Apostlenes-gjerninge 27
1 Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling.
Nuuni markkaben Xaale baanaw qachchida wode Awugisxoosa wotaaddareta geetetteyssatappe issi Yuuliyoosa giya mato halaqaas Phawuloosanne hara guutha qasho asata aathi iyaw immidosona.
2 Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.
Iisiya gaxan de7iya biittata biya Adiramixiyoone markkaben gelidi denddida. Maqedooniya asi gidida Teselonqe Arsxirokoosi nuura de7ees.
3 Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg.
Wonttetha gallas nuuni Sidoona gakkishin, Yuuliyoosi Phawuloosas keehidi ba laggetakko bidi koshshiyaban maaddana mela enttako iya yeddis.
4 Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot,
Yaappe denddidi sinthara nu bolla carkkiya gisho haathan teqettida biittaa, Qoophirosan zemppidi aadhdhida.
5 og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
Kilqiyanne Phinfiliya matan de7iya abbaa pinnidi Liiqiyan de7iya Muura gakkida.
6 Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det.
Yan mato halaqay Xaale biya Iskkinddiriya markkabe demmidi, iyan nuna gelssis.
7 I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone,
Nuuni daro gallas loddara bidi, daro meton Qanidoosa katama mati gakkida. Yaara baanaw nuna carkkoy diggin Salmoonara aadhdhidi haathan teqettida biittaa, Qarxeesen zemppidi aadhdhida.
8 og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea.
Daro meton gaxa gaxa oykkidi Laasiya katamaa matan de7iya abbaa doonan “Markkabey Woppu Gidi Shemppiyaso” giya bessaa gakkida.
9 Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa:
Nuuni yan daro wodiya gam77idaappe guye xoomay bilettida gisho hizappe markkaben buussi metiya gisho Phawuloosi entta zoris.
10 I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.
“Asaw, nu buussan gita boshinne daro qohoy de7eyssi taw benttees; qohoy caanaa bollanne markkabiya bolla xalaala gidonnashin nu de7uwa bollaka gakkana” yaagis.
11 Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa.
Shin mato halaqay Phawuloosi gidayssafe aathidi markkabiya laaggeysinne markkabiya goday geyssan ammanis.
12 Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest.
He abbaa doonan de7iya katamay balggo ageena aathanaw enttaw injjetonna gisho, dariya asati banttaw dandda7ettiko Finqqe katamaa gakkidi balggo ageena yan aathanaw zorettidosona. Finqqey pudeha-wulohappenne dugeha-wulohappe giddon abbaa doonan de7iya katama.
13 Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta.
Kawushsha dugeha carkkoy loddara carkkida wode bantta qoppidayssada hanidabaa enttaw daanin denddidi, markkabey qaaxxonna mela oykkiya biraata pude ekkidi Qarxeese matara aadhdhidosona.
14 Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen;
Shin daro gam77onna “Awuraqiis” giya wolqqaama gotey haathan teqettida biittaafe duge entta bolla denddis.
15 da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive.
He gotey markkabiya sugidi efonna diggida gisho carkkoy markkabiya ba dosida soo efis
16 Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten;
Nuuni Qeeda giya haathan teqettida biittaa zemppidi bishe daro metootettidi markkabiya wogoluwa ashshanaw dandda7ida.
17 da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således.
Entti wogoluwa pude kessidaappe guye wodoruwan markkabiya bolla xaaxidi, minthi qachchidosona. Surtiisa giya shafiyan banttana dom77ethana gidi hirggidi, markkabiya sharaa wodhisidi markkabiya coo yeddi aggidosona.
18 Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord,
Gotey wolqqaamishe bin wonttetha gallas caanaappe baggaa abban holo oykkidosona.
19 og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen.
Heedzantho gallas markkabiya miishiya ekkidi bantta kushen holidosona.
20 Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning.
Nuuni daro gallas awa ayfenne xoolintto be7onna gishonne wolqqaama uushoy nu bolla uushida gisho sinthafe nuuni shemppora attana gidi qoppibookko.
21 Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade.
He wode entti daro gallas kathi moonna gam77ida gisho Phawuloosi entta giddon denddi eqqidi, “Asaw, hintte ta zoriya ekkidi Qarxeeseppe denddonna aggidaako ha metoynne qohoy nuna gakkenna.
22 Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.
Shin taani hinttena yayyofite gada zorays; ays giikko, ha markkabe dhayanaappe attin hinttefe issi asa shemppoykka dhayenna.
23 For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa:
Zine qamma ta iyabaa gididayssinne ta goynniya Xoossay kiittida kiitanchchoy ta matan eqqidi,
24 Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave.
‘Phawuloosa, yayyofa; neeni Roome biittaa Kawuwa Qeesare sinthan eqqanaw bessees. Hekko Xoossay ne gisho neera biya asa ubbaa shemppuwa ashshis’ yaagis.
25 Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig.
Hessa gisho, asaw, yayyofite. He kiitanchchoy taw odidayssi hananayssa taani ammanays.
26 Men vi skal strande på en eller annen ø.
Shin carkkoy nuna efidi issi haathan teqettida biittaa gaxan holana” yaagis.
27 Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land.
Tammanne oyddantho qamman Meditiraane Abban nuna carkkoy gedenne haa sugishin, gidi bilahe gidiya wode markkabiyan ootheyssati biittako matidabaa daanis.
28 Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner;
Entti ciimmotethaa eranaw koyidi wodoro xeeran deexiyabaa qachchidi abban yeggin, abbay hosppun tammu wadha gidis. Guuthi gam77idi, zaari yeggin usuppun tammu wadha gidis.
29 og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag.
Entti abbaa gaxan de7iya shuchchan dom77ettona mela yayyidi, markkabey boonna mela oykkiya oyddu biraatata markkabiyappe guyera abban yeggidi, sa7ay wonttana mela Xoossaa woossosona.
30 Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen;
Markkabiyan ootheyssati markkabiyappe baqatanaw koyidi, markkabey boonna mela oykkiya biraatata markkabiyappe sintha baggara abban yeggiya daanin wogoluwa abban yeggidosona.
31 da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget.
Phawuloosi mato halaqaakkonne wotaaddaretakko, “Hayssati markkabiyan shemppi uttonna ixxiko hintte attanaw dandda7ekketa” yaagis.
32 Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle.
Hessa gisho, wotaaddareti wogoloy qashettida wodoruwa qanxidi yeddi aggidosona.
33 Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder.
Sa7ay wonttana hanishin ubbay kathi maana mela Phawuloosi asaakko, “Hintte kathi moonna naagishe hachchira tammanne oyddu gallas gam77ideta.
34 Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder.
Hessa gisho, guutha kathi hintte maana mela taani hinttena woossays. Hintte gashttana mela guutha kathi maanaw koshshees; hari attoshin hintte huu7e binaanaappe issoykka dhayenna” yaagis.
35 Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete;
Phawuloosi hessa gidi uythi ekkidi ubbaa sinthan Xoossaa galatis; uythaa menthidi muusu doomis.
36 da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også.
Ubbay minettidi banttaw kathi ekkidi midosona.
37 Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.
Nuuni markkabiyan de7eyssati nam77u xeetanne laappun tammanne usuppuna.
38 Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet.
Entti midi kallida wode caana gisttiya abban yeggidi markkabiya deexuwa kawushshidosona.
39 Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig.
Sa7ay wonttida wode markkabiya oosanchchoti aw biitta gakkidaakko eronashin, abbaa gaxan de7iya shafenne silimo be7idosona. Banttaw dandda7ettiko markkabiya he shafiyakko shiishanaw qoppidosona.
40 De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.
Yaatidi, markkabey boonna mela oykkiya biraatata birshshidi abban yeggidosona. He wode laaggiya mithaa qachchiya wodoruwa birshshidosona. Hessafe guye, carkkoy markkabiya sinthe sugana mela markkabiya efiya sharaa sintha baggara dhoqqu oothidi buussu doomidosona.
41 Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene.
Shin markkabey shafe dooren dom77ettidi mitettis. Markkabiyas sintha baggay xuggunidi shafiya caddi oykkidi qaaxxonna ixxin, guye baggay zuliya sugethan meqeretethi oykkis.
42 Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme;
Wotaaddareti qasho asaappe issoykka haathaa wadhdhidi kessi ekkonna mela entta wodhanaw zorettidosona.
43 men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land,
Shin mato halaqay Phawuloosa ashshanaw koyidi wotaaddareta zoretaa ixxis. Haathe wadho eriya ubbay markkabiyappe haathan guppi guppi wodhdhidi kasetidi gaxa keyana mela kiittis.
44 og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land.
Attidayssati sanqqaa bollanne, markkabiya me7uwa bolla keyana mela kiittis. Hessada hanidi ubbay gaxa sarora keyidosona.
