Apostlenes-gjerninge 22
1 Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar!
Brethren, and fathers, hearken to my defence before you.
2 Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da:
And when they perceived that he addressed them in Hebrew, they were the more quiet: and he said to them:
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag;
I am a man who am a Jew; and I was born in Tarsus of Cilicia, but was brought up in this city, at the feet of Gamaliel, and instructed perfectly in the law of our fathers; and I was zealous for God, as ye also all are.
4 jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner,
And I persecuted this way, even to death; for I bound, and delivered up to prison, both men and women.
5 som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff.
As the high priest is my witness, and likewise all the Elders; from whom I received letters, that I might go to the brethren in Damascus, and bring those who were there prisoners to Jerusalem, to receive capital punishment.
6 Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig,
And as I travelled and began to approach Damascus, at noonday, from amidst tranquillity, a great light from heaven burst upon me.
7 og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
And I fell to the earth: and I heard a voice, which said to me: Saul, Saul! why persecutest thou me?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
And I answered and said: Who art thou, my Lord? And he said to me: I am Jesus the Nazarean, whom thou persecutest.
9 De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke.
And the men who were with me, saw the light, but heard not the voice that talked with me.
10 Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre.
And I said: My Lord, what must I do? And our Lord said to me: Arise, go to Damascus; and there will be told thee, all that it is commanded thee to do.
11 Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus.
And as I could see nothing, because of the glory of that light, those with me took me by the hand, and I entered Damascus.
12 Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,
And a certain man, Ananias, who was upright according to the law, as all the Jews there testified concerning him, came to me.
13 kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham.
And he said to me: My brother Saul! open thine eyes. And instantly my eyes were opened; and I looked upon him.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn;
And he said to me: The God of our fathers hath ordained thee to know his will, and to behold the Just One, and to hear the voice of his mouth.
15 for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
And thou shalt be a witness for him before all men, concerning all that thou hast seen and heard.
16 Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.
And now, why delayest thou? Arise, be baptized, and be cleansed from thy sins, while thou invokest his name.
17 Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse,
And I returned and came hither to Jerusalem. And I prayed in the temple.
18 og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig.
And I saw him in a vision, when he said to me: Make haste, and get thee out of Jerusalem; for they will not receive thy testimony concerning me.
19 Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig,
And I said: My Lord, they well know that I have delivered up to prison, and have scourged in all synagogues, those who believed in thee.
20 og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel.
And when the blood of thy martyr Stephen was shed, I also was standing with them, and performed the pleasure of his slayers, and took charge of the garments of those that stoned him.
21 Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.
But he said to me: Depart; for I send thee afar, to preach to the Gentiles.
22 Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve!
And when they had heard Paul as far as this sentence, they raised their voice, and cried out: Away with such a man from the earth! for he ought not to live!
23 Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften,
And as they vociferated, and cast off their garments, and threw dust into the air,
24 bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.
the Chiliarch gave orders, to carry him into the castle: and he commanded, that he should be examined with stripes; that he might know, for what cause they cried out against him.
25 Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?
And as they were stretching him with ropes, Paul said to the centurion who stood over him: Is it lawful for you to scourge a man, who is a Roman, and not yet found guilty?
26 Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.
And when the centurion heard it, he went to the Chiliarch, and said to him: What doest thou? For this man is a Roman.
27 Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja.
And the Chiliarch came to him, and said to him: Tell me; Art thou a Roman? And he said to him: Yes.
28 Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den.
The Chiliarch replied and said to him: With much money I acquired Roman citizenship. Paul said to him: And I was born in it.
29 Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham.
And immediately they who were intending to scourge him, fled from him: and the Chiliarch was afraid, when he learned that he was a Roman, because he had stretched him for scourging.
30 Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem.
And the next day, he wished to know truly what the accusation was, which the Jews brought against him: and he unbound him, and commanded the chief priests, and the whole company of their head-men, to assemble; and he took Paul, and brought him down, and placed him among them.
