Apostlenes-gjerninge 25
1 Da nu Festus hadde tiltrådt landshøvding-embedet, drog han tre dager derefter op til Jerusalem fra Cesarea.
Three days after arriving in the province, Festus went up to Jerusalem from Caesarea,
2 Yppersteprestene og jødenes første menn førte da klage hos ham mot Paulus og kom frem med en bønn til ham;
where the high priest and prominent Jewish men presented their case against Paul.
3 med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien.
Asking for a favor against Paul, they urged Festus to summon him to Jerusalem, because they were planning an ambush to kill him on the way.
4 Men Festus svarte da at Paulus blev holdt i varetekt i Cesarea, og at han selv snart vilde dra dit;
But Festus replied that Paul was being kept in custody in Caesarea, and that he himself was about to go there shortly.
5 de altså av eder, sa han, som har myndighet til det, kan jo dra ned med mig, om det er noget i veien med denne mann, og fremføre sin klage imot ham.
“So,” he said, “let those among you who are influential go down with me, and if there is any fault in this man, they can bring charges against him.”
6 Efterat han nu hadde vært bare åtte eller ti dager hos dem, drog han ned til Cesarea; dagen efter satte han sig på sitt dommersete og bød at Paulus skulde føres frem.
After staying among them for more than ten days, Festus went down to Caesarea. The next day he sat on the judgment seat and ordered Paul to be brought in.
7 Da han var kommet, stilte de jøder som var kommet fra Jerusalem, sig rundt omkring ham og førte mange svære klager imot ham; men de var ikke i stand til å bevise dem,
When Paul arrived, the Jews who had come down from Jerusalem stood around him, bringing many serious charges against him that they could not prove.
8 da Paulus forsvarte sig og sa: Hverken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg syndet i noget stykke.
Then Paul said in his own defense, “Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar have I committed any offense.”
9 Men da Festus gjerne vilde vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra op til Jerusalem og der få dom av mig i denne sak?
But Festus, wishing to gain favor with the Jews, responded to Paul, “Are yoʋ willing to go up to Jerusalem and stand trial before me there on these charges?”
10 Da sa Paulus: Jeg står for keiserens domstol, og der er det min rett å dømmes. Mot jødene har jeg ingen urett gjort, som også du godt vet.
Paul said, “I am standing before the judgment seat of Caesar, where I ought to stand trial. I have done the Jews no wrong, as yoʋ yoʋrself know very well.
11 Har jeg urett, og har jeg gjort noget som fortjener døden, da ber jeg mig ikke fri for å dø; men er det ikke noget i det som disse fører klagemål imot mig for, da kan ingen overgi mig til dem bare for å gjøre dem til lags; jeg innanker min sak for keiseren.
If I am in the wrong and have done something that deserves death, I do not seek to escape death. But if none of the things these men accuse me of is true, no one can hand me over to them. I appeal to Caesar.”
12 Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare.
After conferring with the council, Festus answered, “Yoʋ have appealed to Caesar; to Caesar yoʋ shall go.”
13 Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus.
After several days had passed, King Agrippa and Bernice arrived at Caesarea and greeted Festus.
14 Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange;
Since the king was staying there for several days, Festus presented Paul's case to him, saying, “There is a man who was left as a prisoner by Felix.
15 da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham.
When I was in Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews presented their case and asked for a judgment against him.
16 Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet.
I answered them that it is not the custom of the Romans to hand anyone over for destruction before the accused faces his accusers and has an opportunity to make his defense concerning the charges.
17 Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem.
So when they had assembled here, I did not postpone the case, but on the next day I sat on the judgment seat and ordered the man to be brought in.
18 Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt;
When his accusers stood up, they brought no charge against him of the sort I was expecting.
19 men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live.
Instead they had certain points of disagreement with him about their own religion and about a man named Jesus who was dead, but whom Paul claimed was alive.
20 Da jeg nu var rådvill og ikke visste hvorledes denne sak burde undersøkes, spurte jeg om han vilde reise til Jerusalem og der få dom i saken.
Since I was at a loss as to how to investigate this matter, I asked if he might be willing to go to Jerusalem and stand trial there on these charges.
21 Men da Paulus innanket sin sak for å bli holdt i varetekt til keiserens dom, bød jeg at han skulde holdes i varetekt inntil jeg kan sende ham til keiseren.
But Paul appealed to be kept in custody for the decision of His Majesty the Emperor, so I ordered him to be held until I could send him to Caesar.”
22 Agrippa sa da til Festus: Jeg vilde også gjerne høre denne mann. Han svarte: Imorgen skal du få høre ham.
Then Agrippa said to Festus, “I would like to hear the man myself.” Festus said, “Tomorrow yoʋ will hear him.”
23 Dagen efter kom da Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen sammen med de øverste høvedsmenn og de gjæveste menn i byen, og på Festus' bud blev Paulus ført frem.
So the next day Agrippa and Bernice came with great pomp and entered the auditorium along with the military commanders and the distinguished men of the city. Then Festus gave the command, and Paul was brought in.
24 Festus sier da: Kong Agrippa og alle I menn som her er samlet med oss! Her ser I den om hvem hele jødenes hop søkte mig både i Jerusalem og her, og ropte på at han ikke burde få leve lenger.
Festus said, “King Agrippa and all you men who are present with us, you see this man, concerning whom the entire Jewish community has appealed to me, both in Jerusalem and here in this place, crying out that he ought not to live any longer.
25 Men da jeg kom efter at han ikke har gjort noget som fortjener døden, og da han også selv innanket sin sak for keiseren, satte jeg mig fore å sende ham dit.
But when I found that he had done nothing deserving death, and since he himself appealed to His Majesty the Emperor, I decided to send him.
26 Noget pålitelig å skrive til min herre om ham har jeg ikke; derfor førte jeg ham frem for eder, og mest for dig, kong Agrippa, forat jeg kan ha noget å skrive når han er blitt forhørt.
Yet I have nothing definite to write to my lord about this man. Therefore I have brought him before you all, and especially before yoʋ, King Agrippa, so that after we have had this preliminary hearing, I may have something to write.
27 For det tykkes mig meningsløst, når jeg sender en fange, da ikke å gi oplysning om klagene mot ham.
For it seems unreasonable to me to send a prisoner without indicating the charges against him.”
