< Apostlenes-gjerninge 24 >

1 Fem dager efter kom ypperstepresten Ananias der ned med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus for landshøvdingen.
Bangʼ ndalo abich, jadolo maduongʼ miluongi ni Anania nodhi nyaka Kaisaria, kaachiel gi jodongo moko, kod jangʼad bura mane iluongo ni Tertulo, mine gikelo weche mane gidonjonigo Paulo e nyim ruoth.
2 Han blev da kalt frem, og Tertullus begynte på klagen imot ham og sa:
Kane oseluong Paulo odonjo iye, Tertulo nochako donjone e nyim Feliks kawacho niya, “Wasebedo ka wadak gi kwe e bwo lochni kuom kinde mangʼeny kendo paroni matut osekelo dongruok mathoth e pinywani.
3 Da vi har dig å takke for megen fred, og da ved din omsorg forbedringer i alle måter og på alle steder blir dette folk til del, så skjønner vi på dette, mektigste Feliks, med all takksigelse.
Wamor kodi, moluor Feliks, nikech ber duto misekelonwa, osemiyo wadak maber kuonde duto kendo e yore duto.
4 Men forat jeg ikke skal hefte dig for lenge, ber jeg dig at du efter din mildhet vil høre på nogen få ord av oss.
Koro yienwa mondo wawach gima okelowa iri, kapok wakethoni seche mangʼeny.
5 For vi har funnet at denne mann er en pest og en opvigler blandt alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt;
“Wasenwangʼo ni ngʼatni en jakel koko, kendo okelo dhawo e kind jo-Yahudi duto modak e pinyni. En jatend kanyakla mar joma ongʼanyo ma jo-Nazareth,
6 han har endog søkt å vanhellige templet. Vi grep ham derfor og vilde dømme ham efter vår lov;
kendo nyocha osetemo mondo odwany hekalu, omiyo nyocha wamake [mondo wangʼadne bura kaluwore gi chikwa.
7 men Lysias, den øverste høvedsmann, kom til og tok ham med makt og vold ut av våre hender,
To jaduongʼ jolweny miluongo ni Lusio nobiro mokawe kuomwa githuon,
8 og han bød hans anklagere å komme til dig; og av ham kan du selv, om du gransker saken, få kunnskap om alt det som vi fører klagemål imot ham for.
kendo nogolo chik ni joma nodonjone okele iri]. Kuom mano, ka inone in iwuon, to ibiro ingʼeyo adiera kuom gik mwadonjonego duto.”
9 Men også jødene holdt med ham og sa at så var det.
Jo-Yahudi duto mane ni kanyo noriwore gi Tertulo ka donjone, kendo ka giramo ni gik mane odonjnego ne gin adier.
10 Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar,
Kane ruoth omiyo Paulo thuolo mondo owach kore, Paulo nodwoko niya, “Angʼeyo ni kuom higni mangʼeny isebedo jangʼad bura e pinywani, omiyo amor mar wuoyo e nyimi kuom wechegi.
11 eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede.
Ibiro yudo ni nyocha adhi Jerusalem kuom ndalo apar gariyo mosekalo mondo alem.
12 Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket;
Joma odonjonagi ne ok oyuda ka amino wach gi ngʼato angʼata e hekalu, kata ka aketho chuny ji mondo okel koko ei sinagogi kata kamoro amora ei Jerusalem.
13 heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig.
Kata mana sani ok ginyal nyisi maler kuom ketho ma gidonjonago iri.
14 Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,
Kata kamano, ayie ni alamo Nyasach kwerewa, kendo an achiel kuom joma oluwo Yor Kristo, ma jo-Yahudi luongo ni kanyakla mar joma ongʼanyo. Ayie gi gik moko duto mowinjore gi Chik Musa kod gik mane Jonabi ondiko,
15 og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.
kendo an-gi geno kuom Nyasaye machalre gi jogi, ni nitie chier moikne joma beyo kod joma richo.
16 Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.
Omiyo atemo matek ndalo duto mondo kinda gi Nyasaye kod ji duto obed maber maonge bura.
17 Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre,
“Bangʼ bedo maonge kuom higni mangʼeny, ne abiro Jerusalem mondo akelne ogandawa mich kendo atim ni Nyasaye misango.
18 og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia,
Kane giyuda e hekalu ka adhi timo mano, negiyudo ka asepwodhora kendo aler. Onge chokruok mar ji mane ni koda, kata tim koko moro mane asechako.
19 og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig.
To nitie jo-Yahudi moko moa e piny Asia mane onego bedi e nyimi ka, ka dipo ni giseneno ketho moro kuoma ma dimi gidonjna,
20 Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet,
kata joma ochungʼ e nyimgi mondo owach ane ketho mane oyudago kane otera e nyim buch Sanhedrin,
21 uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder.
ka ok en mana wach achiel mane agoyoe koko ka awacho ni, ‘Iyala kawuono nikech ayie ni joma otho biro chier!’”
22 Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak.
Kaka Feliks nongʼeyo weche mangʼeny kuom Yor Kristo, noloro bura, kowachonegi niya, “Ka Lusio ma jaduongʼ jolweny obiro, eka abiro ngʼado buchuni.”
23 Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste.
Bangʼe nogolo chik ni jatend jolweny mondo orit Paulo, ka omiye thuolo moromo, kendo mondo kik otam osiepene miye kony moro amora mane onyalo dwaro.
24 Da nogen dager var gått, kom Feliks med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, og han sendte bud efter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
Bangʼ ndalo moko, Feliks nobiro gi chiege Drusila, mane en nyar jo-Yahudi. Nooro wach mondo oluongne Paulo, mi Paulo noyalone kuom wach yie kuom Kristo Yesu kolingʼ mos owinje.
25 Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen.
To ka Paulo nodhi nyime kawuoyo kuom ngima maler gi ritruok kod chiengʼ bura mabiro, Feliks nobedo maluor mowacho niya, “Mano oromo! Koro inyalo aa. Ka adwari kendo, to abiro luongi.”
26 Han håpet også på at han skulde få penger av Paulus; derfor sendte han også oftere bud efter ham og talte med ham.
To kaka noparo bende ni Paulo ne nyalo miye asoya, nomedo orone wach kinde ka kinde mondo owuo kode, kogeno yudo gimoro.
27 Da to år var omme, fikk Feliks til eftermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne vilde vinne takk av jødene, lot han Paulus bundet efter sig.
Loch mar Feliks norumo bangʼ higni ariyo, eka Porkio Festo nokawo kare. To nikech Feliks ne dwaro mondo jo-Yahudi one ni en ngʼama ber, noweyo Paulo e od twech.

< Apostlenes-gjerninge 24 >