Apostlenes-gjerninge 23
1 Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.
And when Paul had looked on the assembly of them, he said: Men, my brethren; I have lived in all good conscience before God up to this day.
2 Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.
And Ananias, the priest, commanded those who stood by his side, to smite Paul on the mouth.
3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?
And Paul said to him: God is here-after to smite thee, thou Whited Wall! For, sittest thou judging me agreeably to law, while thou transgressest the law, and commandest to smite me?
4 De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
And those standing by, said to him: Dost thou reproach the priest of God!
5 Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
Paul said to them: I was not aware, my brethren, that he was the priest: for it is written, Thou shalt not curse the ruler of thy people.
6 Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.
And, as Paul knew that a part of the people were of the Sadducees, and a part of the Pharisees, he cried out, in the assembly: Men, my brethren; I am a Pharisee the son of a Pharisee; and for the hope of the resurrection of the dead, I am judged.
7 Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.
And when he had said this, the Pharisees and Sadducees fell upon one another, and the people were divided
8 For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.
For the Sadducees say that there is no resurrection, nor angels, nor a spirit: but the Pharisees confess all these.
9 Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?
And there was great vociferation. And some Scribes of the party of the Pharisees rose up, and contended with them, and said. We have found nothing evil in this man: for if a spirit or an angel hath conversed with him, what is there in that?
10 Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.
And, as there was great commotion among them, the Chiliarch was afraid lest they should tear Paul in pieces. And he sent Romans, to go and pluck him from their midst, and bring him into the castle.
11 Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.
And when night came, our Lord appeared to Paul, and said to him: Be strong; for as thou hast testified of me in Jerusalem, so also art thou to testify at Rome.
12 Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
And when it was morning, several of the Jews assembled together, and bound themselves by imprecations that they would neither eat nor drink until they had slain Paul.
13 Det var mere enn firti som således sammensvor sig,
And they who had established this compact by oath, were more than forty persons.
14 og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;
And they went to the priests and Elders, and said: We have bound ourselves by imprecations, that we will taste of nothing, until we shall have slain Paul.
15 nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.
And now, do ye and the chiefs of the congregation request of the Chiliarch, that he would bring him unto you, as if ye were desirous to investigate truly his conduct: and we are prepared to slay him, ere he shall come to you.
16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.
And the son of Paul's sister, heard of this plot: and he went into the castle, and informed Paul.
17 Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
And Paul sent and called one of the centurions, and said to him: Conduct this youth to the Chiliarch; for he hath something to tell him.
18 Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.
And the centurion took the young man, and introduced him to the Chiliarch, and said: Paul the prisoner called me, and requested me to bring this youth to thee, for he hath something to tell thee.
19 Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?
And the Chiliarch took the young man by his hand, and led him one side, and asked him: What hast thou to tell me?
20 Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;
And the young man said to him: The Jews have projected to ask thee to bring down Paul to-morrow to their assembly, as if wishing to learn something more from him.
21 du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.
But be not thou persuaded by them: for, lo, more than forty persons of them watch for him in ambush, and have bound themselves by imprecations, that they will neither eat nor drink until they shall have slain him: and lo, they are prepared, and are waiting for thy promise
22 Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.
And the Chiliarch dismissed the young man, after charging him: Let no man know, that thou hast showed me these things.
23 Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!
And he called two centurions, and said to them: Go and prepare two hundred Romans to go to Caesarea, and seventy horsemen, and shooters with the right hand two hundred; and let them set out at the third hour of the night.
24 Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
And provide also a saddle beast, that they may set Paul on it, and carry him safely to Felix the governor.
25 Og han skrev et brev med dette innhold:
And he wrote a letter and gave them, in which was, thus:
26 Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
Claudius Lysias to the excellent governor Felix; greeting.
27 Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;
The Jews seized this man, in order to kill him; but I came with Romans, and rescued him, when I learned that he was a Roman.
28 og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.
And as I wished to know the offence, for which they criminated him, I brought him to their assembly.
29 Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
And I found, that it was about questions of their law they accused him, and that an offence worthy of bonds or of death, was not upon him.
30 Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.
And when the wiles of a plot formed by the Jews against him came to my knowledge, I forthwith sent him to thee. And I have directed his accusers, to go and contend with him, before thee. Farewell.
31 Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,
Then the Romans, as they had been commanded, took Paul by night, and brought him to the city of Antipatris.
32 og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.
And the next day, the horsemen dismissed the footmen their associates, that they might return to the castle.
33 De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.
And they brought him to Caesarea: and they delivered the letter to the governor, and set Paul before him.
34 Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:
And when he had read the letter, he asked him of what province he was? And when he learned that he was of Cilicia,
35 Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
he said to him: I will give thee audience, when thy accusers arrive. And he ordered him to be kept in the Praetorium of Herod.
