Apostlenes-gjerninge 27
1 Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling.
A PAA iho la ka manao e holo makou i Italia, haawi ae la lakou ia Paulo, a me kekahi poe i paa pu, i kahi lunahaneri, o Iulio kona inoa, no ka papa koa o Auguseto.
2 Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
A ee makou i kekahi moku no Aderamuteno, a hemo aku la me ka manao e holo ma ke kapa o Asia; a o Arisetareko, no Teselonike i Makedonia, kekahi me makou.
3 Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.
A ia la ae, pae makou i Sidona. Hana lokomaikai aku la o Iulio ia Paulo, ae aku la ia ia e hele i kona mau makamaka e hoomaha ia ia iho.
4 Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot,
A hemo aku la makou mai ia wahi aku, holo makou malalo o Kupero, no ka mea, pakuikui mai ka makani.
5 og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
Holo ae la makou a hala ke kai o Kilikia, a me Pamepulia, a hiki makou ma Mura o Lukia.
6 Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det.
A malaila loaa i ka lunahaneri he moku no Alekanederia, e holo ana i Italia; hoee ae la oia ia makou iloko.
7 I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone,
Holo lohi aku la makou i na la he nui loa, a hiki apuepue makou i Kenido, no ka mea, aole i aeia ka makani ia makou, holo ae la makou malalo o Kerete, ma Salemone;
8 og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea.
A hala ia wahi me ka apuepne hiki aku la makou i kahi i kapaia o Naawamaikai, kahi i kokoke mai i ke kulanakauhale o Lasaia.
9 Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:
Ua loihi loa ka manawa i hala, a ua hiki no hoi ka wa pono ole ke holo, no ka mea, ua hala ka wa hookeai, alaila ao mai la o Paulo ia lakou,
10 I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.
I mai la, E na kanaka, ke ike nei au i keia holo ana, e pilikia ana, a me ka lilo nui, aole ka ukana a me ka moku wale no, aka, o ko kakon mau ola kekahi.
11 Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa.
Manao iho la ka lunahaneri i ka ke kahu moku, a me ka mea nona ka moku, aole i na mea i oleloia mai e Paulo.
12 Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.
Aole hoi i pono loa kela awa i ka hooilo, no ia mea, hoike mai ka nui i ka manao e holo aku, ina paha lakou e hiki aku i Poinike i ka hooilo, he awa no ia ma Kerete e huli ana ma Liba, a me Koro.
13 Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta.
A aniani mai la ka makani, mai ke kukuluhema mai, manao iho la lakou, ua loaa ko lakou manao, hemo aku la a holo pili loko aku la i Kerete.
14 Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen;
Aole i emo, pa mai la kekahi makani ino, he Eurokeludo ka inoa.
15 da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive.
Punia iho la ka moku, aole hiki ke hooku i ka makani, hookuu ae la makou a holo.
16 Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten;
A holo ae la makou malalo o kekahi aina, ua kapaia o Kelaude, hiki apuepue ia makou ke paa iho i ka waapa,
17 da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således.
A hukiia ia iluna, hana iho la lakou i mea e kokua ai, hawele iho la lakou malalo o ka moku, a makau iho la o haule lakou ma ka Sureti, no ia mea, kuu iho la lakou i ka pea, a hooholoia pela.
18 Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord,
Kahulihuli loa makou i ka ino, nolaila, ia la ae, hoomama iho la lakou i ka moku.
19 og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen.
A i ke kolu o ka la, na ko makou lima no i hoolei aku i ka ukana pili i ka moku.
20 Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning.
A hala ae la na la he nui, aole hoi i ikea mai ka la a me na hoku, aole hoi okana mai o ka ino i kau ia maluna o makou, alaila pau aku la ka manaolana e hoolaia'i makou.
21 Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.
A loihi ka ai ole ana, alaila ku mai la o Paulo iwaenakonu o lakou, i mai la, E na kanaka, ina oukou i hoolohe mai i ka'u, aole hoi i hemo mai, mai Kerete mai, ina ua pono, alaila aole kakou i loaa i keia ino, a me keia poho.
22 Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.
Ano hoi, ke nonoi aku nei au ia oukou, e olioli oukou; no ka mea, aole e lilo ana kekahi ola o oukou, o ka moku wale no.
23 For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:
No ka mea, i ka po nei, ku mai la kekahi anela o ke Akua, nona no wan, a oia hoi ka'u e malama nei,
24 Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.
I mai la ia, Mai makau oe, e Paulo; e pono ia oe ke ku aku imua i ke alo o Kaisara; aia hoi, ua haawi mai la ke Akua i ka poe a pau e holo pu ana me oe nau.
25 Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.
Nolaila, e kanaka e, e olioli oukou; no ka mea, ke manaoio aku nei au i ke Akua, e hanaia mai, e like me ka mea i oleloia mai ai ia'u.
26 Men vi skal strande på en eller annen ø.
Aka hoi, e ili ana kakou ma kekahi mokupuni.
27 Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.
A hiki i ka po umikumamaha, na hooholoholoia ae la makou ma Aderia, a i ke aumoe, manao iho la na luina e kokoke ana lakou i ka aina.
28 Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;
A hoailona iho la, a he iwakalua anana i loaa ia lakou; a panee iki aku, hoailona hon, a loaa he umikumamalima anana.
29 og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.
Makau ae la o ili makou ma kahi pohaku, hoolei iho la lakou i na heleuma eha ma ka hope o ka moku, a iini iho la i ke ao ana ae.
30 Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;
A imi na luina e mahuka aku, mai ka moku aku, ua kuu iho la i ka waapa ilalo i ke kai, me he mea la e lawe aku ana i mau heleuma, ma ka ihu;
31 da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.
Olelo ae la o Paulo i ka lunahaneri, a me ka poe koa, Ina aole lakou nei e noho i ka moku, aole loa e hiki ia oukou ke hoolaia.
32 Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.
Alaila oki ae la ka poe koa i na kaula o ka waapa, a kuu ia ia e haule iho la.
33 Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.
A kokoke ae la i ke ao, koi ae la o Paulo ia lakou a pau, e ai i ka ai, i ae la, Eia ka la umikumamaha o ko oukou hookeai ana, ua noho oukou me ka lalau ole i ka ai.
34 Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.
No ia mea, ke nonoi aku nei au ia oukou, e lalau i ka ai; no ka mea, o ko oukou mea ola ia. No ka mea, aole e haule kekahi lauo, ho o ko oukou mau poo.
35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;
A i olelo ana pela, lalau iho la ia i ka berena, hoomaikai aku la i ke Akua imua o lakou a pau; a wawahi ae la, ai iho la.
36 da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.
Alaila, olioli iho la lakou a pau, a o lakou kekahi i lalau i ka ai.
37 Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.
A o na uhane a pau, maluna o ka moku, elua o makou haneri a me kanahikukumamaono kanaka.
38 Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.
A maona ae la lakou i ka ai, hoomama iho la lakou i ka moku, a hoolei iho la i ka hua palaoa iloko o ke kai.
39 Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.
A ao ae la, aole lakou i ike ia aina; kaunana nae lakou i kekahi kaikuono me ke kahakai. Mauao iho la lakou, ina e hiki, e hookomo i ka moku ilaila.
40 De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.
Ooki iho la lakou i na heleuma, a waiho iho la i ke kai, a wehe iho la i na kaula o ka hoeuli, a huki i ka pea nui i ka makani, a holo iuka.
41 Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.
Ika iho la lakou ilalo i kahi wili au, ili iho la ka moku, paa iho la ka ihu, aole loa i hemo, nahaha iho la ka hope i ka ikaika o na ale.
42 Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;
Manao iho la ka poe koa e pepehi i ka poe paahao, o au aku kekahi o lakou a pakele.
43 men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,
Makemake iho la ka lunahaneri e hoola ia Paulo, hoole aku la i ko lakou manao; kena aku la i ka poe hiki ke au, o lakou ke lele mua a hiki iuka.
44 og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.
A o ke koena, ma na papa kahi, a ma na mea o ka moku kahi; a pela lakou a pau i pakele ai a hiki i ka aina.
