Apostlenes-gjerninge 21
1 Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
When we had torn ourselves away and had set sail, we ran before the wind to Cos; the next day we came to Rhodes, and from there to Patara,
2 Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
where we found a ship crossing to Phoenicia, and went on board and set sail.
3 Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
After sighting Cyprus and leaving it on the left, we sailed to Syria, and put into Tyre, where the ship was to discharge her cargo.
4 Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
There we found the disciples and stayed a week with them. Speaking under the influence of the Spirit, they warned Paul not to set foot in Jerusalem.
5 Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
However, when we had come to the end of our visit, we went on our way, all the disciples with their wives and children escorting us out of the city. We knelt down on the beach, and prayed,
6 så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
and then said good-bye to one another; after which we went on board, and they returned home.
7 Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
After we had made the run from Tyre, we landed at Ptolemais, and exchanged greetings with the Brethren there, and spent a day with them.
8 Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
The next day we left, and reached Caesarea, where we went to the house of Philip, the Missionary, who was one of ‘the Seven,’ and stayed with him.
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
He had four unmarried daughters, who had the gift of prophecy.
10 Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
During our visit, which lasted several days, a Prophet, named Agabus, came down from Judea.
11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
He came to see us, and, taking Paul’s girdle, and binding his own feet and hands with it, said: “This is what the Holy Spirit says — ‘The man to whom this girdle belongs will be bound like this at Jerusalem by the Jews, and they will give him up to the Gentiles’.”
12 Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
When we heard that, we and the people of the place began to entreat Paul not to go up to Jerusalem.
13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
It was then that Paul made the reply: “Why are you weeping and breaking my heart like this? For my part, I am ready not only to be bound, but even to suffer death at Jerusalem for the Name of the Lord Jesus.”
14 Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
So, as he would not be persuaded, we said no more to him, only adding — “The Lord’s will be done.”
15 Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
At the end of our visit, we made our preparations, and started on our way up to Jerusalem.
16 og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
Some of the disciples from Caesarea went with us, and brought Mnason with them, a Cypriot disciple of long standing, with whom we were to stay.
17 Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
On our arrival at Jerusalem, the Brethren there gave us a hearty welcome;
18 Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
and the next day Paul went with us to see James, and all the Officers of the Church were present.
19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
After greeting them, Paul related in detail all that God had done among the Gentiles through his efforts;
20 Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
and, when they had heard it, they began praising God, and said to Paul: “You see, Brother, that the Jews who have become believers in Christ may be numbered by tens of thousands, and they are all naturally earnest in upholding the Jewish Law.
21 men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
Now they have heard it said about you, that you teach all Jews in foreign countries to forsake Moses, for you tell them not to circumcise their children or even to observe Jewish customs.
22 Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
Well now, as they are certain to hear of your arrival, do what we are going to suggest.
23 Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
We have four men here, who have of their own accord put themselves under a vow.
24 slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
Join these men, share their purification, and bear their expenses, so that they may shave their heads; and then all will see that there is no truth in what they have been told about you, but that, on the contrary, you yourself rule your life in obedience to the Jewish Law.
25 Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
As to the Gentiles who have become believers in Christ, we have sent our decision that they should avoid food offered to idols, and blood, and the flesh of strangled animals, and impurity.”
26 Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
On this, Paul joined the men, and the next day shared their purification, and went into the Temple, and gave notice of the expiration of the period of purification when the usual offering should have been made on behalf of each of them.
27 Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
But, just as the seven days were drawing to a close, the Jews from Roman Asia caught sight of Paul in the Temple, and caused great excitement among all the people present, by seizing Paul and shouting:
28 og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
“Men of Israel! help! This is the man who teaches every one everywhere against our People, our Law, and this Place; and, what is more, he has actually brought Greeks into the Temple and defiled this sacred place.”
29 For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
(For they had previously seen Trophimus the Ephesian in Paul’s company in the city, and were under the belief that Paul had taken him into the Temple.)
30 Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
The whole city was stirred, and the people quickly collected, seized Paul, and dragged him out of the Temple, when the doors were immediately shut.
31 Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
They were bent upon killing him, when it was reported to the Officer commanding the garrison, that all Jerusalem was in commotion.
32 Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
He instantly got together some officers and men, and charged down upon the crowd, who, when they saw the Commanding Officer and his men, stopped beating Paul.
33 Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
Then he went up to Paul, arrested him, ordered him to be doubly chained, and proceeded to inquire who he was, and what he had been doing.
34 Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
Some of the crowd said one thing, and some another; and, as he could get no definite reply on account of the uproar, he ordered Paul to be taken into the barracks.
35 Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
When Paul reached the steps, he was actually being carried by the soldiers, owing to the violence of the mob;
36 for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
for the people were following in a mass, shouting out: “Kill him!”
37 Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
Just as he was about to be taken into the Fort, Paul said to the Commanding Officer: “May I speak to you?” “Do you know Greek?” asked the Commanding Officer.
38 Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
“Are not you, then, the Egyptian who some time ago raised an insurrection and led the four thousand Bandits out into the Wilderness?”
39 Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
“No,” said Paul, “I am a Jew of Tarsus in Cilicia, a citizen of a city of some note; and I beg you to give me permission to speak to the people.”
40 Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
The Commanding Officer gave his permission, and Paul, standing on the steps, made signs with his hand to the people, and, when comparative silence had been obtained, he spoke to them in Hebrew, as follows:
