Apostlenes-gjerninge 20

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

Biyoko bu bimanisa, Polo wutumisa minlonguki, wuba kindisa, wubavana mboti bosi wuyenda ku Maseduani.

2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

Wusabuka bizunga bina, wukindisa mikhuikizi mu malongi mawombo, bosi wuyenda ku Ngelese.

3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

Zingonda zitatu kakadila kuna. Thangu Polo kabaka lukanu lu kuendila ku Sili mu masuwa, Bayuda banyendila manenga, diawu kabakila lukanu luvutukila mu nzila yi Maseduani.

4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

Batu baba bayenda yandi nzila yimosi: Sopatele muisi Belemuana Pilusi, Asitaleke ayi Sekundusi basi Tesalonika, Ngayusi muisi Delebe; Timote, Titsike ayi Tolofime basi Azi.

5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

Bawu batuama ku ntuala, batuvingidila ku Tolowasi.

6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

Nyengo wu mampa momo ka mafunanga ko bu wuvioka, tukuma mu masuwaku Filipi. Bilumbu bitanu tusabukila nlangu bosi tuyiza babata ku Tolowasi; bilumbu bisambanu tuzingila kuna.

7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

Mu lumbu kitheti kilanda lumbu ki saba, tukutakana mu diambu di bukunamapha. Polo wulonga batu bobo bakutakana vana. Sumbu kaba mayindu ma kuenda mu lumbu kilanda, diawu kalongila nate mu midi miphipa.

8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

Minda miwombo miba muna vinga kioki tukutikinina kuna banga.

9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

Ditoko dimosi, dizina diandi Ewutiku wukadila va nela, sumbu Polo kalongila ngolo, meso ma tulu mambuila, wusangumuka bua ku ntototona ku yilu banga kintatu. Mu thangu bannanguna, bammona wufua.

10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

Polo bu kakuluka, wufukama, wunsimba mu mioko miandi; wutuba: —Bikanu kueno mona boma, widi kuandi moyo!

11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

Wukuma diaka ku yilu banga; wubukuna dipha wudia. Wubuela longadiaka nate mu nsuka, bosi, wuyenda.

12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

Banata muana ditoko wumoyo ayi bawu boso bakindusu buwombo.

13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

Beto bu tutuama ku ntuala, tukuma mu masuwa momo matunata ku Asosi; kuna tufueti vitudila Polo, buawu bobo bubela luzolo luandi. Bila wubaka lukanu lukuendila kuna dimalu.

14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

Bu kayiza kutubata, bosi tukuma mu masuwa, tuyenda ku Mitilene.

15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

Mu lumbu kilanda tubotuka kuna, tuyenda tula ku ndambu Kio. Mu lumbu kinzole, tutula ku Samosi. Lumbu kimvimba ki buela vioka bosi tutula ku Milete.

16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

Bila Polo wumanga kuandi telama ku Efeso mu diambu wumanga viokisa thangu ku Azi; bila wuzola tula ku Yelusalemi enati baka bubela mu lumbu ki nyengo wu Pantekoti.

17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

Buna tutula ku Milete, Polo wufidisa thumu kuidi bakulutu ba dibundu di Efeso muingi biza ndengana.

18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

Buna batula, ku kaba, wuba kamba: —Beno luzebi mboti buevi ndivuandidi yeno tona lumbu kitheti kiokinditula ku Azi.

19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

Ndisadidi Pfumu mu kukikulula buwombo, mu matsuela mu meso ayi mu zithotolo ziozi ndimona kuidi Bayuda bu baba ku ndekilanga mintambu.

20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

Muaki beno luzebi ti ndisia ku lusuekila ko mambu momo madi mfunu kuidi beno. Ndilulonga va nyalu-nguba ayi mu zinzo zieno.

21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

Ndikamba kadika thangu Bayuda ayi basi Ngelese ti babalula mavanga ayi bawilukila Yesu, Pfumu eto.

22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

Buabu ndiedi ku Yelusalemi. Buawu bobo bulembo thuminapheve Yinlongo, vayi ndisi zaba ko mambu mbi ndikuenda buani kuna.

23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

Vayi nzebi ti pheve Yinlongo yiba ku ndubulanga mu kadikadivula ti nloko ayi ziphasi bikuphingila.

24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

Vayi minu ndembo moni luzingu luama luidi kima kiphamba. Vayi ndilembo tombi mu tula ku tsuka yi thinu yi ndilembo zawula ayi manisa kisalu kioki Pfumu kaphana kioki kisamuna Nsamu Wumboti wu nlemvo wu Nzambi.

25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

Buabu nzebi bumboti ti lulendi buela kumbona ko beno boso bobondilongidi Nsamu wumboti wu Kipfumu ki Nzambi.

26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

Diawu ndilu kambidi buabu ti: kadi bila ndisi ko mu menga ma batu boso.

27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

Bila ndisi manga ku lukamba ko makani moso ma Nzambi.

28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

Lukikeba bumboti ayi lukeba bumboti nkangu wu mamemi moso momopheve Yinlongo kalubiekila minsungi. Lukebanga bumboti Dibundu di Nzambidiodi kakudila mu menga mandi.

29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

Nzebi kuama ti minu kuenda, memvu ma tsisi mela kota va khatitsikꞌeno, malendi mona ko nkangu kiadi.

30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

Batu bankaka bela totukila mu beno, bela telama mu longa mambu ma luvunu mu diambu di tuta minlonguki kuidi bawu.

31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

Diawu luzibula meso! Lutebuka moyo ti, mu mimvu mintatu, builu ayi muini, ndibedi lubulanga kadika mutu ayi matsuela mama mu meso.

32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

Buabu ndieka lutambika mu mioko mi Nzambi ayi mu mambu mandi manlemvo andi, mawu mabeki lulendo lu kulukindisila ayi lu kuluvanina kiuka va kimosi ayi banlongo boso.

33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

Ndisia tomba phalata ko, nolo, voti minledi mi mutu ko.

34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

Beno veka luzebi ti mioko miama misala kisalu mu diambundibaka bima biobi ndiba tsatu ayi biobi bi bobo baba yama.

35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

Ndilumonisa mu mambu moso, mu salanga phila yoyi; buawu tufueti sadisila batu balebakana ayi buawu tulenda tebukila mambu matuba Pfumu Yesu ti: “Khini yidi mu vana yiviokidi yoyi yidi mu tambula!”

36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

Polo bu kamanisa yoluka, wufukama va kimosi ayi bawu boso ayi wusambila.

37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

Baboso badila, bosi bambumbakana bu bamfifa besi.

38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

Bamona kiadi kiwombo bu bawa ti balendi buela kummona ko. Bosi bayenda kumvekisa nate ku masuwa.