< Apostlenes-gjerninge 22 >

1 Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar!
« Frères et pères, écoutez la justification que je viens vous présenter. »
2 Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da:
Quand ils entendirent qu'il les haranguait en hébreu, ils redoublèrent de tranquillité, et il dit:
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag;
« Je suis Juif, né à Tarse en Cilicie, mais élevé dans cette ville-ci, où j'ai été exactement instruit aux pieds de Gamaliel dans la loi de nos pères, et où je me suis montré zélateur de Dieu comme tous vous l'êtes aujourd'hui;
4 jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner,
aussi ai-je persécuté cette doctrine à mort, enchaînant et jetant en prison hommes et femmes,
5 som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff.
comme le grand prêtre et tout le corps des anciens m'en rendaient aussi le témoignage. En outre, ayant reçu d'eux des lettres pour les frères, je m'en allais à Damas, afin de ramener aussi à Jérusalem, chargés de chaînes, ceux qui se trouvaient là, pour qu'ils fussent punis;
6 Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig,
mais, pendant que j'étais en route, et comme j'approchais de Damas, tout à coup, vers midi, une grande lumière rayonna du ciel tout autour de moi,
7 og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
et je tombai sur le sol, et j'entendis une voix qui me disait: « Saul, Saul, pourquoi me persécutes-tu? »
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
Et je répliquai: « Qui es-tu, Seigneur? » Et il me dit: « Je suis Jésus le Nazoréen que tu persécutes. »
9 De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke.
Or ceux qui étaient avec moi virent bien la lumière, mais ils n'entendirent pas la voix de celui qui me parlait.
10 Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre.
Et je dis: « Que dois-je faire, Seigneur? » Et le Seigneur me dit: « Lève-toi, et rends-toi à Damas, et là on te parlera de tout ce qu'il t'est ordonné de faire. »
11 Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus.
Or, comme je ne voyais rien à cause de l'éclat de cette lumière, ce fut en me conduisant par la main que mes compagnons me firent entrer à Damas.
12 Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,
Cependant un certain Ananias, homme pieux selon la loi et auquel tous les Juifs de l'endroit rendaient un bon témoignage,
13 kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham.
vint auprès de moi, et, s'étant approché, il me dit: « Saul, mon frère, regarde. » Et à ce moment même je le regardai.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn;
Puis il me dit: « Le Dieu de nos pères t'a élu d'avance pour que tu connusses Sa volonté, que tu visses le juste, et que tu entendisses les paroles de sa bouche,
15 for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
parce que tu lui serviras de témoin auprès de tous les hommes pour ce que tu as vu et entendu.
16 Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.
Et maintenant pourquoi tardes-tu? Lève-toi pour recevoir dans le baptême l'ablution de tes péchés, en invoquant son nom. »
17 Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse,
Or, lorsque je fus retourné à Jérusalem, il m'advint, comme je priais dans le temple, de me trouver en extase,
18 og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig.
et de le voir qui me disait: « Hâte-toi, et sors promptement de Jérusalem, parce qu'ils ne recevront pas ton témoignage sur moi. »
19 Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig,
Et je dis: « Seigneur, ils savent que je faisais emprisonner et battre de verges dans les synagogues ceux qui croient en toi,
20 og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel.
et, lorsque fut versé le sang d'Etienne ton témoin, moi-même j'étais aussi présent, applaudissant avec les autres et gardant les vêtements de ceux qui le faisaient mourir. »
21 Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.
Et il me dit: « Va, car je t'enverrai au loin vers les Gentils… »
22 Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve!
Mais, après l'avoir écouté jusques à cette parole, ils élevèrent la voix en disant: « Ôte cet individu de dessus la terre, car il ne devrait pas vivre. »
23 Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften,
Et comme ils poussaient des cris, et se débarrassaient de leurs vêtements, et lançaient de la poussière en l'air,
24 bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.
le commandant ordonna qu'on le fît entrer au quartier, après avoir enjoint qu'on lui donnât la question à coups de fouet, afin d'apprendre pour quel motif ils criaient ainsi contre lui.
25 Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?
Mais, lorsqu'on l'eut exposé aux lanières, Paul dit au centurion qui se trouvait présent: « Est-ce qu'il vous est permis de flageller un citoyen romain, et encore sans jugement? »
26 Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.
Ce que le centurion ayant ouï, il vint au commandant lui en faire rapport en disant: « Que vas-tu faire? Car cet homme est Romain. »
27 Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Et le commandant étant venu lui dit: « Dis-moi, es-tu Romain? » Et il dit: « Oui. »
28 Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den.
Sur quoi le commandant reprit: « Pour moi, c'est au prix d'une grosse somme que j'ai acquis ce titre de citoyen. » Et Paul dit: « Quant à moi, je le possède par ma naissance. »
29 Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham.
En conséquence ceux qui devaient lui donner la question s'éloignèrent immédiatement de lui, et le commandant fut effrayé en réfléchissant qu'il était Romain, et qu'il l'avait fait charger de chaînes.
30 Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem.
Mais le lendemain, voulant savoir exactement à quoi s'en tenir sur ce dont il était accusé par les Juifs, il lui fit ôter ses chaînes, et ordonna que les grands prêtres et tout le sanhédrin se rassemblassent, et, ayant fait descendre Paul avec lui, il le plaça au milieu d'eux.

< Apostlenes-gjerninge 22 >