< Apostlenes-gjerninge 26 >
1 Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar:
Agrippa said to Paul, "You may speak for yourself." Then Paul stretched out his hand, and made his defense.
2 Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig,
"I think myself happy, King Agrippa, that I am to make my defense before you this day concerning all the things that I am accused by the Jews,
3 for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig.
especially because you are expert in all customs and questions which are among Jews. Therefore I beg you to hear me patiently.
4 Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder,
"Indeed, all Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning among my own nation and at Jerusalem;
5 da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.
having known me from the first, if they are willing to testify, that after the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
6 Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
7 det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!
which our twelve tribes, earnestly serving night and day, hope to attain. Concerning this hope I am accused by the Jews, O King.
8 Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?
Why is it judged incredible with you, if God does raise the dead?
9 Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;
"In fact, I thought to myself that I ought to do many things against the name of Jesus the Nazorean.
10 det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,
This I also did in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests, and when they were put to death I gave my vote against them.
11 og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.
Punishing them often in all the synagogues, I tried to make them blaspheme. Being exceedingly enraged against them, I persecuted them even to foreign cities.
12 Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene;
"Whereupon as I traveled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
13 og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig,
at noon, O King, I saw on the way a light from the sky, brighter than the sun, shining around me and those who traveled with me.
14 og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden.
When we had all fallen to the earth, I heard a voice saying to me in the Hebrew language, 'Saul, Saul, why are you persecuting me? It is hard for you to kick against the goads.'
15 Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
"I said, 'Who are you, Lord?' "He said, 'I am Jesus, whom you are persecuting.
16 Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig,
But arise, and stand on your feet, for I have appeared to you for this purpose: to appoint you a servant and a witness both of the things which you have seen me, and of the things which I will reveal to you;
17 idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til
delivering you from the people, and from the non-Jewish people, to whom I send you,
18 for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig.
to open their eyes, that they may turn from darkness to light and from the power of Satan to God, that they may receive forgiveness of sins and an inheritance among those who are sanctified by faith in me.'
19 Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn;
"Therefore, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,
20 men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
but declared first to them of Damascus, at Jerusalem, and throughout all the country of Judea, and also to the non-Jews, that they should repent and turn to God, doing works worthy of repentance.
21 For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel.
For this reason Jews seized me when I was in the temple, and tried to kill me.
22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje:
Having therefore obtained the help that is from God, I stand to this day testifying both to small and great, saying nothing but what the Prophets and Moses said would happen,
23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.
how the Messiah would suffer, and how, by the resurrection of the dead, he would be first to proclaim light both to these people and to non-Jewish people."
24 Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd.
As he thus made his defense, Festus said with a loud voice, "Paul, you are crazy. Your great learning is driving you insane."
25 Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.
But he said, "I am not crazy, most excellent Festus, but boldly declare words of truth and reasonableness.
26 For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok.
For the king knows of these things, to whom also I speak freely. For I am persuaded that none of these things is hidden from him, for this has not been done in a corner.
27 Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe."
28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Follower of the Messiah?"
29 Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.
Paul said, "I pray to God, that whether with little or with much, not only you, but also all that hear me this day, might become such as I am, except for these bonds."
30 Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem,
The king rose up with the governor, and Bernice, and those who sat with them.
31 og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker.
When they had withdrawn, they spoke one to another, saying, "This man does nothing worthy of death or of bonds."
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren.
Agrippa said to Festus, "This man might have been set free if he had not appealed to Caesar."