Apostlenes-gjerninge 24
1 Fem dager efter kom ypperstepresten Ananias der ned med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus for landshøvdingen.
And after five days, Ananias the high priest, with the Elders, and with Tertullus the orator, went down, and made a communication to the governor against Paul.
2 Han blev da kalt frem, og Tertullus begynte på klagen imot ham og sa:
And when he had been called, Tertullus began to accuse him, and to say:
3 Da vi har dig å takke for megen fred, og da ved din omsorg forbedringer i alle måter og på alle steder blir dette folk til del, så skjønner vi på dette, mektigste Feliks, med all takksigelse.
Through thee, we dwell in much tranquillity; and many reforms have come to this nation, under thy administration; and we all, in every place, receive thy grace, excellent Felix.
4 Men forat jeg ikke skal hefte dig for lenge, ber jeg dig at du efter din mildhet vil høre på nogen få ord av oss.
But, not to weary thee with numerous particulars, I pray thee to hear our humbleness, in brief.
5 For vi har funnet at denne mann er en pest og en opvigler blandt alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt;
For we have found this man to be an assassin, and a mover of sedition among all Jews in the whole land: for he is a ringleader of the sect of the Nazareans.
6 han har endog søkt å vanhellige templet. Vi grep ham derfor og vilde dømme ham efter vår lov;
And he was disposed to pollute our temple. And having seized him we wished to judge him according to our law.
7 men Lysias, den øverste høvedsmann, kom til og tok ham med makt og vold ut av våre hender,
But Lysias the Chiliarch came, and with great violence took him out of our hands, and sent him to thee.
8 og han bød hans anklagere å komme til dig; og av ham kan du selv, om du gransker saken, få kunnskap om alt det som vi fører klagemål imot ham for.
And he commanded his accusers to come before thee. And if thou wilt interrogate him, thou canst learn from him respecting all these things of which we accuse him.
9 Men også jødene holdt med ham og sa at så var det.
And the Jews also pleaded against him, saying that these things were so.
10 Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar,
Then the governor made signs to Paul, that he should speak. And Paul answered and said: I know thee to have been a judge of this nation for many years, and I therefore cheerfully enter upon a defence of myself.
11 eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede.
Because thou canst understand, that there have been but twelve days, since I went up to Jerusalem to worship.
12 Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket;
And they did not find me talking with any person in the temple, nor collecting any company, either in their synagogues, or in the city.
13 heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig.
Nor have they the power to prove, before thee, the things of which they now accuse me.
14 Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,
But this indeed I acknowledge, that in that same doctrine of which they speak, I do serve the God of my fathers, believing all the things written in the law and in the prophets.
15 og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.
And I have a hope in God, which they also themselves expect, that there is to be a resurrection of the dead, both of the righteous and the wicked.
16 Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.
And for this reason, I also labor to have always a pure conscience before God, and before men.
17 Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre,
And, after many years, I came to the people of my own nation, to impart alms, and to present an offering.
18 og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia,
And when I had purified myself, these men found me in the temple; not with a throng, nor with a tumult. But certain Jews, who came from Asia, were tumultuous;
19 og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig.
who ought, with me, to stand before thee, and make accusation of their own affair.
20 Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet,
Or let these here present say, whether they found any offence in me, when I stood before their assembly;
21 uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder.
except this one thing, that I cried, while standing in the midst of them: Concerning the resurrection of the dead, am I this day on trial before you.
22 Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak.
And Felix, because he understood that way fully, deferred them, saying: When the Chiliarch shall come, I will give hearing between you.
23 Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste.
And he commanded a centurion to keep Paul, at rest; and that no one of his acquaintances should be forbidden to minister to him.
24 Da nogen dager var gått, kom Feliks med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, og han sendte bud efter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
And after a few days, Felix, and Drusilla his wife who was a Jewess, sent and called for Paul; and they heard him concerning faith in the Messiah.
25 Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen.
And while he was discoursing with them on righteousness, and on holiness, and on the future judgment, Felix was filled with fear; and he said: For the present time, go: and when I have opportunity, I will send for thee.
26 Han håpet også på at han skulde få penger av Paulus; derfor sendte han også oftere bud efter ham og talte med ham.
He hoped, moreover, that a present would be given him by Paul; and therefore, he often sent for him, and conversed with him.
27 Da to år var omme, fikk Feliks til eftermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne vilde vinne takk av jødene, lot han Paulus bundet efter sig.
And when two years were fulfilled to him, another governor, whose name was Porcius Festus, came into his place. And Felix, that he might do the Jews a favor, left Paul a prisoner.
