Apostlenes-gjerninge 22
1 Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar!
Brethren and fathers, hear the defence which I make to you.
2 Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da:
And when they heard that Hebrew he was speaking with them, the more they ceased; and he said to them,
3 Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag;
I am a man a Jihudoya; and I was born in Tarsos of Cilicia, but was brought up in this city at the feet of Gamaliel, and instructed perfectly in the law of our fathers. And I was zealous for Aloha, even as all of you are also.
4 jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner,
And this way I persecuted unto the death, while I bound and delivered to the house of the bound both men and women;
5 som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff.
as the chief of the priests can testify of me, and all the elders, that from them I received letters to go to the brethren who were in Darmsuk, that also them who were there I should bring to Urishlem bound, that they might be fined.
6 Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig,
And as I went, and began to approach Darmsuk in the dividing of the day, suddenly from heaven there shone upon me a great light,
7 og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?
and I fell upon the earth, and heard a voice, which said to me, Shaol, Shaol, why persecutest thou me?
8 Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
But I answered and said, Who art thou, my Lord? And he said to me, I am Jeshu Natsroya, whom thou persecutest!
9 De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke.
And the men who were with me saw the light, but the voice they understood not which spake with me.
10 Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre.
And I said, What shall I do, my Lord? And he said to me, Arise, go into Darmsuk, and there shall it be told thee of whatever it is commanded thee to do.
11 Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus.
And while I could not see because of the glory of that light, they who were with me took me by my hands, and I entered Darmsuk.
12 Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der,
And a man, one Hanania, righteous in the law, as the Jihudoyee who were there testified of him,
13 kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham.
came to me, and said to me, Shaol, my brother, open thine eyes. And in a moment my eyes were opened, and I beheld him.
14 Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn;
And he said to me, The God of our fathers hath appointed thee to know his will, and to see that Just One, and to hear the voice from his lips,
15 for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
that thou mayest be a witness to all men of all that thou hast seen and heard.
16 Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.
And now why delayest thou? Arise, baptize, and be washed from thy sins, while thou callest his Name.
17 Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse,
And being returned, I came hither to Urishlem. And I prayed in the temple.
18 og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig.
And I saw him in a vision, when he said to me, Hasten, and remove thee from Urishlem: for they will not receive thy testimony concerning me.
19 Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig,
And I said, My Lord, they know also how I delivered to the house of the bound, and smote in all the synagogues, those who have believed in thee.
20 og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel.
And when the blood of thy martyr Estephanos was shed, I also stood with them, and fulfilled the will of his murderers, and kept the garments of them who stoned him.
21 Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte.
And he said to me, Go: for I send thee far away to preach to the Gentiles.
22 Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve!
And when they had heard Paulos until this word, they lifted up their voice, and cried, Take from the earth one like this; for he ought not to live.
23 Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften,
And as they shouted and cast their garments and threw dust to the heaven,
24 bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.
the tribune commanded that he should be brought into the fortress, and commanded him to be questioned by scourging, that he might know for what cause they cried against him.
25 Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?
And as they exposed him with thongs, Paulos said to the centurion who stood near him, Is it allowed you to scourge a Roman man who is not condemned?
26 Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.
And when the centurion heard, he approached the tribune, and said to him, What doest thou? For this is a Roman man.
27 Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja.
And the tribune approached him, and said to him, Tell me, art thou a Roman? He said to him, Yes.
28 Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den.
The tribune answered, and said to him, I with much money purchased the Roman-right. Paulos said to him, But I was born in it.
29 Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham.
And immediately those who had sought to scourge him desisted from him; and the tribune feared when he learned that he was a Roman, because he had bound him.
30 Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem.
AND the day after he willed to know truly what was the accusation which the Jihudoyee brought against him. And he ordered him and commanded the great priests and all the synagogue of their rulers to come; and he took Paulos and brought (him) down, and stood him among them.
