< Apostlenes-gjerninge 23 >
1 Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag.
Paul, looking sraight at the council, said, “Brothers, right up to now I have always conducted myself before God with a clear conscience.”
2 Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen.
Ananias the high priest ordered the officers standing beside Paul to hit him on the mouth.
3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig?
Paul said to him, “God will hit you, you whitewashed wall! You're sitting there to judge me according to the law, and you order me to be hit in contravention of the law!”
4 De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?
The officers standing beside Paul said, “How dare you insult the high priest!”
5 Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.
“Brothers, I didn't know that he was the high priest,” Paul replied. “As Scriptures say, ‘You must not speak evil of any ruler of your people.’”
6 Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten.
When Paul realized that some of the council were Sadducees and the others Pharisees, he shouted out, “Brothers, I am a Pharisee, the son of a Pharisee! I'm on trial because of my hope in the resurrection of the dead!”
7 Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig.
When he said this, a tremendous argument broke out between the Pharisees and Sadducees that split the council.
8 For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler.
(The Sadducees say there is no resurrection from the dead, no angels, and no spirits, but Pharisees believe in all of these.)
9 Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel?
A great commotion erupted and some of the Pharisee teachers of the law stood up and argued fiercely, saying, “We find this man not guilty! Maybe a spirit spoke to him, or an angel!”
10 Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen.
The argument was getting out of hand, so the commander, concerned that they would tear Paul to pieces, ordered the soldiers to go and rescue him from them by force, and take him back into the fortress.
11 Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom.
Afterwards, during the night, the Lord stood by Paul, and told him, “Keep up your courage! Just as you have given your testimony about me in Jerusalem, so you must be my witness in Rome as well.”
12 Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus.
Next day some Jews plotted together, and they took an oath not to eat or drink until they had killed Paul.
13 Det var mere enn firti som således sammensvor sig,
Over forty were part of this conspiracy.
14 og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus;
They went to the chief priests and leaders and said, “We have taken a solemn oath not to eat anything until we have killed Paul.
15 nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem.
So you and the council should send word to the commander that he should bring Paul down to meet with you, as if you wanted to examine his case in more detail. We're ready to kill him along the way.”
16 Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det.
But Paul's nephew (his sister's son) heard about their planned ambush, and he went into the fortress and told Paul about it.
17 Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
Paul called over one of the centurions, and told him, “Take this young man to the commander, because he has some information to share with him.”
18 Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig.
So the centurion took Paul's nephew and brought him to the commander and told him, “The prisoner Paul called me over and asked me to bring this young man to you. He has something to tell you.”
19 Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig?
The commander took the young man by the hand and drew him aside. “What do you have to tell me?” he asked quietly.
20 Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak;
“The Jews have arranged to ask you to bring Paul to the council tomorrow, as if they wanted to ask more detailed questions about his case,” he explained.
21 du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det.
“Please don't listen to them, because they have planned to ambush him with more than forty men who have taken an oath not to eat or drink until they have killed him. They're ready right now, waiting for you to agree to the request.”
22 Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette.
The commander sent the young man on his way, warning him, “Don't tell anyone that you've told me about this.”
23 Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten!
He summoned two centurions and told them, “Get two hundred soldiers ready to go to Caesarea, together with seventy cavalry-men and two hundred spearmen. Be ready to leave at nine p.m. tonight.
24 Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks.
Provide horses for Paul to ride to make sure he gets to Governor Felix safely.”
25 Og han skrev et brev med dette innhold:
He also wrote a letter that went like this:
26 Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.
“From Claudius Lysias to His Excellency Governor Felix, greetings!
27 Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger;
This man was seized by the Jews and they were about to kill him, when I arrived on the scene with soldiers and rescued him, because I had found out he was a Roman citizen.
28 og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd.
I wanted to know the reason for their accusations, so I took him before their council.
29 Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.
I found out the charges against him had to do with issues regarding their law, but he was not guilty of anything that merited death or imprisonment.
30 Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si.
When I discovered a plot against this man I sent him to you right away, ordering his accusers to make their complaints before you.”
31 Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris,
So the soldiers followed their orders and took Paul overnight to Antipatris.
32 og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen.
The next morning they sent him on with the cavalry, and went back to the fortress.
33 De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham.
When the cavalry arrived at Caesarea they delivered the letter to the governor and brought Paul before him.
34 Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han:
After reading the letter, the governor asked Paul what province he came from. When he learned he was from Cilicia he told Paul,
35 Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg.
“I will investigate your case when your accusers arrive.” He ordered Paul detained in Herod's palace.