< Apostlenes-gjerninge 21 >
1 Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara.
ज़ैखन असां तैन करां च़ले जे त समुन्दरेरे सफर शुरू कियूं, त सिधे बत्तां कोस जज़ीरे मां आए, ते होरसां अस रूदुस मां पुज़े, ते फिरी तैट्ठां पतरा जज़ीरे मां च़ले जे।
2 Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted.
ते अक ज़िहाज़ फीनीके इलाके जो गांतू मैल्लू, त असां तैस पुड़ च़ेढ़तां सफर शुरू कियूं।
3 Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning.
ज़ैखन इश्शी नज़र साइप्रस जज़ीरे पुड़ पेई, त अस तैस बांए हथ्थे ओसैलतां सीरिया इलाके जो च़ले जे, सूर नगरे मां ओस्से, किजोकि इश्शे ज़िहाज़े तैड़ी किछ बोझ उसालनो थियो।
4 Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem.
तैड़ी असन चेले मैल्ले ते तैन कां असां सत दिहाड़े राए। तैनेईं पवित्र आत्मारे ज़ोने मुताबिक पौलुसे यरूशलेम नगरे मां गानेरे लेइ ठाको।
5 Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad;
सत दिहैड़ना बाद कुआन्शां मट्ठन समेत नगरेरे बेइर तगर साथी आए, ते समुन्दरेरे बन्ने पुज़तां असेईं ज़ैधू केरे भारे बिश्तां प्रार्थना की।
6 så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt.
फिरी असां तैन करां अलग भोए त ज़िहाज़े मां च़ेढ़तां च़ले जे, ते तैना भी अपने-अपने घरजो च़ले जे।
7 Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem.
ज़ैखन असां सूर नगरे मरां सफर पूरू केरतां पतुलिमयिस मां पुज़े, ते विश्वासी ढ्लान जो नमस्कार केरतां तैन सेइं साथी अक दिहाड़ी राए।
8 Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham.
ते होरसां असां तैट्ठां च़ेलतां कैसरिया नगरे मां आए, ते फिलिप्पुस खुशखबरी प्रचार केरनेबालेरे घरे जे ते तैड़ी राए, ज़ै सत्तन मरां अक थियो।
9 Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave.
तैसेरी च़ेव्रे कुवैरी कुइयां थी, ते तैना भविष्यिवाणी केरती थी।
10 Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea;
ज़ैखन अस तैड़ी काई दिहाड़े राए, त तैड़ी अक नबी थियो, ज़ेसेरू नवं अगबुस थियूं, तै यहूदिया इलाकेरां ओरो थियो।
11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender.
तैनी असन कां एइतां पौलुसेरे मज़े सेइं अपने हथ पाव बंधे ते ज़ोने लगो, “पवित्र आत्मा इन ज़ोतीए कि ज़ैस मैनेरू इन मज़ आए, तैस यरूशलेम नगरेरे यहूदी इसेरे ज़ेरे बंधेले, ते गैर कौमां केरे लोकां केरे हवाले केरेले।”
12 Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem.
ज़ैखन असेईं एना गल्लां शुनी, त असेईं ते होरि लोकेईं पौलुसे कां मिनत की, कि यरूशलेम नगरे मां न गेइयां।
13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn.
पन पौलुसे जुवाब दित्तो, “तुस एन कुन केरने लोरेथ? तुस किजो लेरां देइ-देइ मेरो दिल ट्लोड़ने लोरेथ? अवं यरूशलेम नगरे मां प्रभु यीशु मसीहेरे नंव्वे सेइं सिर्फ बेंधोनेरे लेइ नईं बल्के मरनेरे लेइ भी तियार आईं।”
14 Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!
ज़ैखन तैनी न मन्नू त असां च़ुप राए, “कि प्रभुएरी मर्ज़ी पूरी भोए।”
15 Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem,
किछ दिहाड़ना बाद असां सफरेरी तियारी केरने लगे, ते फिरी असां यरूशलेम नगरे जो च़ले जे।
16 og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos.
कैसरिया नगरेरे किछ चेले असन सेइं साथी च़ले, ते असेईं मनासोन नंव्वेरो साइप्रसेरो अक पुरानो चेलो साथी आनो कि अस तैसेरे घरे रहम।
17 Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.
ते ज़ैखन असां यरूशलेम नगरे मां पुज़े, त इश्शे विश्वासी ढ्ला बड़े खुशी सेइं असन सेइं मिलने आए।
18 Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit.
होरसां असां पौलुसे साथी नेइतां याकूबे सेइं मिलने जे, तैड़ी सब बुज़ुर्ग अकोट्ठे भोरे थिये।
19 Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet.
तैखन तैनी नमस्कार केरतां, ज़ैना-ज़ैना कम्मां परमेशरे तैसेरी सेवारे ज़िरिये सेइं गैर कौमन मां कियोरां थी, अक-अक केरतां सब ज़ोआं।
20 Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven;
तैनेईं इन शुन्तां परमेशरेरी तारीफ़ की, ते फिरी पौलुसे सेइं ज़ोने लगे, “हे ढ्ला तू ज़ानतस, कि यहूदन मरां हज़ारेईं लोकेईं विश्वास कियोरोए, ते तैना सब मूसेरे कानूने पुड़ अमल केरने मां मघनन्।
21 men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker.
ते तैन तेरे बारे शिखालेरू कि तू गैर कौमन मां रानेबाले सारे यहूदन ए शिक्षा देंतो ओरोस, कि मूसा नेबेरे कानूनेरे शारने, ते अपने मट्ठां केरो खतनो न केरा, ते न यहूदी केरे रीतन पुड़ न च़ला।
22 Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet.
त फिरी कुन कियूं गाए? लोकेईं ज़रूर शुनेले कि इड़ी ओरोस।
23 Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig;
एल्हेरेलेइ ज़ैन अस तीं सेइं ज़ोतम, तैन केर। इश्शे इड़ी च़ेव्रे मैन्हु आन ज़ैनेईं मिनत मगोरीए।
24 slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven.
तू तैन एप्पू सेइं साथी ने ते तैन सेइं मिलतां अपनो आप शुद्ध केर, ते तैन केरो खर्च़ो भी दे, ताके तैना अपनो दोग्गेरी टिंड बनान। तैखन सेब्भन पतो लगनोए कि ज़ैना गल्लां तेरे खलाफ फैलेवरिन, तैन केरि कोई बुनीयाद नईं, ते तू एप्पू भी सच़्च़े दिले सेइं मूसेरे कानूने पुड़ अमल केरतस।
25 Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor.
ते ज़ैड़ी तगर तैन गैर कौमां केरो सवाले, कि ज़ैनेईं विश्वास कियोरोए, तैन केरे बारे मां असेईं पेइले फैसलो केरतां लिखतां भेज़ू, कि तैना मूरतन कां बलिदान कियेरू मास ते खूने करां ते गलचैटी देइतां मारोरे जानवरां केरे मासे करां परहेज़ केरन, ते बदमाशी न केरन।
26 Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem.
होरसां पौलुसे तैना मैन्हु साथी ने, ते तैन सेइं साथी अपने आपे शुद्ध केरतां मन्दरे मां जेव, ते खबर दित्ती कि तैन केरे शुद्ध भोनेरे बाद च़ढ़तल च़ाढ़नेरे दिहाड़े केइस पूरे भोनेन।”
27 Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham
ज़ैखन शुद्ध भोनेरे सत दिहाड़े पूरे भोनेबाले थिये, त आसिया इलाकेरे यहूदेईं पौलुस मन्दरे मां लाव त लोक भड़काए, ते तैस ट्लेइतां चिन्डां मारने लगे।
28 og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.
“हे इस्राएली लोकव इश्शी मद्दत केरा, ईए तै मैनूए, ज़ै हर ठैरी लोकन इश्शे कानूनेरे खलाफ ते मन्दरेरे खलाफ शिक्षा देंतो रहते, ते एनी एसेरां अलावा गैर कौमां केरे लोक इश्शे मन्दरे मां एन्तां तै पवित्र ठार अपवित्र कराते।”
29 For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet.
तैनेईं एन एल्हेरेलेइ ज़ोवं कि तैनेईं पौलुस इफिसुस नगरेरे रानेबाले त्रुफिमुस सेइं साथी लाहोरो थियो, ते समझ़ते थिये कि पौलुसे तै ज़रूरी मन्दरे मां नीयोरो भोनोए।
30 Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket.
तैखन सारे नगर मां हलचल मेच़ि जेई, ते मैन्हु देवड़तां जम्हां भोए, ते पौलुस ट्लेइतां मन्दरे मरां घसीटतां बेइर आनो, ते लूशी दारां बंद कियां।
31 Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre.
ज़ैखन तैना तैस मारनेरी कोशिश केरने लवरे थिये, त फौजी टोलरे सरदारे कां खबर पुज़ी, कि बड़े लोकेईं यरूशलेम नगरे मां खलबली मच़ोरीए।
32 Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus.
तैखन तैना सिपेहिन ते सूबेदारन एन्तां तैन कांजो दौड़ो, ते तैनेईं फौजी टोलरे सरदारे ते सिपाही लेइतां पौलुस मारनो कुटनो बंद कियो।
33 Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort.
फौजी टोलरे सरदारे नेड़े गेइतां पौलुस अपने कब्ज़े मां कियो, ते तैस दूई शांगलेइं सेइं बंधनेरो हुक्म दित्तो, ते फिरी तैनी पुच़्छ़ू, “ए मैन्हु कौने ते एनी कुन कियेरू आए?”
34 Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen.
तैस भीड़ी मां किछ लोक चिन्डां मारते थिये, ते एत्री शौर मच़ौरी थी, कि तैस पूरो पतो न लगो ते तैनी हुक्म दित्तो, कि पौलुसे किल्लै मां पुज़ाथ।
35 Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen;
ज़ैखन पौलुस सिपाहीयेइं पेवड़न उबरो च़लेवरो थियो, त लोकां केरे वजाई सेइं सिपाहीयेइं पौलुस उबरो छ़ुइतां नेव।
36 for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham!
सारे लोक ज़ैना पौलुसे पत्ती पेवरे थिये, तैना चिन्डां मारते थिये, “एस मार।”
37 Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk?
पौलुसे सिपाही किल्लै मां पुज़ाने बाले थिये, त तैनी फौजी टोलरे सरदारे सेइं ज़ोवं, “कुन मीं अज़ाज़ते कि अवं तीं सेइं किछ ज़ोईं?” ते तैनी पुच़्छ़ू, “तू यूनानी भाषा ज़ानतस?”
38 Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen?
कुन तू तै मिस्र मुलखेरो रानेबालो नईं, ज़ैनी किछ च़िरे पेइले सरकारारी खलाफत कियोरी थी, ते 4000 मैनन् ज़ैन कां हथियार थिये तैना जंगले मां नीयोरे थिये?
39 Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket!
पौलुसे ज़ोवं, “अवं त यहूदी आईं, ते तरसुस नगरेरो राने बालोईं, ज़ैन किलिकिया इलाकेरू मुशूर नगर, अवं तीं कां मिनत केरताईं मीं लोकन सेइं गल केरने दे।”
40 Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa:
ज़ैखन तैनी अज़ाज़त दित्ती, त पौलुस पेवड़न पुड़ खड़ो भोइतां लोकन जो हथ्थे सेइं इशारो कमाव कि च़ुप रान। ते ज़ैखन तैनेईं च़ुप कमाई त पौलुसे इब्रानी भाषाई मां ज़ोनू शुरू कमाव: