Apostlenes-gjerninge 27
1 Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling.
Bho jhiamulibhu kujha twilondeka kusafiri kwa masi kulota Italia, bhan'kabidhi Paulo ni bhafungwa bhangi kwa afisa mmonga bhwa jeshi la Kiroma jhaakutibhweghe Julio, ghwa kikosi kya Agustani.
2 Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
Twakweli meli kuhoma Adramitamu, ambajho jhajhele isafiriajhi mundemandema jha pwani jha Asia. Hivyo tukajhingila baharini. Aristaka kuhoma Thesolanike jha Makedonia akalota pamonga ni tete.
3 Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.
Ligono lyalakesisi tukasopa nanga mu mji bhwa Sidoni, ambapo Julio ambombili Paulo kwa ukarimu ni kunduhusu kulota kwa bharafiki zake kupokela ukarimu bhwa nene.
4 Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot,
Kuhoma api tokalota mu bahari twasafiri kusyongoka kisiwa kya Kipro ambakyo kya k'engibhu ni m'pongo, kwa ndabha m'pongo utusumbuleghe.
5 og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
Baada jha kusafiri mmasi kalibu ni Kilikia ni Pamfilia, tukahida Mira, mji bhwa Lisia.
6 Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det.
Pala jhola afisa ghwa jeshi lya Kiroma, ajhikolili meli kuhoma Alexandria ambajho jhilondeghe kusafiri kulota Italia. Akatukwesya mugati.
7 I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone,
Baada jha kusafiri molimoli kwa magono mingi ni hatimaye twfikili kwa tabu karibu ni Kinidas, m'pongo ghwa turuhusuili lepi kabhele kulota njela ejhu hivyo twasafiri mundemandema jha kivuli kya Krete khoni twikikenga mp'ongo, mkabala ni Salmone.
8 og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea.
Twasafiri mundemandem jha pwani kwa ukakatafu, mpaka tukafika mahali papakutibhu Fari Haveni ambajho ijhele karibu ni mji bhwa Lasi.
9 Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:
Twatolili muda umelele muni, ni muda bhwa mfungo ghwa Kiyahudi ghwajhele umalikupea kabhele, na henu jhajhele ni hatari kujhendelela kusafiri. Hivyo Paulo akatuonya,
10 I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.
ni kujobha, “Bhagosi, nibhona safari jha twilonda kulota ejhe ni madhara ni hasara simehele, siyo tu jha misighu ni meli, lakini ni jha maisha gha jhotu.”
11 Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa.
Lakini afisa ghwa jeshi la Kiroma akampelekesya zaidi bwana ghwa muene ni mmiliki ghwa meli, kuliko mambo ghala ghaghalongelibhu ni Paulo.
12 Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.
Kwandabha bandari jhajhelepi sehemu rahisi kutama wakati bhwa mepu, mabaharia bhingi bhashauriri tusafiriajhi kuhoma pala, ili kwa namna jhejhioha tubhwesiajhi kubhufikila mji bhwa Foinike, tutamayi pala bhwakati bhwa mepu. Foinike ndo bandari okhu Krete, na jhilola kaskazini mashariki ni kusini mashariki.
13 Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta.
Mp'ongo ghwa kusini bho bhujhendili kubhuma molimoli, mabaharia bhakafikirira kujha bhamalili kukabha kya bhakilondeghe. Bhakajhonja nanga ni kusafiri mundemandema jha Krete karibu ni pwani.
14 Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen;
Lakini baada jha muda mfupi mp'ongo n'kali, bhwabhukutibhweghe bhwa kaskazini mashariki, ukajhanda kututobha kuhoma kwiselya jha kisiwa.
15 da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive.
Wakati meli ijhelemibhu ni kushindwa kubhukali mp'ongo, tukajhedekelana ni hali ejhu, tukasafirisibhwa nabhu.
16 Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten;
Tukajhumba kup'etela lubhafu lwa luukingighe mp'ongo bhwa kisiwa kyakikutibhweghe Kauda; ni kwa taabu sana twafanikibhu kuokola bhwatu.
17 da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således.
Baada jha kujha bhabhufutili, bhatumili ngojhi kuuk'onga meli. Bhatileghe kujha ngatubhwesi kulota ku lieneo lya n'sanga ghumehele lya Syiti, hivyo bhakaselesya nanga na bhagendesibhu mundemandema.
18 Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord,
Twatobhibhu kwa nghofu sana ni linyegha, hivyo ligono lyalyifwatili mabaharia bhakajhanda kusopa misighu kuhoma mu meli.
19 og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen.
Ligono lya tatu, mabaharia bhakayanda kup'omba masi kwa mabhoko gha bhene.
20 Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning.
Wakati ambapo lijobh ni litondo syatumuliki lepi kwa magono mingi, bado linyegha libhaha lyatutobhili, ni matumaini kujha tubetakuokolibhwa ghabhokili.
21 Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.
Baada jha kujha bhalotili muda mrefu bila kyakulya, apu Paulo akajhema pagati pa mabaharia akajobha, “Bhagosi, mlondekeghe mnip'elekesiajhi, ngatubhokilepi kuhoma Krete, ili kukabha agha madhara ni hasara.
22 Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.
Na henu nikabhafariji mkipelayi muoyo, kwa ndabha kubetalepi kujha ni upotefu bhwa maisha kati jha muenga, isipokujha hasara jha meli tu.
23 For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:
Kwa ndabha kiru kya kilotili malaika ghwa K'yara, ambajhe K'yara ojhu nene ne ghwa muene, ni ambajhe nikamwabudi kabhele - malaika ghwa muene ajhemili palubhafu pa nene
24 Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.
ni kujobha, “Usitili Paulo. Lazima ujhemayi palongolo Kaisari, na langayi, K'yara ku bhunofu bhwa muene akupelili abha bhoha ambabho bhisafiri pamonga ni bhebhe.
25 Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.
Efyo, bhagosi, mukipelayi muoyo, kwandabha nikan'kier K'yara, kujha ibetakujha kama kyanibhajobhili.
26 Men vi skal strande på en eller annen ø.
Lakini lazima tulamatayi kwa kutobhibhwa mu baadhi jha fisibhwa.”
27 Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.
Bho ufikili kiru kya kumi na nne, bho twigendesibhwa okhu ni okhu mu bahari jha Adratik, kama kiru kya manane naha, mabaharia bhafikirileghe kujha bhikaribila kundema.
28 Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;
Bhatumili milio kup'ema kina kya masi nabhakabhaka mita thelathini na sita, baada jha muda mfupi bhakap'ema kabhele bhakakabha mita ishirini na sita, baada jha muda mfupi bhakap'ema kabhele bhakakabha mita ishirini na saba.
29 og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.
Bhatilili kujha bhibhwesya kugonga miamba, hivyo bhakaselesya nanga sinchenche kuhomela sehemu jha lukhela jhihidayi manyata.
30 Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;
Bhala mabaharia bhakajha bhilonda bhaselisi maboti mu masi madebemadebe gha kuokolela maisha, na bhakajha bhikifuanya bhisopa nanga pa sehemu jha palongolo jha liboti.
31 da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.
Lakini Paulo akan'jobhela jhola askari ghwa jeshi la Kiroma ni bhala askari, “Mwibhwesya lepi kuokoka isipokujha bhanu abha bhibakila mu meli”.
32 Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.
Kisha askari bhala bhakadumula mighojhi jha liboti ni kujhileka jhitolibhwayi ni masi.
33 Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.
Wakati mwanga ghwa lukhela ghwihoma, Paulo akabhasihi bhoha angalau bhala bhadebe. Akajobha, “Ejhe ligono lya kumi na nne mwilendela bila kulya mlilepi khenu.
34 Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.
Hivyo nikabhasihi mtolayi kyakulya kidebe, kwandabha ejhe kwandabha jha kuishi kwa muenga; na lujhelepi hata lujhusili lumonga pamitu ghya jhomu lwalibetakujhagha.
35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;
Abhoamali kujobha aghu, akalota n'kate akan'shukuru K'yara palongolo jha mihu gha khila munu. Kisha akaumetula n'kate akajhanda kulya.
36 da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.
Kisha bhoha bhakapelibhwa muoyo na bhene bhakalota kyakulya.
37 Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.
Twajhele bhanu 276 mugati mu meli.
38 Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.
Bho bhalili fya kutosha, bhaibhombi meli mbepe kwa kutagha ngano mu masi.
39 Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.
Bhojhifikiri pamusi, bhajhitambuili lepi kundema, lakini bhakabhona sehemu jha kundema jhajhingili mmasi jhajhijhele ni n'sanga mwingi. bhakajadiliana kama bhibhwesya kugendesya meli kulota apu.
40 De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.
Hivyo bhakesihobhosya nanga bhakasileka mmasi. Katika muda bhobhuobhu bhakasihobhosya mighojhi jha nanga ni kujhijhinula sehemu jha palongolo kulotela ku mp'ongo, hivyo bhakalota sehemu jha nsanga bhumehele.
41 Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.
Lakini bhakahida mahali ambapo miela mibhele ghya masi ghibhonana, ni meli jhikalota kun'sanga. Ni jhela sehemu jha palongolo jha meli jhakwamili pala na jhabhwesilepi kubhoka, lakini sehemu jha palongolo jha meli jhikajhanda kudumuka kwa ndabha jha ukali ghwa manyegha.
42 Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;
Mpango ghwa bhala askari bhwajhele kubhakoma bhafungwa, ili kwamba ajhelepi ambajhe ngaasoghili ni kutoroka.
43 men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,
Lakini jhola askari ghwa jeshi lya Kiroma alondeghe kumwokola Paulo, hivyo akabhujhemeka mpango bhwa bhene; ni kubhaamuru bhala ambabho bhibhwesya kusogha, bharukayi kuhoma mu meli hoti na bhalotayi kundema.
44 og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.
Kisha bhagosi bhamana bhakakesya, bhangi panani pa fenu fenge kuhoma mu meli. Kwa njela ejhe jhatokili bhoha twibeta kufika kinofu kundema.
