on us, departing, those things appertaining to use.
11 Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke;
And after three months we embarked in an Alexandrian ship, having spent the winter in the island, dedicated to the sons of Jupiter.
12 og vi løp inn til Syrakus og blev der i tre dager;
And having disembarked into Syracuse, we remained three days;
13 og efterat vi derfra hadde seilt rundt kysten, kom vi til Regium. Dagen efter blev det sønnenvind, så vi efter to dagers fart kom til Puteoli.
thence having come circuitously, we arrived into Rhegium. And after one day there being a south wind, we came the second day to Puteoli,
14 Der fant vi brødre, og de bad oss bli syv dager hos dem; og så kom vi til Rom.
where having found brethren, we were entreated to remain with them seven days: and thus we came into Rome.
15 Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot.
And the brethren, hearing the news concerning us, came thence to meet us at the Appian Forum and Three Taverns: whom Paul, seeing, having given thanks to God, took courage.
16 Da vi nu var kommet til Rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.
And when we came into Rome, it was permitted to Paul to remain to himself with the soldier guarding him.
17 Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender;
And it came to pass, after three days, he called together those who were first of the Jews; and they having assembled, he said to them, I, men, brethren, having done nothing against the people, or the customs of our fathers, was committed a prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans;
18 da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig.
who judging me, were counseling to release me, because there was nothing worthy of death in me:
19 Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk.
and the Jews speaking against it, I was compelled to appeal to Caesar, not having anything for which to accuse my nation.
20 Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke.
Then for this cause I have called you, to see you, and talk to you: for on account of the hope of Israel I am bound with this chain.
21 De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig.
And they said to him, Neither have we received letters from Judea concerning you, neither has any one of the brethren coming, proclaimed or spoken anything evil concerning you.
22 Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse.
But we desire to hear from you what you think: for indeed concerning this sect, it is known to us that it is everywhere spoken against.
23 Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde.
And having appointed a day with him, many came to him into his hired house, to whom witnessing he expounded the kingdom of God, indeed persuading them concerning Jesus, both from the law of Moses, and the prophets, from morning unto evening.
24 Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro.
And some of them indeed believed the things spoken, but others continued to doubt;
25 De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa:
and they being disharmonious to one another, dispersed, Paul saying one word, that truly the Holy Ghost spoke through the prophet Isaiah to your fathers, saying,
26 Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;
Go to this people, and say, By hearing ye shall hear, and may not understand; and seeing you shall see, and may not perceive:
27 for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.
for the heart of this people is waxed gross, and they heard with their ears heavily, and closed their eyes; lest they may see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and turn, and I shall heal them.
28 Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre.
Therefore let it be known unto you, that this salvation of God is sent to the Gentiles, and they will hear.
29 Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes.
30 Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham,
And he spent a whole biennium in his own hired house, and received all those coming to him,
31 og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring.
preaching the kingdom of God, and teaching those things concerning the Lord Jesus, with all boldness, uninterruptedly.
