Apostlenes-gjerninge 27
1 Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling.
Hagi Itali kumate tina takaheta vugahaze hutageta, mago ruotage hu'za empra 100'a sondia vahete kva nehia ne' (sensulien) Juliusi kegava hinogu, Poline, ruga'a kina vahera, avaremi'naze.
2 Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
Atramitiumiti Esia kaziga rama'a vente manitere nehia kumate manitere huno, vunaku nehia ventefi marerita hagerimpi vu'none. Aristakusi'a Tesalonaika rankumapinti nera, Masedoniatikino tagrane vu'ne.
3 Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.
Maseno ko'atia zupa Saidoni uhanati'none. Hagi Juliusi'a knare avu'ava Polina hunteno, amane vunka knampa ka'a ome nezmagenka, kazama hu'zana zamagripinti erigahane huno huntegeno vu'ne.
4 Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot,
Hagi Saidonia atreta Saiprusi ti amu'nompi me'nea kuma asogita vu'none. Na'ankure zaho'mo'a tusiza huno himamutino hagerina erivnape'ne.
5 og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
Hagi Silisiane Pamfilia hagerina arugitagita vunazamota, Maira rankumate Lisia provinsifi umani'none.
6 Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det.
Anante sondia kva ne'mo'a Aleksandriati ventemo, Itali vunaku nehia vente keteno, anampi tavare antegeta vu'none.
7 I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone,
Akoheta rama'a kna ana'ana huta vu'none. Tusi knazampi Sindasia ehanati'none, na'ankure zaho'mo'a tusi himamu reno kana renkaniregeta mago'anena ovuta, Kriti ti amunompi me'nea mopa asogita Salmoni vu'none.
8 og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea.
Agatereta tusi amuho huta Lasia kuma tava'onte, Fea Haveni e'none.
9 Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:
Rama'a knamo'a tagateretegeno, hagerimpi vuna kamo'a menina hazenke atie, na'ankure Jiu vahe'mo'za kave'ma a'o hukna agateregeno, hampo'na zaho ko atu knafi efrone, Poli'a antahintahi zamino,
10 I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.
anage hu'ne, Ama vene'ne zage, nagrama nentahuana, amama vuku'ma nehuna kamofona rama'a hazenkefi ufreta rama'a zanti atregahune, feno'zane ventegerompage, tagranena tasimura atregahune huno zamasmi'ne.
11 Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa.
Hianagi sondia vahete kva ne'mo'a, ventere'ma aze'neria ne' ene, ventemofo nefake ha'a nanekea nentahino, hagi Poli'ma hiankea ontahi'ne.
12 Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.
Na'ankure zahoko'atu knafima ventemo'ma umani kumamo'a knarera osu'ne. Rama'amo'za mago'zamarimpa hu'za, knarekita vugahune hu'naze. Zamagesama antahi'zana Foniksi uhanatigahune hu'za antahi'naze. Kritima ventemo'ma unemania kumamo'a rugaruga asoparega zage ufre kaziga (notwest sautwest) avugosa hunte'negeno zaho ko atu knafina anante umanigahune hu'naze.
13 Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta.
Kanti sauti kazigati agazone zaho emarerige'za, hago knare hiankita amane vugahu'ne nehu'za, timpi umaniku erinetraza zana anka avazuhu ventefi nente'za, Kriti kaziga vu'za mopa tva'onte vu'naze.
14 Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen;
Hianagi tusi'a not isti'e hu'za nehaza zahokomo avunenenteno Kriti kazigati tusi himamutino e'ne.
15 da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive.
Zaho komo'a vente'a eme amasagino azeri rava higeno, ventemo'a azeri agatere'zana osigeta tagrati atronkeno zaho komo taretufeno vu'ne.
16 Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten;
Kautae nehaza ti amu'nompi mopa asogita tagareta nevuta, tusi amuho hunerantegeta tazama husia votia avazu huno ne-ea votia erinte anaga atre'none.
17 da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således.
Hagi votia erianaga atrete'za, nofi eri'za ra ventere azerisigu kitragote'naze. Vene'ne zagamo'za ventemo Sitisi tinkenare ome ahe'zankura tusi kore nehu'za zamazeri knama hanige'za ti avozare'ma akohe'za vanagu, kna'age'zama rente'naza nofira eritrete'za atrageno zaho'mo zamatufeno vu'ne.
18 Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord,
Maseno ko'atige'za mago'a fenona ventefintira eri atre'naze, na'ankure zaho komo'a tusi hampo'natino ahegantugama huno azeri nakari'za hige'za ana hu'naze.
19 og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen.
Hagi nampa 3gnazupa ventemofo eri'za zantamina mago'a asga hu'za mate'vu atre'naze.
20 Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning.
Tagra zagene hanafi'enema mika knafina hanatigeta onkonkeno zahoko'mo'ma knare osigeno'a, knare hugahune huta tagesama antahi'nona zamo'a amane zankna hu'ne.
21 Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.
Za'za kna ne'zana one'za manizageno, Poli'a amu'nozamifi otino anage hu'ne, Ama vene'nemotma nagrama huanke, Amage antetma Krititima atretma omazasina amanahu hazenkene tuzampaza zantamima atraza zana otrasine.
22 Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.
Hanki menima tamasmisuana korera osiho, na'ankure amama mani'naza amu'nompintira mago'moka fanane osugahananki, ventemoke fanane hugahie.
23 For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:
Na'ankure meni keragera nagrama Agri vahe mani'nena eri'zama'a erinentoa Anumzamofo ankeromo'a navuga eme otino,
24 Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.
anage hu'ne, Poliga antahio korera osunka amane Sisa avurera ome otio, kagranema ana mika ventefima neaza nagara Anumzamo'a asunku huramanteno tamaza hugahie hu'ne.
25 Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.
E'inage hu'negu ama vene'nezaga korera osiho. Na'ankure nagra Anumzamofonku namentinti nehuankino nasami'nea kante anteno fatgo huno taza hugahie.
26 Men vi skal strande på en eller annen ø.
Hu'neanagi mago ti amu'nompi mopare atresunkeno zaho'mo ventea atufeno have ome amiteno rukaha hanie.
27 Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.
Hagi 14ni'a kenage'mofo agu'afima zaho'mo'ma tatufeno Adriatiki hageri amu'nompima nevigeno'a, kerage amu'nompina ventefi eri'za vahe'mo'za hago mopare neone hu'za zamagesa antahi'naze.
28 Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;
Nehu'za nofi atumpare knaza eri renente'za, eri hagerimpi re'za kazana, 40'a mita fenkagame urami'ne. Osi'a ogantu'a vuza mago'ane ana nofira erire'za kazana, 30'a mita timofo za'za a'mo'a urami'nege'za ke'naze.
29 og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.
Have ahegahune hu'za tusi zamagogogu nehu'za, ventema umaniku'ma nehige'za erinetrazaza anka 4'a asgahu netre'za, ko'ma atisigu nunamu hu'naze.
30 Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;
Anante ventefi eri'za vahe'mo'za ventefinti atre'za fre'naku nehu'za, havige hu'za nofite knanentake'za eri netraze nehazage'za osi votia hagerimpi eri atre'naze.
31 da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.
Poli'a sondia vahete kva ne'ene ruga'a sondia vahera zamasamino, Ama'na vene'ne zagama ventefima omani'snazana tamagra frigahaze hu'ne.
32 Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.
Hige'za sondia vahe'mo'za ana osi votire'ma kinte'naza nofira traga hutrageno hagerimpi mareno vu'ne.
33 Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.
Ko'atumasa huku higeno, Poli'a mika vaheku ne'za neho huno nezmasmino anage hu'ne, 14ni'a kna'mofo agu'afina naza fore hugahieha hutma ne'zama onetma mago'zama osutma e'naze.
34 Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.
E'inama hu'nagu mago'a ne'zana neho hu'na neramasmue, na'ankure tamagri'ma tamazeri hampo'na hanigetma manisnagu nehue. Na'ankure magore hunka osi hazenkea mago'moka e'oritfa hugahane.
35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;
Anagema huteno'a, ana mika vahe'zamufi breti erino Anumzantega nunamu hunteno, korino agafa huno ne'ne.
36 da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.
Ana huno hakare vahera zamazeri hampo'na huke hige'za zamesite ne'zana eri'naze.
37 Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.
Ana miko vahe'ma vente agu'afima mani'nonana, 276'a vahe mani'none.
38 Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.
Anahu'za zamesiama'a nezamu nehu'za, ventemo'ma oza hanigu witia eri'za hagerimpi matevu atre'naze.
39 Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.
Ko'ma atige'za, mago mopa ke'nazanagi ana mopa antahi'za ke'za osu'naze, hianagi timo eri mago huno ufreno knare kahepa ruherafi'nege'za kete'za, knare hanuno'a zahomo vente'a atufeno anante vugahie hu'za antahi'naze.
40 De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.
Hige'za vente'ma azerino nemania nofira tgahu'za eri timpi netre'za, ventema azeri ante fatgo higeno nevia apa kanonte'ma ki'naza nofira vakane'naze. Anante avugama me'nea selia eri zaho kantega netre'za, hageri ankena kefatgo hu'za vu'naze.
41 Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.
Ventemo'a have ome amasgino anampi vuno'eno osu'are agi'mo'a runtanigeno, ruga ragati hagerimo'a avunema anteno riga'a rutamana hutre'ne.
42 Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;
E'i sondia vahe'mo'za kina vahe zamahe frinaku ke retro hu'naze. Hanki mago'mo'a zanagora aruno tatareno ofregahie hu'za hu'naze.
43 men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,
Hu'nazanagi sondia vahete kva ne'mo'a' Poli'na avare so'e huno aza huno vuku agesa nentahino, sondia vahe'mo'za kina vahera ozmahesaze nehuno, azagama zanago ruga hu'nesamoka ventefintira takaurenka pusante tinkenare vugahaze huno hige'za,
44 og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.
mago'amota, zafa atupare azeritma nevusageno, ventemofo atupare aze'nerita vugahaze, hige'za ana'ma hazana knare hu'za mopare vu'naze.
