Apostlenes-gjerninge 23
1 Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.
Paul fixed his eyes on the Council, and began: ‘Brothers, for my part, I have always ordered my life before God, with a clear conscience, up to this very day.’
2 Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.
At this, the high priest Ananias ordered the men standing near to strike him on the mouth;
3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?
Paul turned to him and said: ‘God will strike you, you whitewashed wall! Are you sitting there to try me in accordance with law, and yet, in defiance of law, order me to be struck?’
4 De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
The people standing near said to Paul, ‘Do you know that you are insulting God’s high priest?’
5 Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
‘I did not know, brothers, that it was the high priest,’ said Paul, ‘for scripture says – “Of the ruler of your people you should speak no ill”.’
6 Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.
Noticing that some of those present were Sadducees and others Pharisees, Paul called out in the Council, ‘Brothers, I am a Pharisee and a son of Pharisees. It is on the question of hope for the dead and of their resurrection that I am on my trial.’
7 Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.
As soon as he said this, a dispute arose between the Pharisees and the Sadducees; and there was a sharp division of opinion among those present.
8 For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.
(For Sadducees say there is no such thing as a resurrection, and that there is neither angel nor spirit, while Pharisees believe in both.)
9 Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?
So a great uproar ensued, and some of the Teachers of the Law belonging to the Pharisees’ party stood up and hotly protested, ‘We find nothing whatever wrong in this man. Suppose a spirit did speak to him, or an angel…’
10 Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.
The dispute was becoming so violent, that the commanding officer, fearing that Paul would be torn in pieces between them, ordered the Guard to go down and rescue him from them, and take him into the Fort.
11 Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.
That night the Lord came and stood by Paul, and said, ‘Courage! You have borne witness for me in Jerusalem and you must bear witness in Rome also.’
12 Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
In the morning some Jewish men combined together, and took an oath that they would not eat or drink until they had killed Paul.
13 Det var mere enn firti som således sammensvor sig,
There were more than forty in the plot;
14 og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;
and they went to the chief priests and the elders, and said, ‘We have taken a solemn oath not to touch food until we have killed Paul.
15 nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.
So we want you now, with the consent of the Council, to suggest to the commanding officer that he should bring Paul down before you, as though you intended to go more fully into his case; but, before he comes here, we will be ready to make away with him.’
16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.
However, the son of Paul’s sister, hearing of the plot, went to the Fort, and on being admitted, told Paul about it.
17 Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
Paul called one of the garrison centurion and asked him to take the lad to the commanding officer, as he had something to tell him.
18 Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.
The centurion went with the lad to the commanding officer, and said, ‘The prisoner Paul called me and asked me to bring this lad to you, as he has something to tell you.’
19 Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?
The commanding officer took the lad by the hand, and, stepping aside, asked what it was he had to tell him.
20 Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;
‘Some men have agreed,’ answered the lad, ‘to ask you to bring Paul down before the Council tomorrow, on the plea of your making further inquiry into his case.
21 du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.
But do not let them persuade you, for more than forty of them are lying in wait for him, who have taken an oath that they will not eat or drink, until they have made away with him; and they are at this very moment in readiness, counting on your promise.’
22 Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.
The commanding officer then dismissed the lad, cautioning him not to mention to anybody that he had given him that information.
23 Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!
Then he called two Captains, and ordered them to have two hundred soldiers ready to go to Caesarea, as well as seventy troopers and two hundred lancers, by nine o’clock that night,
24 Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
and to have horses ready for Paul to ride, so that they might take him safely to Felix, the Governor.
25 Og han skrev et brev med dette innhold:
He also wrote a letter along these lines:
26 Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
“Claudius Lysias sends his compliments to His Excellency Felix the Governor.
27 Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;
The man whom I send with this had been seized by some Jews, and was on the point of being killed by them, when I came upon them with the force under my command, and rescued him, as I learned that he was a Roman citizen.
28 og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.
Wanting to know exactly the ground of the charges they made against him, I brought him before their Council,
29 Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
when I found that their charges were connected with questions of their own Law, and that there was nothing alleged involving either death or imprisonment.
30 Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.
Having, however, information of a plot against the man, which was about to be put into execution, I am sending him to you at once, and I have also directed his accusers to prosecute him before you.”
31 Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,
The soldiers, in accordance with their orders, took charge of Paul and conducted him by night to Antipatris;
32 og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.
and on the next day, leaving the troopers to go on with him, they returned to the Fort.
33 De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.
On arriving at Caesarea, the troopers delivered the letter to the Governor, and brought Paul before him.
34 Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:
As soon as Felix had read the letter, he enquired to what province Paul belonged, and, learning that he came from Cilicia, he said,
35 Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
‘I will hear all you have to say as soon as your accusers have arrived.’ And he ordered Paul to be kept under guard in Herod’s Government house.
