Apostlenes-gjerninge 26
1 Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar:
Turning to Paul, Agrippa said: “You are at liberty to speak for yourself.” Then Paul stretched out his hand and began his defence.
2 Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig,
“I have been congratulating myself, King Agrippa,” he said, “that it is before you that I have to make my defence to-day, with regard to all the charges brought against me by Jews,
3 for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig.
especially as you are so well-versed in all the customs and questions of the Jewish world. I beg you therefore to give me a patient hearing.
4 Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder,
My life, then, from youth upwards, was passed, from the very first, among my own nation, and in Jerusalem, and is within the knowledge of all Jews;
5 da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.
and they have always known — if they choose to give evidence — that, in accordance with the very strictest form of our religion, I lived a true Pharisee.
6 Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,
Even now, it is because of my hope in the promise given by God to our ancestors that I stand here on my trial —
7 det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!
A promise which our Twelve Tribes, by earnest service night and day, hope to see fulfilled. It is for this hope, your Majesty, that I am accused — and by Jews themselves!
8 Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?
Why do you all hold it incredible that God should raise the dead?
9 Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;
I myself, it is true, once thought it my duty to oppose in every way the Name of Jesus of Nazareth;
10 det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,
and I actually did so at Jerusalem. Acting on the authority of the Chief Priests, I myself threw many of the People of Christ into prison, and, when it was proposed to put them to death, I gave my vote for it.
11 og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.
Time after time, in every Synagogue, I tried by punishments to force them to blaspheme. So frantic was I against them, that I pursued them even to towns beyond our borders.
12 Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene;
It was while I was traveling to Damascus on an errand of this kind, entrusted with full powers by the Chief Priests,
13 og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig,
that at mid-day, your Majesty, I saw right in my path, coming from the heavens, a light brighter than the glare of the sun, which shone all round me and those traveling with me.
14 og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden.
We all fell to the ground, and then I heard a voice saying to me in Hebrew — ‘Saul, Saul, why are you persecuting me? By kicking against the goad you are punishing yourself.’
15 Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
‘Who are you, Lord?’ I asked. And the Lord said: “I am Jesus, whom you are persecuting;
16 Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig,
but get up and stand upright; for I have appeared to you in order to appoint you a servant and a witness of those revelations of me which you have already had, and of those in which I shall yet appear to you,
17 idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til
since I am choosing you out from your own people and from the Gentiles, to whom I now send you,
18 for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig.
to open their eyes, and to turn them from darkness to light, and from the power of Satan to God; so that they may receive pardon for their sins, and a place among those who have become God’s People, by faith in me.’
19 Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn;
After that, King Agrippa, I did not fail to obey the heavenly vision;
20 men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
on the contrary, first to those at Damascus and Jerusalem, and then through the whole of Judea, and to the Gentiles as well, I began to preach repentance and conversion to God, and a life befitting that repentance.
21 For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel.
This is why the Jews seized me in the Temple, and made attempts upon my life.
22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje:
However I have received help from God to this very day, and so stand here, and bear my testimony to high and low alike — without adding a word to what the Prophets, as well as Moses, declared should happen —
23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.
That the Christ must suffer, and that, by rising from the dead, he was destined to be the first to bring news of Light, not only to our nation, but also to the Gentiles.”
24 Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd.
While Paul was making this defence, Festus called out loudly: “You are mad, Paul; your great learning is driving you mad.”
25 Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.
“I am not mad, your Excellency,” he replied; “on the contrary, the statements that I am making are true and sober.
26 For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok.
Indeed, the King knows about these matters, so I speak before him without constraint. I am sure that there is nothing whatever of what I have been telling him that has escaped his attention; for all this has not been done in a corner.
27 Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.
King Agrippa, do you believe the Prophets? I know you do.”
28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen.
But Agrippa said to Paul: “You are soon trying to make a Christian of me!”
29 Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.
“Whether it is soon or late,” answered Paul, “I would to God that not only you, but all who are listening to me, might to-day become just what I am myself — except for these chains!”
30 Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem,
Then the King rose, with the Governor and Bernice and those who had been sitting with them,
31 og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker.
and, after retiring, discussed the case among themselves. “There is nothing,” they said, “deserving death or imprisonment in this man’s conduct”;
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren.
and, speaking to Festus, Agrippa added: “The man might have been discharged, if he had not appealed to the Emperor.”
