Apostlenes-gjerninge 26
1 Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar:
Lino Agilipa wakambila Pawulu wati, “Ulakonzya kulyambwida lwako” Mpawo Pawulu wakanyampuka kuboko kwakwe walyambila.
2 Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig,
Ndabotelwa lwangu, Mwami Agilipa kwamba kumakani ngibandibejelezya oonse baJuda;
3 for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig.
kapati nkambo we ulimusongo kuziyanza zyabaJuda akumibuzyo. Aboobo ndakumbila kuti indiswilizye mebo chamoyo mulamfu.
4 Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder,
Kasimpe, bonse baJuda balikuzi kupona kwangu kuzwa kubwanikenike munyika yangu muJelusalema.
5 da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer.
Balizi atala andime kuzwa kumatalikil, kuti kabayanda kuzizumina, obo kuti ndakalikupona mbuli muFalisi, wamunkamu njumu loko yabukombi bwesu.
6 Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene,
ndayimikizigwa ano kuti ndibetekwe nkambo kabulangizi mbwakasyomezya Leza lwindila kulibamatata.
7 det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge!
Chisyomezyo chamikowa yesu ili kkumi ayibili nchituli abulangizi akutambula kuti twakomba Leza mansiku asikati, nkambo kabulangizi obo chembikilwa kaambo kubaJuda.
8 Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde?
Nkambonzi mukuyeya kwanu, nimutazumini kuti Leza ulabusya bafu?
9 Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn;
Lino nchobeni, lwangu ndakali kuyeya kuchita zintu zizkazania azina lyJesu wakuNazaleta.
10 det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det,
Ndakachita ezi muJelusalema bantu basalali bingi baLeza ndakabanjizya muntolongo mbundapegwa bwendelezi abapayizi bapati, anibakalikujegwa, ndakazumina kuti bajayigwe.
11 og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer.
Ndakabapenzya kwachindi chilamfu muzikombelo zyoonse alimwi ndakezya kubajata changuzu kuti basampawulwe. Ndakanyema akubakalalila akubapenzya nikuba kuchisi chabwenzu.
12 Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene;
Nindakachili kuchita ezi ndakinka kuDamasikka munguzu amumalayilile a bapayizi bapati;
13 og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig,
Nkiya buya oko, nilyakaba akalanga bweseme, mwami, ndakabona mumuni kuza kujulu wakali kubalama kwinda zuba wakatumwinikila watuzyunguluka ime abalumi mbindakali abo.
14 og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden.
Lino nitwakawida ansi, ndakamvwa ijwi kalyambula kulindime lyakuti mumulaka waHebbelu, 'Sawulo, Sawulo, undipenzezyanzi? Chiyumu kulindime kubbompa kasamu kalamfu kakubizya banyama.'
15 Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Mpawo ndakamba kuti, 'Nduweni, Mwami?' Mwami wakasandula kuti, 'Ndime Jesu ngulokpenzya.
16 Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig,
Lino nyampuka uyimikile amawulu ako; Nkambo kamakanze nchindalibonia kulinduwe, ndikubikke kuti ube simulimu wangu asikulungununa wazezi zintu nzuzi atala andime azintu nzindakutondezya kunembo;
17 idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til
Ndiyokuvuna kubantu akuli bamasi oko nkundiyokutuma,
18 for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig.
Kuti ukabbanune meso akulekelelwa zibi akuti bakakone ezyo nzipa kuli babo basalazigwa alusyomo kwindila mulindime.'
19 Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn;
Aboobo, Mwami Agilipa, tendakaka kulemeka chilengano chakujulu;
20 men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.
Pele kusanguna abaliku Damasikka mpawo amuJelusalema akwiinda muchisi chaJudiya, akuli bamaasi, ndakapa ijwi lyakuti bakonzye kusanduka akubola kuliLeza, bachite milimu iyelede kusanduka.
21 For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel.
Azezi baJuda bandanga mun'anda yaLeza kwezya kuyanda kundijeya me.
22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje:
Aboobo ndakatambula kuvunwa kuzwa kuliLeza kusikila sunu, ndimvwi akulungununa akati kabanini abapati katakwe chakuyungizya kunze kwazezi zyakaambwa abasinsimi aMozesi kuti zizochitika;
23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene.
Kuti Kilisito ulelede kupenzegwa, akuba mutanzi kubuka kubafu akupandulwida mumuni kubantu bakulindiswe akuli bamasi.”
24 Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd.
Nkamaninsya kulyambila Pawulo, Fesitasi wakompolola ajwi pati wati, “Pawulo wasondoka; kwiiya kwako kupati kwasondosya.
25 Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord.
Pele Pawulo wakati, “Nsisondokede pe, Fesitasi; simunantya makani uyindilide, ndikwamba biyo majwi akasimpe amvwika kunembo lyalubeta.
26 For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok.
Nkambo mwami ulaza makani aya; lino ndambula achamba anguwe, ndakombelezya kuti kumakani aya oonse taakwe ngatabwene, nkambo echi techakachitwa kumbali pe.
27 Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.
Ulasyoma na basinsimi, mwami Agilipa? Ndilizi kuti ulasyoma”.
28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen.
Agilipa wakamba kuti kuli Pawulo, “Kuchindi nchicho echo uyanda kundisandula na kuti mbemukilisitu na?”
29 Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.
Pawulo wakati, “Ndakomba kuli Leza, kuti nikuba kuchindi chilamfu, kutali ndiwe awulikke, aboobo bandimvwa sunu, bazoba mbuli ndime, kakutakwe nketani zyamuntolongo”.
30 Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem,
Mpawo mwami wakanyampuka, amwendelezi a Benikke alakwe, aboonse mbibakakkede aboo;
31 og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker.
Nibakazwa mun'anda, bakambula kuli umwi awumwi bati, “Oyu mwalumi tachitide chintu chelede lufu nikuba kwaangwa.”
32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren.
Agilipa wati kuli Fesitasi, “Oyu mwalumi walede wangununwa anoli talina kumbila kuti atatongelwe a Kkayesa.”
